Mistillit til norsk barnevern i utlandet: – Norges anseelse kan bli rammet

– Større åpenhet vil minske frykten for barnevernet i enkelte miljøer, mener stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap).

Kari Henriksen (Ap) er bekymret for om Kowalski-saken kan føre til en ny omdreining i den internasjonale kritikken mot norsk barnevern.

For halvannen uke siden ble Sławomir Kowalski, polsk konsul i Norge, erklært uønsket i landet.

Mari Trommald er direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Hun ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt norsk barneverns omdømme i utlandet på nytt kan bli skadet av saken.

Den har fått svært mye oppmerksomhet i Polen, men også i internsjonale medier.

Norsk barnevern er tidligere blitt utskjelt i utlandet, ikke minst i Øst-Europa. Enkeltsaker der foreldre er fratatt omsorgen for sine barn, har fått stor publisitet og ført til demonstrasjoner i flere land. Også BBC har vist en kritisk dokumentar om norsk barnevern.

Les også

LES OGSÅ: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss.

– Større åpenhet vil minske frykten

Stortingsrepresentant Kari Henriksen er Aps talsperson i barnevernssaker. Hun er bekymret for at Kowalski-saken kan føre til en ny omdreining i den internasjonale kritikken mot norsk barnevern.

– Norges anseelse i utlandet kan bli rammet av mistilliten til barnevernet i enkelte utenlandske miljøer, sier hun.

Det har flere ganger vært demonstrasjoner, både i Norge og i andre land, etter at andre lands statsborgere er blitt fratatt barn. Dette bildet er fra en demostrasjon utenfor Stortinget i april 2016.

Henriksen mener det er viktig at myndighetene informerer godt om barnevernets rolle overfor andre land, men legger til at det alltid vil være konflikter rundt myndighetenes maktutøvelse i slike saker.

– Det er viktig at norsk barnevern bygger tillit, blant annet overfor minoriteter i befolkningen. Det har vi fokus på i vår barnevernsreform, sier Henriksen.

Tirsdag fremmet hun og fem andre Ap-representanter et forslag i Stortinget om endringer de mener kreves i barnevernet.

– Større åpenhet og et brukerperspektiv som lar både foreldre og barn bli hørt gjennom hele prosessen, vil bedre barnevernets omdømme og minske frykten i enkelte miljøer, sier hun.

– Selsom opplevelse

Henriksen er også visepresident i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

– Det var en selsom opplevelse å høre et av foredragene fra den polske stiftelsen Pantarey på OSSEs menneskerettighetsseminar i fjor høst, sier hun.

– Det ble fremstilt som om den norske staten går inn i familiene, fratar barn sine foreldre og driver indoktrinering av barn, forteller hun.

– Å kritisere norsk barnevern er en viktig sak for denne og andre organisasjoner, sier hun også.

Les også

KOMMENTAR: «I Øst-Europa mener de Norge kidnapper barn. Det kan ikke bare avfeies», skriver Andreas Slettholm

«Må følge norske lover og regler»

Direktør Trommald i Bufdir skriver i en e-post at barn med innvandrerbakgrunn samlet sett ikke er overrepresentert når det gjelder omfang av omsorgstiltak i Norge.

Videre skriver hun at det er en myte at familier fra østeuropeiske land, som Polen, oftere blir fratatt barna sine av barnevernet.

Direktør i Bufdir, Mari Trommald.

Hun påpeker at Bufdir over lengre tid har arbeidet med å bedre tilliten til barnevernet i innvandrermiljøer.

Dette har vært gjort gjennom referansegrupper, dialogmøter, ved å bringe kunnskap og fakta til torgs og produsere informasjonsmateriell på forskjellige språk.

«Vi forstår at innvandrere i Norge kan ha et annet syn på staten og statens rolle enn personer som har vokst opp i en nordisk velferdsmodell. Samtidig er det slik at de som lever i Norge, må følge norske lover og regler», skriver hun.

«I Norge er det for eksempel forbudt ved lov å slå barn. Det er straffbart, og du kan havne i fengsel», skriver hun.