Norge

Mener nye overvåkingstiltak er i strid med Grunnloven

Er de nye overvåkingsmetodene til politiet og PST i strid med Norges grunnlov? Ja, mener jusprofessorer og advokater. Neida, mener Regjeringen.

Regjeringen vil ha store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder 8. juni skal Stortinget behandle lovforslaget som åpner opp for flere nye og utvidede overvåkingstiltak politiet og PST kan benytte. Foto: Falch, Knut / SCANPIX

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Nå må du følge med, for dette er ikke så lett. I Norges grunnlov står det følgende:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet

Regjeringen vil hastore utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Lovforslaget skal behandles i Stortinget i juni.

Nå skal politiet kunne lese det som skrives på tastaturet til en datamaskin eller en telefon. Det gis grønt lys for romavlytting for å avverge straffbare forhold.

Romavlytting regnes som et av de aller mest inngripende virkemidlene norsk politi kan bruke.

  • Onsdag skrev Aftenposten om politiets nye overvåkingshverdag. Om du ikke fikk med deg saken, kan du lese den her.

I strid med Grunnloven?

Spørsmålet blir dermed: Når man bruker de nye overvåkingsmetodene i private hjem for å avverge og forebygge kriminalitet, altså før det foreligger noen mistanke, er det da i strid med Grunnloven?

Ja, mener jusprofessorer og advokater. Nei, mener Regjeringen.

Kan for eksempel det å overvåke noens tasting på en PC uten at det er kommunisert og romavlytting sidestilles med å ta seg inn i det private rom?

Her er politiets overvåkingsmetoder:

Wessel-Aas: Skiller en rettsstat fra en politistat

– Denne grunnleggende skranken i Grunnloven har vært en påle i vår rettsorden for å sikre oss mot at myndighetene mer eller mindre vilkårlig kan trenge inn i folks innerste private liv når det ikke foreligger mistanke om straffbar handling. Det er det prinsipielle som skiller en rettsstat fra en politistat, sier advokat Jon Wessel-Aas.

Han er styreleder i den norsk avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon (ICJ-Norge) og medlem i Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern.

Advokat Jon Wessel-Aas, styreleder i den norsk avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon (ICJ-Norge) og medlem i Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

– Det Regjeringen nå foreslår, og som Stortinget godtar hvis de imøtekommer forslaget, er å fjerne denne skranken fullstendig, mener han.

Staten mener enkelt forklart at Grunnlovens formulering "kriminelle tilfeller" ikke trenger å forstås som at det har skjedd noe kriminelt, men at det også gjelder kriminalitetsbekjempelse mer generelt.

– Det betyr at enhver handling fra politiet som kan sies å forebygge fremtidig kriminalitet, vil anses som kriminelle tilfeller, sier Wessel-Aas.

– Ved den lille øvelsen har Regjeringen åpnet for datahacking og avlytting uten krav til mistanke. I neste omgang vil man kunne innføre romavlytting og videoovervåking av folks private hjem uten at det har skjedd noe kriminelt eller uten at man har tanker om noe kriminell virksomhet i det hele tatt, sier Wessel-Aas.

– Det er slik man ser på ting i en politistat, at man kan avlytte uten at det er skjedd noe kriminelt eller ikke påbegynt noe kriminelt, sier advokaten.

- Som premiss for alt myndighetene skal gjøre, ligger det at vi skal beskytte borgerne våre mot alvorlig kriminalitet. Samtidig er vi avhengig av at den beskyttelsen gjennomføres på en å effektiv og god måte som mulig, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) da han 11. mars presenterte lovforslaget til Regjeringen. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Mente alt i 2009 at forslaget var i strid med Grunnloven

Regjeringen vil gi politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tilgang til såkalt dataavlesing, altså hacking av datamaskiner for å lese alt som blir gjort og skrevet på datamaskinen. Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

I 2009 mente flertallet i Metodekontrollutvalget at politiets mulighet til hemmelig ransaking og romavlytting i forebyggende og avvergende øyemed er i strid med Grunnloven.

I lovforslaget som nå er lagt frem for Stortinget, mener Regjeringen at forslagene er forenlig med Grunnloven.

Erling Johannes Husabø, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, utredet grunnlovsspørsmålet på vegne av utvalget i 2009. I tillegg ble det hentet inn en vurdering fra jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo og universitetsstipendiat Marius Stub.

Begge vurderingene konkluderte med at flere av overvåkingsmetodene var i strid med Grunnloven. Flertallet i utvalget sluttet seg til dette.

Elden: Bærer et visst preg av at konklusjonen er bestilt før begrunnelsen

- At politiet skal komme inn i stuen og på soverommet ditt uten at det foreligger noen som helst mistanke om at du har gjort noe galt, strider mot min rettsoppfatning, sier forsvarsadvokat John Christian Elden, som også er vara på Stortinget for Høyre. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Forsvarsadvokat John Christian Elden satt i utvalget i 2009.

– Jeg noterer at det ikke er noen som har signert regjeringens utredning her, og at den bærer et visst preg av at konklusjonen er bestilt før begrunnelsen, sier han.

Han sier han er spent på om forståelsen vil stå seg overfor domstolene når de skal kontrollere grunnlovsholdbarheten av lovforslaget.

– At politiet skal komme inn i stuen og på soverommet ditt uten at det foreligger noen som helst mistanke om at du har gjort noe galt, strider mot min rettsoppfatning, sier Elden.

ICJ: Høy sannsynlighet for at Høyesterett konstaterer grunnlovsstrid

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) skrev i sin høringsuttalelse til lovforslaget at også de mente at avvergende og forebyggende tvangsmiddelbruk i private hjem er i strid med grunnloven.

«Disse vurderinger er like gyldige etter någjeldende Grunnloven § 102 annet ledd», skriver de.

«Det vil slik ICJ-Norge ser det være høy sannsynlighet for at Høyesterett konstaterer grunnlovsstrid dersom lovgiver ser bort fra disse konklusjoner gjennom å vedta de forslag som bygger på en avvikende forståelse av Grunnlovens regler om husransakelser i private hjem.»

De mener det er «uforsvarlig» om Stortinget basert på denne proposisjonen, tiltrer departementets "nytolkning” av Grunnloven.

*Aftenposten har brukt Jon Wessel-Aas som rådgiver i juridiske spørsmål.

Les mer om

  1. Regjeringen
  2. Grunnloven
  3. Stortinget
  4. PST
  5. Jon Wessel-Aas

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Slik blir politiets nye overvåkingshverdag

  2. NORGE
    Publisert:

    Anundsen om nye overvåkingsmetoder: På dette området skal man være ekstra påpasselig

  3. NORGE
    Publisert:

    Stortinget ber Regjeringen heve terskelen for når politiet skal overvåke - men forslaget får bred støtte

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Styrket kontroll av politiets metodebruk

  5. DEBATT
    Publisert:

    Dataavlesing vil gjøre hverdagen tryggere | Anders Anundsen

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Kan myndighetene nekte deg å bevege deg fritt? Vi har sett nærmere på lovverket.