Norge

Forsker: PISA har endret det norske skolesystemet

Forskere i de skandinaviske landene er kritiske til hvordan PISA-undersøkelsen påvirker synet på skolene.

  • Hanne Brønmo
    Journalist

Tirsdag klokken 11 offentliggjøres funnene fra den internasjonale PISA-undersøkelsen, som kartlegger 15-årige skoleelevers kunnskaper i matematikk, naturfag og lesing i OECD-land.

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo mener det er absurd at undersøkelsen brukes som en indikator på skolenes kvaliteter.

— Nærmest som en IQ-test

— PISA måler noen få sider ved noen få fag, og får ikke frem spekteret av hva et fag inneholder. PISA sier selv at de ikke måler skolekunnskaper, sier han.

Tidligere i høst skrev han en kronikk i Aftenposten om undersøkelsen, som han mener har fulgt til store omlegginger av den norske skolen.

- PISA oppfattes nærmest som en IQ-test for nasjonene. Betydningen av undersøkelsen er i ferd med å øke både i Norge og internasjonalt, sier Sjøberg.

Han mener diskursen om norsk skole ble fullstendig endret etter at OECD la frem resultatene for første gang i 2001.

— Det hele blir tolket som et verdensmesterskap for skolesystemer, hvor det viktigste er landenes rangering i forhold til hverandre.

"New Public Management" i skolen

Sjøberg mener man ser flere konkrete endringer i skolene som følge av undersøkelsene.

— Både Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene er en direkte konsekvens av PISA-undersøkelsens resultater. Vi har fått en testmani i skolen, hvor tanken er at alle kvaliteter kan telles og måles. Skolens formål og brede dannelsesmandat synes å være glemt, sier han.

PISA har fått gjennom store endringer i skolen, mener professor Svein Sjøberg. Privat

Forskeren mener både myndighetene og media kan forteller ulike historier ut fra hvilke funn man vektlegger.

— PISA har enorme mengder data, og de kan settes sammen på utallige måter. De svenske PISA-forskerne legger for eksempel vekt på å vise hvordan ulikheten mellom skoler og mellom elever har øket de siste årene. Samtidig har gjennomsnittet falt kraftig, både på PISA og nasjonale prøver. Dette er en direkte kritikk av den privatiseringen av skolen som den svenske regjeringen har gjennomført. Norsk debatt har i stor grad bare hatt fokus på rangeringen av landenes gjennomsnitt, sier Sjøberg.

Han forteller at Finland, som ligger på topp i PISA, tradisjonelt har vært lite opptatt av tester og rangeringer.

— De har også svært små forskjeller mellom skolene. Da er det paradoksalt at andre land prøver å nå igjen Finland ved å gjøre akkurat det motsatte av det de gjør der: mer testing og mer vekt på frie skolevalg, gjerne i privat regi, mener Sjøberg.

Etterlyser analyse

Sverige har de siste årene falt i gjennomsnitt på PISA-undersøkelsene. Professor Astrid Pettersson ved Stockholms Universitet forteller at resultatene har fått større oppmerksomhet i Sverige de siste årene.

- Vi har satset mer på matematikkfaget, blant annet en matematikkløft som involverer en tredjedel av mattelærerne, sier hun.

Hun mener resultatene behandles i undersøkelsen behandles overfladisk.

— Det gjøres ingen dypere analyser av funnene, noe man er avhengig av for å se hva dette faktisk betyr. Det gir ingen avtrykk i klasserommet, skal man få til det må man også sammenligne disse funnene med det de andre målingene viser, sier Pettersson.

Lektor Bolette Moldenhawer underviser i pedagogikk ved Københavns universitet forteller at PISA-undersøkelsene har fått mye kritikk i Danmark, noe hun mener er berettiget.

Les også

Skolefolket holder pusten

— Pisa-undersøkelsene har ført til mer regelmessig evaluering i den danske folkeskolen. Det er problematisk å hevde at man kan sammenligne variabler i ulike land uten å se hele sammenhengen. Pisa-målingene har vært veldig effektive som politisk redskap, men er kanskje ikke det beste måten å se problemer i folkeskolen på, sier Moldenhawer.

Prosjektleder for PISA og førsteamanuensis Marit Kjærnsli ved Universitetet i Oslo mener det er viktig å se nærmere på endringer i de norske resultatene over tid.

— Vi må ikke overdrive funnene, men det er viktig å se hva norsk skole gjør bra og hvilke utfordringer vi har. Rangeringen er ikke vesentlig, men vi bør se på hva vi eventuelt kan lære av andre land, sier Kjærnsli.

  1. Les også

    Ikkje OL i utdanning

afp000632851-lwJBK2qiln.jpg Sigurdsøn, Bjørn

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Slik forklarer PISA-forskerne de norske resultatene

  2. POLITIKK

    PISA: Norske 15-åringer presterer svakere i lesing og naturfag

  3. NORGE

    «Jubeluke» med testresultater, men disse tallene bekymrer Skole-Norge

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Testresultater må brukes riktig

  5. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  6. NORGE

    Norske 15-åringer klatrer på PISA-rangeringen