Norge

PST har økt overvåkningen av ikke-mistenkte personer

EOS-utvalget konkluderer med at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) økte overvåkingen i 2011, og særlig i saker hvor de ikke hadde konkret mistanke om noe kriminelt.

FS00021840.jpg Foto: Varfjell, Fredrik/Scanpix

  • Arild Færaas

Utvalget konkluderer med at kontrollen av tvangskontrollmetodene PST har brukt i 2011, ikke har gitt grunnlag for å kritisere tjenesten .

Men de nevner at de har sett tendenser til en økning i bruken av tvangsmidler — særlig i forebyggende saker.

«I deler av 2011 har PST benyttet metoder i forebyggende saker i større omfang enn noen gang siden tjenesten fikk hjemmel til dette i 2005, står det i rapporten»

PST har som eneste politimyndighet lov til å benytte skjulte tvangsmidler (for eksempel skjult kameraovervåking, romavlytting eller sporing) for å forebygge visse alvorlige kriminelle handlinger som for eksempel terrorisme.

Les også

- Soloterrorisme en stor utfordring for PST

Mens det vanlige politiet må ha «skjellig grunn til mistanke» eller «grunn til å tro» at noen skal begå en straffbar handling for å sette i gang skjulte tvangsmidler, har PST en lavere terskel. De kan i enkelte tilfeller bruke det «der det er grunn til å undersøke om noen forbereder de aktuelle straffbare handlingene».

Aftenposten.no har ikke fått innsyn av EOS-utvalget i hvor stor økningen er.

Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST, avviser til Aftenposten.no at den økende overvåkingen har med etterdønningene av 22.juli å gjøre.

— Det at vi har brukt mer tvangsmidler enn tidligere skyldes at trusselbildet har gjort det nødvendig i økende grad.

Selv om EOS-utvalget ikke direkte vil kritiserer økningen, viser de til at Stortingets forutsetning da PST fikk lov til å gjøre dette for sju år siden var at det skulle være et «avgrenset supplement og en sikkerhetsventil som kun skal brukes ved forebygging av de mest alvorlige straffbare handlingene».

Har du tips om saker om personvern/overvåking? Kontakt Aftenposten.no her

- Går rett vei

I årsmeldingen for 2011 er mye av gjennomgangstonene at de ikke har funnet så mye å kritisere hverken hos etterretnings-, overvåkings, eller sikkerhetstjenestene. Og generelt skriver de at «tjenestene er blitt mer rettssikkerhets- og personvernorienterte ved utøvelsen av sin virksomhet». Det står i motsetning til 2010 da utvalget blant annet avdekket at PST hadde drevet overvåking selv etter at tingretten sa nei.

— Det går rett vei, og de 15 årene utvalget har eksisteret har forandret på noe. Vi mener vi har hatt en viktig funksjon for å hindre at enkeltpersoner kommer i feil register og blir ulovlig overvåket, sier Eldbjørg Løwer, leder av utvalget til Aftenposten.no

Les også

PST får kritikk i ambassade-saken

Ulovlig kjellerbod-overvåking

Men PST som får mest oppmerksomhet i rapporten, får kritikk for at de overvåket kjellerboden til terrordømte Shawan Bujak uten lov. Han ble i januar dømt i Oslo tingrett, men har anket dommen videre til lagmannsretten.

Det skrev VG i oktober 2010 og utvalget ble da gjort kjent med saken. I rapporten skriver utvalget at det ikke er tvil om at kjellerboden er et privat sted, og at «personovervåkingen derfor var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov. Utvalget mener på denne bakgrunn at PST ikke skulle ha iverksatt tiltaket.».

Utvalget ble ikke orientert om overvåking

Mens PST mener at de overvåket gjenstander i kjellerboden, var altså ikke utvalget enig. De mente det var overvåking av den da terrormistenkte og eventuelt andre.

EOS-utvalget ble heller ikke orientert om denne overvåkingen.

— Utvalet forventer at PST på eget initiativ orienterer utvalget om alle former for inngripende metodebruke rsier utvalgsleder Eldbjørg Løwer i en pressemelding.

— PST gjorde sine vurderinger i denne konkrete saken, men jeg ser at utvalget er uenig med våre vurderinger i årsrapporten. Vi vil også understreke at EOS-utvalgets kontroll er et nyttig og viktig korrektiv til vår virksomhet, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken.

73 registreringer skulle vært slettet

Ifjor fikk PST kritikk for å ha registrert 15 personer på bakgrunn av religiøs eller politisk overbevisning - noe som ikke er lov. Til sammen slettet PST 40 personer fra sitt register etter påpekningene fra EØS-utvalget i 2010.

Nå har tallet økt til 73 personer som er slettet fra registeret, etter at utvalget mente at PST ikke burde ha dem liggende lagret. Inkludert i det tallet har ikke utvalget skrevet hvor mange av dem som de mente burde slettes fordi de var registrert på grunn av religiøs eller politisk overbevisning.

Les også

Stortingets kontrollutvalg: - Arne Treholt ble ulovlig overvåket

Men i rapporten skriver EOS-utvalget at de har satt i gang et prosjekt hvor de ser nærmere på registreringer knyttet til to utvalgte miljøer som PST «i forebyggende øyemed» følger med på opp mot forbudet.

EOS-utvalget vil komme med en særskilt melding til Stortinget i løpet av året

PST og E-tjenesten deler info

Heller ikke E-tjenesten får særlig betydelig kritikk fra EOS-utvalget. De sier de ikke har funnet noen brudd på forbudet mot spionering av norske borgere på norsk territoriet, eller funnet andre kritikkverdige forhold.

Men en problemstilling utvalget tar opp, handler om informasjonsutvekslingen mellom PST og E-tjenesten.

Les også

E-tjenesten vil ha tilgang til all politiinformasjon

Mens PST må ha rettslig godkjennelse for å bruke skjulte tvangsmidler mot personer, har E-tjenesten langt færre begrensinger når de opererer i utlandet. E-tjenesten har ifølge utvalget både rett og plikt til å sende PST informasjon som de er interessert.

«Dette innebærer at PST, gjennom E-tjenesten, kan få tilgang til metoder som den ikke hadde hatt anledning til å benytte overfor personer som reiser ut av Norge – for eksempel fordi metoden ikke er tillatt etter straffeprosessloven, eller fordi retten etter en helhetsvurdering kommer til at inngrepet vil være uforholdsmessig eller av andre grunner ikke bør tillates.», står det i rapporten.

Én klagesak førte til kritikk

EOS-utvalget har fått 29 klager, noe som er det høyeste siden 1997. I 2011 har bare én klage ført til kritikk.

Den handler om en sak hvor en klager var nektet sikkerhetsklarering av Forsvarsbygg, og så Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Ifølge utvalget var nektelsen grunnet i opplysninger om svært personlige forhold til klageren. Utvalget mener at i avslaget, som de ikke tar stilling til, hadde de vektlagte irrelevante opplysninger og mener at deler av Forsvarsbyggs avslag «var støtende».

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stortingsutvalg avslører etterretningsmetode rettet mot nordmenn som til nå har vært hemmelig

  2. POLITIKK

    «Jeg tror ikke vi skal komme dit at de skal ha hjemmel for å overvåke alle nordmenn som er på flyreise.»

  3. KOMMENTAR

    Ny form for overvåking

  4. NORGE

    PST ville kartlegge ekstremister og forebygge terror. Kontrollutvalg mener de brøt loven.

  5. NORGE

    EOS-utvalget: PST registrerte stortingsrepresentanter som var med i vennskapsgruppe

  6. NORGE

    Datatilsynet om E-tjenestens datainnsamling: – Et for stort inngrep mot norske borgeres personvern