Barna har gått til sengs, klokken har passert midnatt, men Munirah Yousef (38) skal ikke legge seg ennå. Imamens kone står på kjøkkenet. Siden det er ramadan, må det første morgenmåltidet forberedes.

Vanligvis, på en fredag i fastetiden, ville det vært fullt i Frogner-villaens førsteetasje på denne tiden av døgnet. Men akkurat fredagsbønnen den 14. juni 1985 foregår hjemme hos en av menighetens medlemmer på Holmlia.

Så smeller det

En 19 år gammel nynazist har sneket seg inn til villaen i Frognerveien, der Ahmadiyya-moskeen har holdt til i fem år. Da bomben går av, dundrer det over hele Frogner. Øyenvitner ser huset flytte på seg, trikkeskinner flytte seg. Ruter i bygårdene blir knust. Biter fra kjellerlemmen han har gjemt bomben under, slynges flere kvartaler unna.

Smellet er så kraftig at Munirah Yousef, imamens kone, mister hørselen. Så besvimer hun og faller om på kjøkkengulvet.

Imamen visste ingenting

Denne juninatten for 30 år siden er det et under at ingen liv går tapt. Bomben var plassert slik at det meste av sprengkraften slo utover. Likevel ble inventaret i hele kjelleren pulverisert, gulvet mellom kjeller og første etasje fikk store ødeleggelser. Et pakistansk ektepar med et lite barn, som akkurat var kommet på besøk, og en mann fra Sierra Leone, våknet av det voldsomme smellet. De hoppet ut av et vindu.

Like etter attentatet ankom Munirah Yousefs mann, moskeens imam, Kamal Yousuf. Han visste fortsatt ikke hva som hadde skjedd da han ble møtt av politi og naboer utenfor en mørklagt og avsperret moské. Imamen skulle bare hjem til kona og barna. For ikke å bli forstyrret under fredagsbønnen, var røret på fasttelefonen i huset på Holmlia blitt lagt av.

— Jeg forsto ikke hva som hadde skjedd. Men så fikk jeg vite at kona mi og barna var blitt sendt til sykehuset, så da dro jeg dit, sier Kamal Yousuf.

Bombeattentatet mot moskeen skjedde bare fire år etter Hadelandsdrapene da to menn ble drept av nynazister. Men moskeen hadde ikke mottatt trusler fra dette eller andre miljøer forut for den dramatiske natten.

VGs ekstrautgave 14. juni 1985.
Faksimile VG

— «Oss» og «dem»-retorikk hos unge30 år etter føler ahmaddiyya-muslimene føler seg mye mer utsatt, forteller de. Siden de i 2011 flyttet inn i ny moské tett inntil E6 på Furuset, har frivillige sørget for vakttjeneste døgnet rundt. Under byggingen ble moskeen rammet av hærverk flere ganger – ruter ble knust, vegger inne i bygningen ble tagget med David-stjerne og hakekors, og med skriften "Norge for norrmen".

— Vi vet ikke hvem som sto bak. Men trusler og trakassering kommer fra andre muslimske miljøer som mener at vi ikke er muslimer, sier Hamzah Ahmed Nordal-Rajpoot i moskeens ungdomsgruppe.

Ahmadiyya-muslimene ser ikke bare lyst på fremtiden, og da er det ikke bare forfølgelse av ahmadiyyaer de tenker på, men generell hets mot muslimer.

Da ahmadiyya-menigheten Bait-un-Nasr flyttet inn i ny moské på Furuset i 2011 satte de også opp en vaktbu. Herfra voktes moskeen døgnet rundt.
Dan P. Neegaard

— Det blir bare verre, sier Nordal-Rajpoot.De har fulgt med på Aftenpostens artikler om at stadig flere unge søker seg til bokstavtro tolkning av islam.

— De bokstavtro har for mye fokus på det ytre. Vi tar avstand fra dødsstraff, sier imam Shahid Mahmood Kahloon.

Nordal-Rajpoot mener at mye negativ fokus på islam og muslimer i mediene både fører til økt skepsis i samfunnet og radikalisering av unge muslimer som ikke føler seg akseptert.

— Det skaper en følelse av utenforskap hos unge, og dermed en «oss» og «dem»-retorikk, sier han.

Erklært ikke-muslimsk i 1974

Etter bombeangrepet var det ikke muslimske, men jødiske organisasjoner som sendte dem støtteerklæringer. Moskeen er ikke medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge. Ahmadiyyaer blir forfulgt i flere land, særlig i Pakistan.

Religionshistoriker Kari Vogt bekrefter motsetningene, men sier at det går litt i bølger hvorvidt spenningen får utløp i trakassering i Norge. Hun sier at det i Pakistan har vært relativt fritt frem for trakassering siden ahmadiyyaene ble erklært ikke-muslimske i 1974.

- De er ikke vel ansett, men ubehagelighetene varierer. Det var en bølge av trakassering for et par år siden, da en predikant i Pakistan oppfordret til angrep på ahmaddiyyaer. Detfikk konsekvenser også her, sier hun.

Ifølge Vogt er det på det rene at ahmadiyyaenes tro avviker fra andre muslimers.

Den første fredagsbønnen etter attentatet foregikk i friluft, ledet av imam Kamal Yousuf.
Thorberg, Erik

— Det er ulikheter i teologi. Hvorvidt andre muslimer burde anerkjenne dem, blir litt som å spørre om lutherske kristne burde anerkjenne pavens autoritet, sier hun.Vogt påpeker at fremveksten av IS, som er svært opptatt av rettroenhet, kan bidra til å øke ahmadiyyaenes utsatthet.

«Er noen drept?»

For 30 år siden var forstander Truls Noor Ahmad Bølstad, en av Norges første konvertitter til islam, våken hjemme på Slependen da en kollega ringte ham. Hun bodde i nabolaget.

— Det eneste jeg husker jeg tenkte, var: «Er noen drept? Er noen drept?»

Bølstad hadde en lang natt. Da alt var over, alle var i sikkerhet, og faren for ytterligere ødeleggelser var over, kunne han endelig dra hjem.

— Jeg satte meg i bilen. Så gråt jeg. Og ba.

Aftenposten har vært i kontakt med mannen bak bombeattentatet. Han har senere beklaget, og engasjert seg som aktiv antirasist. Han sier til Aftenposten at han ikke orker å snakke om idiotien han sto for 30 år siden.