Norge

Polititopp Einar Aas: – Fikk tips om «møkkete politimann». Det var Eirik Jensen.

Allerede i 2003 fikk Einar Aas tips fra sine mannskaper i Asker og Bærum om at det var en i Oslo som ikke fulgte boka. Ordene «møkkete politimann» ble også brukt.

Politiinspektør Einar H. Aas kom raskt i konflikt med Eirik Jensen da han overtok som sjef for avsnitt Organisert kriminalitet.
  • Per Annar Holm

Onsdag morgen inntok politiinspektør Einar H. Aas vitneboksen i Oslo tingrett for å fortelle hva Oslo politidistrikt hadde funnet av spor etter Eirik Jensen i egne datasystemer.

De to registrerte hverandre, men hilste ikke:

– Det var vel ikke naturlig med noe håndtrykk, sa Aas tørt i første pause.

Personkonflikt fra dag én

Aas gikk videre til politimesteren i Asker og Bærum med informasjonen, og ba om at tipset måtte deles med politimester Anstein Gjengedal i Oslo:

– Jeg vet ikke hva som skjedde med tipset videre, sa Aas.

Etter at Aas 1. februar 2009 ble satt inn som ny sjef for avsnitt for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, skar det seg raskt mellom politiinspektøren og Eirik Jensen.

– Siden 2010 finnes det ingen spor i våre datasystemer om kontakt mellom Jensen og Cappelen. Da har Jensen heller ikke hatt noen formell, tjenestelig relasjon med Cappelen, sa Aas.

  • Bakgrunn: Sjefen som fjernet Eirik Jensen fra jobben, forklarer seg i retten

– Drev med irregulær virksomhet

Etter at alle politilogger for aktivitet er sjekket siden 2010 røper Aas følgende konklusjon om «blomstermeldingene» fra Jensen til Cappelen:

– Tidsrom med høyt uttak av ressurser, og hvor Jensen ikke hadde noen formell rolle, faller i tid sammen med disse sms-ene. Dette er på siden av vår virksomhet, sa Aas, som mente at Jensen systematisk brøt de fleste regler om informantbehandling:

– At det er mer enn 1500 meldinger mellom Jensen og Cappelen uten at dette er gitt notoritet i form av flere tusen sider rapporter. Jeg fikk også skriftlig beskjed fra samtlige åtte førstebetjenter om at de ikke ønsket Jensen tilbake som leder på Spesielle operasjoner (SO). Spesielt de unge reagerte på å ha en sjef som brøt regelverket, sa Aas.

Ikke lenge etter kom det nye meldinger fra kriminelle om at en politimann i Oslo var «uren i travet». Igjen dukket navnet Eirik Jensen opp:

– Jeg kontaktet visepolitimester Hans Halvorsen for å spørre om hva vi skulle gjøre. Vi ble enige om å vente med å kontakte Spesialenheten, sa Aas.

Aas sa til Eirik Jensen at han hadde et «grusomt og fryktelig rennomé» i deler av norsk politi:

– Til min overraskelse tok Jensen dette med stor ro. Men fra Kripos, Stavanger og Sør-Trøndelag kom det bekymringsmeldinger, sa Aas.

Men politiinspektør Iver Stensrud, som hadde jobben som orgkrim-sjef før Aas, gikk god for Jensen. Det veide tungt for Einar Aas.

Aktor Guro G. Kleppe i samtale med politiinspektør Einar Aas i Oslo tingrett.

«Operasjon Banjul»

Det var klokken 10 om formiddagen 9. februar 2011 at Eirik Jensen samlet sine mannskaper før de skulle slå til i det som var gitt kodenavnet «Operasjon Banjul».

Et kvarter før alle på politiets avsnitt for «Spesielle operasjoner» skulle aksjonere mot prostitusjons- og heroinmarkedet, skrev Eirik Jensen til Gjermund Cappelen: «Det er meldt om fine arbeidsforhold».

Politiet hadde sett seg lei på at store mengder kokain og heroin ble smuglet inn av unge menn fra Vest-Afrika.

Noen timer senere var 33 personer pågrepet, blant dem en rekke prostituerte.

Den første meldingen denne morgenen går fra Jensen til Cappelen klokken 08.19:

«Hvordan går det?» spør Jensen

Cappelen svarer at han har tenkt å jobbe på huset i morgen.

Så, 15 minutter før briefing av mannskapene, skriver Jensen:

«Det passer bra. Det er meldt om fine arbeidsforhold».

SMS-er med blomsterspråk

Aktor Guro Glærum Kleppe mener dette er en melding til Cappelen om at kysten er klar.

Politiinspektør Aas vil ikke være like bombastisk:

– Jeg vil jo nødig synse, men jeg vet ikke hva denne meldingen betyr, sier 57-åringen, som har jobbet som spaner, hundefører og i Politiets overvåkingstjeneste før det ble krim på heltid i Asker og Bærum fra sommeren 2003.

Et annet eksempel er søndag 20. oktober 2013. Mens alle tilgjengelige politiressurser på org. krim. er opptatt med «Operasjon Sisu», i gjengmiljøet, og bistand til Hedmark politidistrikt i «Operasjon Lonely Rider» med å avverge et forestående ran, skriver Jensen til Cappelen klokken 15.07:

«OK, er i butikken. Ikke så mye å gjøre».

– Stort ressursuttak

Avsnitt Spesielle operasjoner, SO, ved Oslo politidistrikt teller 300 stillingshjemler, men i praksis er det snaut 270 på jobb.

Aktor Glærum Kleppe spør om bemanningen påsken 2011, og Aas svarer at det på SO var nede på et minimum med én til tre på jobb.

Høsten 2012 hadde SO hendene fulle med «Operasjon kongegull», etter at kongen av Ghana var blitt frastjålet sine regalier på Oslo Plaza, og våpenoppgjør i gjengmiljøet.

For å kvitte seg med Eirik Jensen på Spesielle operasjoner grep Einar Aas sjansen begjærlig da Jensen selv ba om en pause:

– Han fikk skrive sin egen stillingsbeskrivelse som spesialrådgiver i strategisk stab. Han skulle holde kontakt med sine gamle miljøer ikke minst på MC, men det var en uttrykkelig forutsetning at nå skulle alt skje etter boka, sa Aas.

Ett av de forholdene som kompliserte situasjonen var at Eirik Jensen i et par års tid ledet det topphemmelige «Nasjonale prosjektet».

Alle forhold rundt dette er behandlet bak lukkede dører, men det som er kjent er at Jensen mottok over en halv million kroner ekstra fra Oslo-politiet for sin innsats.

Les mer om

  1. Eirik Jensen-saken