Norge

Forsker: Derfor kan togstreiken bli langvarig

Lokførerstreiken handler ikke om lønn – men om posisjonen de vil beholde innen norsk jernbane, sier FAFO-ekspert til Aftenposten.

Streikevakter fra Lokmannsforbundet deler ut informasjon til passasjerer på Oslo S torsdag ettermiddag. Foto: Signe Dons

  • Jan Gunnar Furuly
    Journalist

Lokførerstreiken kommer samtidig som Samferdselsdepartementet ønsker å frislipp av konkurranse på det norske jernbanenettet.

Det påpeker forsker og dr.philos. Åsmund Arup Seip ved forskningsstiftelsen Fafo.

– Grunnlaget for konflikten handler ikke om lønn men om prinsipper rundt hvilken sosial og politisk posisjon lokomotivførerne vil ha innen jernbanedrift på norske spor, sier Arup Seip.

Han sier lokførerne utgjør en yrkesgruppe som kan føle de innhentes av en tid med mye internasjonalisering og konkurranseutsetting.

  • Hvorfor streiker lokførerne – og hvem blir rammet? Det får du svar på her.

Sammenligner med typografer og heismontører

Seip i Fafo sammenligner den sterke posisjon lokomotivførerne har hatt i styringen av norsk jernbanedrift med tilsvarende makt hos for eksempel typografer og heismontører.

– Norsk Lokomotivmannsforbund er et sterkt forbund, som tradisjonelt har hatt sterk kontroll med den statseide jernbanen. Nå kjemper de for å bevare dette, påpeker han.

Blant kravene til Norsk Lokomotivmannsforbund er at NSB og CargoNet forplikter seg til en nasjonal standard for utdanningsnivå for lokførere og tar dette inn i tariffavtalen med yrkesgruppen.

Lokførerne mener også NSB spekulerer i mer bruk av såkalt delte dagsverk, der de i praksis blir værende i 16 timer på vakt, og mer bruk av deltidsstillinger.

Og til sist krever de at de daglige sikkerhetskontrollene av togene fortsatt skal utføres av lokomotivførere, og ikke annet personell.

En del innstilte tog, men Oslo S torsdag under ettermiddagsrushet lignet mye på en vanlig dag. Foto: Signe Dons

Heller til at streiken blir langvarig

– Er denne konflikten så vanskelig skrudd sammen at den kan vare lenge?

– Dette er uten tvil ganske komplisert, og ut ifra kravenes utforming og hvor langt partene står fra hverandre, kan man lett se for seg at dette kan vare lenge, sier Arup Seip.

– Men dette avhenger veldig av opptrappingen videre. Hvis streiken blir for omfattende, slik at den lammer store deler av togtrafikken og liv og helse kommer i fare, vil nok myndighetene ganske raskt gripe inn og sette en stopper for dette, sier han.

Gir lokførernes prinsipper sterk støtte

Professor Eli Moen ved Handelshøyskolen BI sier at konflikten handler om viktige prinsipper for lokførerne.

– Det er for tiden et stort press mot arbeidstagere både når det gjelder lønn, arbeidsforhold og betingelser. Økende bruk av midlertidighet eller bruk av bemanningsbyråer er med på å svekke ansattes rettigheter, sier Moen.

– Det svekker også organisert arbeid. Forskning viser at arbeidsgivere bruker dette bevisst for å svekke ansattes forhandlingsmakt. Vi ser at dette sprer seg fra selskap til selskap og fra sektor til sektor og vil over tid svekke den norske modellen, sier hun.

– Må ikke være forsker for å se konsekvensene av 16 t dager

Moen mener at endringer i arbeidstidsbruken er uheldige for lokomotivførernes arbeidsforhold, og endringene i verste fall kan gå ut over helsen deres og passasjerenes sikkerhet.

– Man trenger ikke være forsker eller ekspert for å fastslå at folk som må gå 16 timers vakter kan få helseproblemer eller slite med oppmerksomheten. En oppmerksomhet som er så nødvendig når du fører et passasjertog, sier Moen.

NSBs konsernsjef Geir Isaksen Foto: Per Annar Holm

NSB-sjefen: Det er vi som må styre lokførerutdanningen

Konsernsjef Geir Isaksen i NSB konstaterer at utdanning av lokførere var det temaet som ble heftigst diskutert under meglingen.

– Både vi og lokførerne ønsker en tydelig, offentlig beskrivelse av beskrivelse av denne utdanningen. Men om vi aksepterte lokførernes løsning ville de ha styringsrett over utdanningen. Den må vi ha, som selskap, sier Isaken.

– Vi kan ikke akseptere at de vil kunne nedlegge veto mot endringer i utdanningen, sier han.

– Hvilken hilsen har du til passasjerene som nå blir rammet?

– Jeg beklager ulempene som streiken medfører, og håper at vi kan avslutte dette så fort som mulig. Men jeg må erkjenne at vi er to parter i denne saken, sier Isaksen.

  • Nå er det streik som skaper forsinkelser, men oftest er det signalfeil. Vet du egentlig hva det er?
  • Midt under lokførerstreiken sendte NSB ut melding om at 300 personer må gå i ledelse og administrasjon innenfor persontog.

Forklaringen som oppgis er at NSB skal stille sterkere når de skal konkurrere med andre selskap om å kjøre tog i Norge.

Derfor avvises kravene fra lokførerne

– Vi krever en nasjonal standard for norsk lokførerkunnskap. I dag finnes det ikke lenger noen slik nasjonal lovfestet standard, sier Grethe Thorsen, lokfører og forbundssekretær i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Ingvild Dahl Dørnes, kommunikasjonssjef i arbeidsgiverforeningen Spekter, sier at NSB og datterselskapet CargoNet blankt avviser å tariffeste lokførernes krav.

– Vi mener at ingenting av dette hører hjemme i tarifforhandlingene. Dersom NSB og CargoNet skulle ta inn kravene i avtalen med sine ansatte vil det innebære et klart handicap i fremtidig anbudskonkurranse, sier Dørnes.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Streik
  3. Vy
  4. Samferdselsdepartementet
  5. Tog
  6. EØS
  7. Togstreiken