Norge

På syttitallet fikk John Johansson kostholdsråd av doktor Ingvar Hjermann. - Har drukket skummet melk siden

For mer enn 40 år siden ga doktor Ingmar Hjermann kostråd til John Johansson. Kurven viser at rådene hadde dramatisk effekt. Foto: Espedal, Jan Tomas

Fem års forspang med sunt kosthold gir i gjennomsnitt ett å lengre levetid viser ny norsk studie.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Etter krigen fråtset nordmenn i fett, sukker og tobakk. Antall hjerteinfarkter for til værs, og Ingvar Hjermann ved Ullevål sykehus startet et forsøk med kostholdsveiledning. Nå viser Oslo-undersøkelsen at fem år med kostholdsråd får effekt livet ut.

Hadde høyt kolesterol som 40-åring

John Johansson (88) var en av dem som deltok i Oslo-undersøkelsen på 70-tallet fordi han hadde høyt kolesterol. Over 40 år senere møter han legen som fikk ham til å spise sunnere. Johansson er lett på foten, kvikk i hodet og er sikker på at kostholdsrådene har bidratt til lang levetid.

Det er Ingvar Hjermann også.

Doktor og deltager i studien har ikke møttes på 40 år. Doktor Hjermann snart 82 er godt fornøyd med Johansson som er 88 år og fremdeles rask og kvikk. Foto: Espedal, Jan Tomas

— Å spise mindre mettet fett fikk god effekt på blodårene, og antall hjerteinfarkt falt dramatisk i denne gruppen, sier Ingvar Hjermann.

Hva med saltet?

Les også

Vet du egentlig hvor mange teskjeer med salt myndighetene anbefaler deg å spise pr. dag?

Den siste studien basert på Oslo-undersøkelsene er nylig publiserti Journal of Internal Medicine. Forfatterne er Ingar Morten Holme, Kjetil Retterstøl, Kaare R . Norum og Ingvar Hjermann.

En av dem som fikk kostholdsråd i 1972, var Johan Johansson. Han ble kalt inn til Helserådet i Oslo.

— Jeg tok en blodprøve. Så ble jeg sendt til Ullevål sykehus der jeg ble fulgt opp i mange år, forteller Johansson.

80-åringene får dårligere behandling.

Les også

80-åringer bør hjerteopereres på linje med yngre. Det er ikke tilfelle i dag.

Mannen han fikk råd av, var Ingvar Hjermann. De to mennene har ikke sett hverandre på 40 år.Til tross for at de har passert 80-år, er de så aktive at det ikke var lett å finne tidspunkt som passet dem begge; Johansson var stadig på hytta, Hjermann på skitur eller kunstmuseum. Begge to sammen med hver sin kone.

Dramatisk økning i hjerteinfarkt

Bakgrunnen for Oslo-undersøkelsen var at det var en dramatisk økning i hjerteinfarkttilfeller 15–20 år etter krigen. Tilgangen på fett, sukker og tobakk økte.

Hjermann var ung lege og hadde ansvaret for overvåkingsposten for hjerteinfarkt.

— Mot slutten av 1960-årene rant det inn med hjerteinfarkter, og jeg tenkte at jeg måtte se hvordan vi kunne gjøre noe med dette. Jeg var rystet, og da WHO kalte denne økningen "den største epidemi den siviliserte verden har sett", tenkte vi på vår hjerteavdeling at det kan kanskje være mulig å forebygge eller i hvert fall utsette denne sykdommen til eldre alder.

Legene ved Ullevål sykehus bestemte seg for å se hvordan de kunne få en reduksjon, og Oslo kommune var villig til å bidra.

Alle menn i Oslo mellom 40 og 49 år ble bedt om å delta i undersøkelsen (se faktaboks). De måtte blant annet sykle på ergometersykkel.

Deltagerne ble målt mens de syklet. Foto: Aasen Birgitte

Over1200 mennbledelt inn i to grupper. Felles for dem var at de hadde høyt kolesterol. Den ene gruppen fikk råd om kosthold, den andre ikke.

Hustruene måtte med på laget

— Vi innkalte alle konene, de fylte opp auditoriet og fikk opplæring i kost og matlaging, forteller Hjermann.

— Kona var på Margarinfabrikken på kurs, skyter Johansson inn.

Legene forsto at konene måtte være med på laget, og innkalte dem til undervisning på Ullevål. Foto: Scanpix

Fem til seks og et halvt år senere så legene at nesten halvparten av førstegangs-hjerteinfarkter kunne forebygges hos 40-50 år gamle friske menn med relativt høyt kolesterol, de fleste også røykere.

— Resultatet i denne gruppen overgikk det vi har sett i medikamentforsøkene. Og de kostholdsanbefalingene vi brukte, var nesten helt identiske med dem som Statens ernæringsråd anbefaler i dag.

Effekten av kostholdsomlegging var så stor at da legene målte resultatene etter åtte år, måtte også mennene i kontrollgruppen få de samme rådene. Forskningen som nå er publisert viser at et forsprang på fem år med omlegging av kostenganeste ett helt år vunnet etter 40 år.

— Hos menn under 65 år er dødeligheten av hjerteinfarkt blitt redusert med nesten 80 prosent fra 1970-årene og frem til i dag. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye av denne nedgangen som skyldes bedre behandling. Kanskje halvparten skyldes bedre behandling og resten forebyggende tiltak, påpeker legen.

Mettet fett var fy fy

Det var Hjermann som rent personlig snakket med 600 menn og ga dem råd om mat sammenmed sine dietister. De 600 fikk beskjed om å redusere innholdet av mettet fett. De fikk dessuten beskjed om å spise mer fisk, grønnsaker, frukt ogbytte ut smør med vegetabilske oljer.De som var overvektige, fikk dessuten råd om å redusere vekten og å spise mindre sukker. De som røkte, fikk dessuten beskjed om å slutte.

40-åringene fikk beskjed om å kutt vekk mettet fett, og gå over til andre varianter. Foto: JAN TOMAS ESPEDAL

De fikk også beskjed om å redusere antall egg og bruke mer syltetøy.

— Vi la om kosten med en gang, sier Johansson.

Det er første gang forskere i hele verden har sett på så mange menn over en så lang periode med hensyn til hjerteinfarkt.

— Det vekker internasjonal interesse at de kostrådene som ble gitt i Osloundersøkelsen på 1970-tallet, ga livslang effekt på hjerte- og karsykdom og forlenget livet med nesten ett år. Det finnes veldig få studier på effekt på såkalte «harde endepunkter», så vi tror denne studien vil bli lagt merke til internasjonalt, sier Kjetil Retterstøl, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo.

- Er kostholdsrådene de samme i dag?

— Forbausende mye er likt, særlig når det gjelder mettet fett. Men den gang advarte man ikke mot sukker så tydelig som nå. Videre var det nok mer fokus på å spise generelt fettfattig før. Nå er det greit å spise mer fett, bare det ikke er den mettede typen.

- Kunne tilsvarende undersøkelse blitt gjort i dag, eller er dagens 40-åringer mindre tro mot autoriteter?

— Jeg tror ikke det. Oppmøteprosenten var ekstremt god, og nær 100 prosent av dem som ble inkludert, fullførte hele studien – som varte i fem år! Slik er det ikke nå lenger, sier Retterstøl.

I mer enn 40 år har Johansson fulgt legens råd om mat og drikke.

- Hvorfor gjorde du som legene sa?

— Jeg regnet jo med at de ga de riktige rådene, og jeg regnet med at jeg måtte gjøre det for å overleve, svarer 88-åringen.

— Og det kan vi trygt si at du gjør, repliserer Hjermann.

Les også

  1. Usunt kosthold koster oss 154 milliarder hvert år

  2. «Noen ganger er skoledagen lenger enn foreldres arbeidsdag»