Norge

Klomsæt frikjent

Tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell og hans to meddommere har frifunnet Sigurd Klomsæt. Oslo tingrett retter sterk kritikk mot politiets etterforskning.

Advokat Sigurd Klomsæt.
  • Håkon Letvik
    Håkon Letvik
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Påtalemyndigheten mente Klomsæt var ansvarlig for at bilder av Anders Behring Breivik ble publisert på flere nettaviser kort tid etter at hans sekretær hentet en CD med taushetsbelagt materiale på Politihuset i Oslo 3. februar i fjor.

Klomsæt ble torsdag frikjent etter en enstemmig dom i Oslo tingrett.

— Det er en riktig dom. Jeg er glad og lettet. Det har vært ett års helvete. Endelig er det noen som har lagt de faktiske forhold til grunn, sier Klomsæt.

Han kritiserer Advokatbevillingsnevnden og Oslo tingrett som ikke tidligere har villet høre på eller ta hensyn til de samme bevisene. -De forhold som er avdekket om Oslo-politiets håndtering av såkalte bevis i denne saken gjør meg skremt. Hvilke muligheter har egentlig folk til å vinne frem i kampen mot falske anklager i dette landet, spør Klomsæt, som selv engasjerte to av landets fremste eksperter på datasikkerhet for å hjelpe seg under rettssaken.

Sykemeldt

Dommen skulle egentlig vært lest opp i tingretten klokken 14 i dag, men Klomsæt er sykemeldt og har vært sykehusinnlagt på grunn av påkjenningene saken har medført. Det var derfor forsvareren, advokat Arvid Sjødin som hentet dommen klokken 14.30 i dag.

-Det er et stort tankekors at Oslo tingrett for en uke siden avsa en dom om at det var riktig av Advokatbevillingsnemnda å ta fra ham bevillingen og levebrødet. Idag er han frifunnet i straffesaken. Politiet har vært preget av tunnelsyn under etterforskningen og har ikke brydd seg om å etterforske det som kunne tale til Klomsæts fordel, sier advokat Arvid Sjødin.

Påtalemyndighetens påstand var en bot på 24.000 kroner og saksomkostninger på 50.000 kroner for grov uforstand i tjenesten som bistandsadvokat i 22. juli-saken.

Ikke bevist

Oslo tingrett peker på at det ikke er bevist at Klomsæt er ansvarlig for lekkasjen av straffesaksdokumentene. Kravet i straffesaker er at retten skal være "overbevist utover enhver rimelig tvil" for å finne noen skyldig. Tingretten kritiserer politiets etterforskning og peker særlig på tre forhold:

  1. Det er uklart hvordan påtalemyndigheten mener lekkasjen faktisk har skjedd, noe som er viktig både for den tiltalte og for retten å vite. -Ingen tekniske bevis viser at lekkasjen skal ha skjedd fra kontoret til Klomsæt. Antagelser eller gjetting er ikke tilstrekkelig, mener retten.
  2. Politiet har gitt ulike versjoner av hva som har skjedd med sikkerheten og bruken av datamaskinen til en av hovedetterforskerne i 22.juli-saken, politioverbetjent Ole Jørgen Hafredal. -Politiets datasikkerhet har vært for dårlig og opplysninger om sikkerheten har vært mangelfull, mener tingretten.
  3. Politiet har vært uvillig til og/eller prioritert ned, utsatt og helt unnlatt å følge opp krav om etterforskningsskritt som kunne tale i Sigurd Klomsæts favør. Asker og Bærum politidistrikt har lagt til grunn at alt de fikk vite fra Oslo politidistrikt var riktig, uten å sjekke opplysningene. -Det har senere vist seg, jfr. pkt 2, at dette burde vært kontrollert, skriver tingretten.

"Troens skråsikkerhet"

Oslo tingrett oppsummerer sin vurdering av politiets etterforskning slik; -Alt i alt synes politiet å ha trodd så intenst på at de hadde rett i sin egen oppfatning av fakta, at det i denne saken kan virke som om oppfatningen mer er basert på det som tidvis må kunne betegnes som "troens skråsikkerhet" og ikke som et resultat av objektiv innhenting av og aktiv søking etter bevismidler uaktet om disse var i disfavør eller favør av mistenkte Klomsæt. Billedlig talt kan det synes som om denne sterke tro kan ha kastet skygger over og svekket viljen til en mer faktabasert, nøktern, uavhengig og rask innhenting av beviser i saken. Dette er uheldig og heller ikke i samsvar med lovens intensjon, mener tingretten.

Den viktige CD-en med 5400 A4-sider med dokumenter og med mer enn 750 bilder ble hentet av Klomsæts sekretær klokken 13.55 den 3. februar i fjor. Klokken 16.45 ble det første bildet av Anders Behring Breivik etter arrestasjonen på Utøya publisert på NRKs nettside. I timene som fulgte ble bildet også publisert på nettsidene til Dagbladet, VG, Aftenposten, ABC Nyheter og Adresseavisen.

Benekter lekkasje

Sigurd Klomsæt og de ansatte på hans advokatkontor har under etterforskningen og under straffesaken benektet at de hadde noe med lekkasjen å gjøre. Advokatkontorets inntekter har gått kraftig ned, og kontoret drives nå med tap. -Vi lever av oppsparte midler, forklarte Klomsæt under rettssaken sist uke. To av de ansatte har fortsatt status som mistenkte over ett år etterpå. -Det er en stor påkjenning, sa en av sekretærene som vitne.

Les også

Klomsæt tapte mot Staten - får ikke tilbake advokatbevillingen

Politiet hadde på forhånd merket tre av de mer enn 750 bildene på CD-en med et usynlig vannmerke, et femsifret tall, unikt for hver av de 171 bistandsadvokatene. På to bilder av Anders Behring Breivik fant politiet denne ettermiddagen tallet 21303, som var det tall Klomsæt ble tildelt da politiet la ”fellen”.

Mistet oppdraget som bistandsadvokat

Oslo-politiet ba Oslo tingrett om å tilbakekalle Klomsæt oppdrag som bistandsadvokat for en 16 år gammel gutt som overlevde på Utøya. Både tingsretten og lagmannsretten tilbakekalte oppdraget, mens Høyesterett avviste å behandle saken. Både tingrett og lagmannsrett la vekt på rapporten og forklaringen til politioverbetjent Ole Jørgen Hafredal om at det ikke var mulig for andre å endre på det digitale vannmerket. Under straffesaken sist uke sa han at denne forklaringen ikke var riktig, fordi det likevel var mulig for andre å endre vannmerket. Årsaken var at politiet hadde brukt en gratisversjon av dataprogrammet Digimarc fremfor å kjøpe en fullversjon til 49 amerikanske dollar.-Denne feilaktige forklaringen er lagt til grunn av tingrett og lagmannsnrett og har kostet meg advokatbevillingen og levebrødet mitt, utbrøt Sigurd Klomsæt, som krevde og fikk protokollert politimannens endrede forklaring.

Anklaget for grov uforstand

Etter en omfattende etterforskning ble Klomsæt ilagt en bot på 20 000 kroner for grov uforstand i tjenesten. Klomsæt nektet å vedta boten, slik at saken endte som straffesak i Oslo tingrett. -Jeg er uskyldig. Jeg er advokat, ikke tryllekunstner. Denne saken har kostet meg ett år med helvete, sa Klomsæt i sin forklaring.

Aktor la ned påstand om at Klomsæt måtte betale en bot på 24. 000 kroner, samt saksomkostninger på 50 000 kroner. — Det er ingen annen mulighet enn at lekkasjen har skjedd fra advokat Klomsæts kontor. Vannmerkebeviset er så sterkt at det ikke kan være noen annen mulighet, sa politiadvokat Knut Skavang i prosedyren.

Krevde full frifinnelse

Forsvarer Arvid Sjødin la ned påstand om full frifinnelse. Han påpekte at politiets metode for å legge ”fellen” slett ikke var sikker, og at det kunne være en rekke andre muligheter for at bildene havnet i mediene. — Den digitale vannmerkingen som ble foretatt, holder ikke mål som bevis, sa Sjødin.

Tre sakkyndige i datasikkerhet avga forklaring under rettssaken. De var samstemte om at en datamaskin som inneholder følsomt materiale ikke bør kunne koble seg opp til trådløst internett, og heller ikke ha fildelingsprogrammet Drop-box som politiets datamaskin var utstyrt med.

Tapte sak om bevillingen

Oslo tingrett avsa i en sivil sak sist uke en dom om at Advokatbevillingsnemnda foretok en riktig vurdering da de 14. august i fjor fratok Klomsæt advokatbevillingen. Tingretten mente at det var sterk sannsynlighetsovervekt for at Klomsæt var ansvarlig for lekkasjen, og at det var usannsynlig at lekkasjen kan ha stammet fra politiet eller andre kilder. Klomsæt gikk til sak mot Staten for å få kjent nemndas avgjørelse ugyldig, men tapte og ble dømt til å betale 340 000 kroner i saksomkostninger til Staten. Han vil anke saken til lagmannsretten.