Norge

Sjåføren av 39,5 tonn bil - nesten uten bremser - prøvde å stikke av

Når livsfarlige vogntog sklir rundt på norske veier, må også de som bestiller frakt av varer stilles til ansvar. Det mener både politikere, lastebilnæringen og Veivesenet. Skipsfarten pekes ut som rollemodell.

Ved en oppbremsing i 80 km/t ville dette kjøretøyet ha vridd seg. Mest sannsynlig ville bremseskiven som var igjen på ett hjul blitt ødelagt i en eksplosjon, konstaterer inspektør Sverre Borstad i Statens vegvesen om semitraileren i bakgrunnen.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Mandag 17. februar prøvde føreren av en polskregistrert semitrailer å stikke av fra en E6-kontroll i Trondheim. Som Adresseavisenførst meldte, oppdaget Veivesenet graverende bremsefeil da de fikk stanset kjøretøyet.

På én og samme aksling var bremsene på det ene hjulet fjernet, på det andre var bremseskiven meget slitt. I tillegg var bilen, som veide 39,5 tonn, for tungt lastet. Hele semitraileren var dessuten feillastet.

afp000676678-K5J2zfsph3.jpg

Innkjøpssjef Merethe Øye Johnsen i Natre Vinduer AS, som hadde bestilt varene i bilen, sier at det var bra at Veivesenet fikk stoppet traileren. Samtidig mener hun at ansvaret for transporten ligger hos leverandøren, som i dette tilfellet var tysk.

Har varslet politiet flere ganger

Onsdag sendte administrerende direktør Trond Fidje i Natre ut en pressemelding der han sier at tiltak er iverksatt overfor leverandøren av varene, og at alle innkjøpsavtaler nå skal gjennomgås for å sikre kontroll av underleverandører, transport inkludert.

Til Aftenposten sier Fidje at Natre ved flere anledninger har varslet Veivesenet eller politi når de har oppdaget åpenbare mangler på kjøretøy som har levert varer.

Uttalelsen er musikk i ørene hos Veivesenet. Da Aftenposten sist lørdag fortalte at rekordmange 37 000 tunge kjøretøy er kontrollert på norske veier i vinter, krevde veidirektør Terje Moe Gustavsen at også transportkjøpere må ansvarliggjøres.

En ringerunde Aftenposten har foretatt viser at politikere og lastebilnæring støtter kravet. Og at skipsfarten kan vær en rollemodell. Der er transporkjøperne/befrakterne langt mer engasjert i materiellet som frakter varene enn de normalt er på landeveien.

— Før man gjør en forretning, blir man enige om detaljene. Så blir det sendt over sertifikater der informasjonen går både til avskiper, befrakter og mottager. Så gir alle grønt lys. Har ikke fartøyene korrekt klassifisering (godkjennelse for ulike typer frakt) og sertifikater, blir ikke avtalen gjort, sier skipsmegler Haakon Eitzen i Oslo-baserte Bery Maritime AS.

Vil sertifisere transportnæring på land

Leder for transportkomiteen på Stortinget, Linda Hofstad Helleland (H), mener Regjeringen bør vurdere å innføre en sertifisering av transportnæringen i Norge, også på land.

Helleland sier at problemene med risikofylt tungtransport må tas ved roten, og at alle ledd i transportkjeden må bidra, også de som kjøper tjenestene. Samtidig mener hun det bør vurderes å øke bøtene kraftig.

— Vi arbeider med hvordan transportkjøperne kan ansvarliggjøres, sier Helleland.

Den polske sjåføren fra kontrollen i Trondheim fikk 15.000 kroner i gebyr, i tillegg til andre utgifter. Kjøretøyet blir stående i Trondheim til gebyrer er betalt og bremsene er ordnet.

Vil ha «kommandogruppe» mot vogntog

Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, støtter helhjertet forslaget om å ansvarliggjøre transportkjøperne.

— Dette er på høy tid. Vi har lenge bedt om en slagkraftig enhet som kan følge opp alt som har med tungtransport å gjøre. En enhet der politi, arbeidstilsyn, veivesen, skattemyndigheter og tollvesen er med, som kan stanse kjøretøy, kontrollere, og iverksette sanksjoner i én operasjon. I dag er det mange som får med seg en norsk giro som hverken sjåfører eller selskapene deres bryr seg om. Norge har 200 millioner utestående i ubetalte regninger, sier Mo.

Han påpeker at både Tyskland og Danmark har slike enheter i dag, og lister opp verktøy Norge har i dag som kan brukes mer effektivt.

Nemlig:

  • Straffelovens paragraf 48a, som sier at et foretak kan straffes om en tredjeperson begår en straffbar handling.
  • Yrkestransportloven, som påpeker oppdragsgiver har et ansvar for dem som leies inn.
  • EUs kjøre- og hviletidsbestemmelser, som fastslår at arbeidsgiver skal sikre at transportavtalene som gjøres er i samsvar med disse, og som er direkte myntet på speditører, underleverandører og andre aktører.
  • Arbeidsmiljølovens paragraf 3, som sier at avsendere, speditører, oppdragsgivere og andre ledd i transportkjeden skal medvirke til at forskriftene følges.

De fleste bryr seg ikke

- Sjekker avsendere, speditører og andre oppdragsgivere i dag kvaliteten på kjøretøy?

— De tilfellene tror jeg du kan telle på en hånd. Det vanlige er at man setter bort oppdrag til en speditør, som setter det bort til en annen speditør, også videre. Det er så mange ledd i denne kjeden at den opprinnelige oppdragsgiveren ikke har noen følelse av hva som foregår. Etikken og moralen stopper ved firmaporten. Utenfor handler det bare om at transporten skal koste minst mulig, sier Geir A. Mo.

11. februar kjørte et vogntog inn i en buss på Sokna i Hemsedal. Rett etterpå kjørte et annet vogntog inn i kjøretøyene som hadde kollidert.

Han er ikke veldig imponert over Veivesenets kontroller, selv ikke vinterens omfang.— Det kommer 3700 tunge kjøretøy over Svinesund og Ørje hver eneste dag. Når en aksjon som går over tre dager ender med at 40 prosent av kjøretøyene får kjøreforbud, sier det litt om behovet, mener Mo.

Han tror at veitransporten vil øke med 50–70 prosent i løpet av få år, uavhengig av hva man klarer å flytte over til jernbane og sjøtransport.

- Sjåfører må dokumentere ferdigheter

Også NHO Transport vil ansvarliggjøre transportkjøperne.

— Disse har et klart medvirkeransvar ifølge Yrkestransportloven, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange.

Han vil dessuten ha mer omfattende krav til vinterutrustning, som pålegg om vinterhjul både på bil og henger.

— I tillegg må sjåførene kunne dokumentere nødvendig kunnskap om norske vinterforhold og ulik vinterutrustning, sier Stordrange.

Han viser til at Transportarbeiderforbundet, Yrkestrafikkforbundet, Norges Lastebileier-Forbund og NHO Transport sammen har skrevet til Samferdselsdepartementet og Arbeids- og Sosialdepartementet og bedt om økt og mer samordnet kontrollvirksomhet.

Departementet avventer

Statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet svarer slik på spørsmålet om Norge bør opprette samme enheter som i Danmark og Tyskland:

— Jeg syns det er en spennende, og tror det kan være riktig. Den forrige regjeringen var ikke villig til å se på dette.

- Stiller departementet seg bak kravet om å ansvarliggjøre transportkjøperne?

— Arbeiderpartiet har fremmet forslag rundt dette. Vi har nedsatt en gruppe som ser på kabotasje (transport utenlandske vogntog gjør i Norge mens de venter på returlast. Red. anm.), der vi, politiet, Veidirektoratet og bransjeorganisasjonene deltar. Vi ønsker å avvente hva gruppen kommer frem til, sier Hoksrud.

Han sier at Regjeringen også vurderer døgnåpen kontroll ved Svinesund og Ørje.

Les også

  1. Alle utenlandske vogntog hadde riktige dekk

  2. Tre omkom i ulykke: - Det var veldig, veldig glatt

  3. Vil sende all tungtransport på én vei mellom øst og vest i Norge

Les mer om

  1. Samferdsel