- Juryordningen slik vi kjenner den i dag har utspilt sin rolle

Lederen i justiskomiteen på Stortinget mener den prinsipielle begrunnelsen for juryordningen ikke lenger holder.

I dag skriver Aftenposten at fagdommerene oftere enn tidligere setter juryens kjennelse til side. Høyre har lenge ønsket å avvikle juryordningen. Når flagger Hadia Tajik standpunkt på vegne av Ap. Dermed er det klart flertall på Stortinget for å endre loven.

Skal de alvorligste straffesakene avgjøres av juryer eller av legdommere i en meddomsrett? Arbeiderpartiet og Høyre er enige, men ettersom regjeringspartner FrP er uenig, vil ordningen overleve nok en stortingsperiode.

Les også:

— Bærer ikke

— Juryordningen slik vi kjenner den i dag har utspilt sin rolle. Den prinsipielle begrunnelsen for juryordningen bærer ikke når man ser hvordan den slår ut i praksis, sier Tajik, lederen i justiskomiteen på Stortinget.Hun legger avgjørende vekt på at det i jurysaker knapt gis begrunnelse for hvorfor tiltalte er funnet skyldig.

— Juryen avgjør i alvorlige straffesaker om tiltalte er skyldig, uten å måtte gi noen begrunnelse. Det gir ingen mulighet for etterkontroll av deres vurdering. Når man ikke skal formulere en begrunnelse er det heller ingen garanti for at alle relevante forhold er vurdert. I saker som gjelder voldtekt og seksuallovbrudd kommer dette på spissen. Jeg er nok ikke alene om å undre meg over hvorfor mange voldtektssaker der tiltalte er dømt i tingretten ender med frifinnelse i lagmannsretten, der juryen avgjør skyldspørsmålet, sier Tajik.

Les også:

Les også

- Er det noen vits i å sitte der i fire uker som jurymedlem?

Flere tilsidesettelser

I dag skriver Aftenposten at fagdommerne oftere enn tidligere setter juryens kjennelse til side. Juryutvalgets utredning fra 2011 viser at det i perioden 2005–2010 ble satt til side i snitt 10 juryavgjørelser i året.

Tall Aftenposten har innhentet for senere år viser at det i 2011 og 2012 ble satt til side henholdsvis 19 og 23 juryavgjørelser.

I 2013 ble 12 avgjørelser satt til side, men i fjor var det også en markant nedgang i antall behandlede lagrettesaker (280) fra de foregående årene (339 og 317).

Vil ha meddomsrett

Tajik vil ikke over til et system der juristene avgjør saker alene. Hun vil erstatte juryen med en meddomsrett, der både fagdommere og legdommere sitter. Dette er den ordningen som oftest brukes i dag.

— I en demokratisk rettsstat har også lekdommere en rolle når viktige saker skal avgjøres. For Arbeiderpartiet har domstolenes folkelige forankring alltid vært viktig. Det kan man ivareta ved å erstatte juryen med en meddomsrett. At fagdommere og lekfolk dømmer sammen kan også styrke kvaliteten på dommene, ved at lekfolk bidrar med andre perspektiver enn jurister, og ved at fagdommerne sørger for en konsistent begrunnelse, sier Tajik.

Vil beholde

Også Høyre vil avvikle juryordningen, og nestleder i justiskomiteen Anders Werp (H) er glad for at Tajik toner flagg i debatten.

— FrP er kommet til en annen konklusjon enn oss, men i regjeringsplattformen er vi enige om at ordningen skal endres for å styrke rettssikkerheten. Jeg ser for meg at det sannsynlige startpunktet vil være at det lages en stortingsmelding om saken. Dette er et viktig og prinsipielt spørsmål som trenger bredest mulig politisk forankring.

- Så Høyre vil ikke danne allianse med Ap og trumfe gjennom et flertall i saken på egen hånd?

— Nei, Høyre og FrP er regjeringspartnere. Den respekten skal vi ha for hverandre, at vi finner frem til løsninger vi kan enes om. Men vi må ikke bruke så lang tid at hele stortingsperioden går uten at vi finner en konklusjon.

FrP, som gjennom Anders Anundsen har justisministerposten i Regjeringen, ønsker å beholde juryordningen.

Partiet ønsker imidlertid å endre en del prosessuelle regler knyttet til rettsbelæringen, rådslagningen, begrunnelsen og Høyesteretts mulighet til å overprøve skyldspørsmålet.