Norges Bank: Ingen grunn til bekymring

Norges Bank spår at den sterke veksten i norsk økonomi roer seg litt. Sentralbanken synes ikke folk skal bekymre seg for 2014.

Julefarget slips var tatt frem i anledning årets siste rentemøte i Norges Bank. Jan F. Qvigstad mener folk ikke har grunn til å bekymre seg for norsk økonomi de neste årene.
  • Sigurd Bjørnestad

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad stilte med julefarget slips og godt nytt til lånekundene. Han utsetter den første renteøkningen med ett år og uttrykker førjulsglede over god sysselsetting.

Hva har rikdommen gjort med oss, spør Aftenposten i serien Rikdom. Sjekk ap.no/rikdom.

Først sommeren 2015 tror han på første renteheving, og deretter tre-fire hevinger på 0,25 prosentenheter hver fra høsten 2015 og frem til utgangen av 2016. Da ligger styringsrenten på 2,25-2,5 prosent.

Men utsatt renteøkning har sin grunn. Veksten de to neste årene er justert litt ned og ledigheten er justert litt opp.

I forrige uke meldte NHO at bedriftenes forventninger til neste år er de svakeste siden finanskrisen. Storbanken i Nordea nedjusterte onsdag sine anslag for norsk vekst kraftig for de neste to årene.

Ikke dårlige tider

Qvigstads nedjusteringer er mye mindre, og han samtidig spår at veksten tiltar hvert år de neste tre årene. Oljeselskapene oppjusterer investeringsplanene for neste år. Det ligger an til nok en rekord i 2014.

— Er det dårligere tider i vente?

— Nei, det er ikke de ordene vi bruker. Vi bruker "avdempet vekst". Vi tror at veksten i år og neste år blir i underkant av 2 prosent, og at den så tar seg opp til 3 prosent, sier han.

Om dette er høyt eller lavt mener Qvigstad kommer an på øynene som ser. Nordmenn er vant med god vekst.

Les også

- De unge i dag savner mer, selv om de har «alt»

— En vekst i underkant av 2 prosent er lavere enn gjennomsnittet for norsk økonomi. På den annen side: En europeer som kommer hit og hører at vi har en slik vekst, vil jo synes jo det er et bra veksttall, sier han.Fastlands-Norge hadde i finanskriseårene 2007–2012 en gjennomsnittlig årlig vekst i produksjonen på 1,5 prosent.

God vekst i inntektene

Norges Bank spår at ledigheten slik den måles av Statistisks sentralbyrå (SSB) vil stige fra 3,5 prosent i år til 4 prosent i 2015 og 2016. Dette betyr omtrent 13.000 flere ledige i disse årene. Qvigstad mener likevel det norske arbeidsmarkedet er godt.

— Alle er i jobb. Sysselsettingen er full. Det er jo en glede, sier han.

Samtidig som ledigheten stiger litt blir det skapt drøyt 25.000 nye jobber hvert av de tre årene til 2016. Ledigheten stiger litt fordi enda flere fra inn- og utland melder seg i det sterke norske arbeidsmarkedet.

Les også

Forfallet lurer i bakgrunnen

Budskapet inn i adventstiden er at folk flest kan se lyst på sin økonomi for neste år.— Vi tror på god inntektsvekst og full sysselsetting, og at alle har jobb. Så jeg tror ikke folk skal være så bekymret, sier Qvigstad.

Mer oljeinvesteringer

Tirsdag la professor Steinar Holdens utvalg frem sin utredning om lønnsdannelsen i den oljesmurte norske økonomien. Et sentralt tema var hvordan betalingsvillige oljeselskaper sprer høy lønnsvekst utover i norsk leverandørindustri.

Les også

Nå er vi alle oljemillionærer

I går kom SSB med ny investeringstelling for oljevirksomheten, basert på rapporter fra oljeselskapene. Her blir investeringsanslaget for neste år oppjustert i forhold til 2014-anslaget som ble gitt i mai. Oljeselskapene forventer nå å investere 223 milliarder kroner neste år.Regnet fra 2013-anslaget gitt i november i fjor er dette en økning på drøyt 15 milliarder kroner, eller 7,5 prosent regnet i løpende kroner. Oljekarusellen snurrer saktere enn før, men den stopper ikke neste år, gitt at disse anslagene slår til.

Slutter godt

Norges Banks fortelling om norsk økonomi til 2016 har en god slutt. Om tre år er veksten i Fastlands-Norge kommet opp i 3 prosent, mot 1,75 prosent i år.

— Husholdningene har vært forsiktige de siste årene og ikke brukt hele inntektsøkningen, så spareraten har økt, sier Qvigstad.

Nå legger banken til grunn at spareprosenten stabiliserer seg. Det betyr at mer av inntektsøkningen går til forbruk. Kjøpelysten øker, og det betyr bedre tider i økonomien.