Norge

95 «oktoberbarn» rakk ikke fristen, får ikke ny sjanse i Norge

Flere titall såkalte «oktoberbarn» oppfyller nå vilkårene for opphold. Men nesten hundre rakk ikke fristen for å søke på nytt.

I motsetning til 95 unge afghanerne som ikke rakk fristen for å søke på nytt om opphold i Norge, gjorde disse seks det. Dermed kunne de møte på Den norske ambassaden i Paris mandag morgen, her venter de på id-sjekk før ferden kan gå videre til Norge. Fakhrudin Tanha (f.v.), Jamshid Sahaq, Haseebullah Ammery, Hazrat Nabi, Shahidullah Niazia og Noman Momand Foto: Monica Strømdahl

  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

Stortinget satte en søknadsfrist på tre måneder etter at forskriftsendringen trådte i kraft den 1. februar 2018, dermed ble søknader mottatt etter den 2. mai 2018 avvist.

395 oktoberbarn søkte om ny vurdering før fristen utløp. Men 95 rakk ikke søknadsfristen og dermed ble søknaden deres avvist.

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at noen søknader kom inn rett etter fristens utløp, mens andre kom inn lengre tid etter fristen. Den siste søknaden mottok UDI vel en måned etter fristen.

På vei tilbake til Norge

Noen av de unge afghanerne som har hatt et tøft liv i utlandet, er nå på vei tilbake til Norge.

Mandag denne uken var Aftenposten med da seks unge afghanere, såkalte «oktoberbarn» møtte til id-sjekk på Den franske ambassaden i Paris. Fredag lander de trolig på Gardermoen, flybilletten er betalt av norske myndigheter.

  • De var redde for å komme tilbake til Norge, men nå tror de på beskjeden fra norske myndigheter om at de likevel kan få opphold i Norge.

«Oktoberbarna» er unge asylsøkere som kom til Norge under flyktningkrisen i 2015. De fikk midlertidig opphold frem til fylte 18 år. Da skulle de sendes tilbake til såkalt intern flukt i hjemlandet Afghanistan.

Det skapte folkelig engasjement som førte til at Stortinget grep inn og vedtok en forskriftsendring i november 2017. Dermed kunne de søke om å få søknaden sin behandlet på nytt, og slippe retur til hjemlandet.

– Har gått bredt ut

  • Aftenposten mente på lederplass i november 2017 at «oktoberbarna» ikke trenger asyl.

Som Aftenposten skrev i går, flyktet flere av de unge afghanerne videre til utlandet, blant annet Paris, av frykt for at norske myndigheter skulle returnere dem til intern flukt i Afghanistan.

Therese Bergwitz-Larsen, seniorrådgiver i UDIs kommunikasjonsstab, formidler via e-post direktoratets svar på Aftenpostens spørsmål.

– Hva gjorde dere for å nå frem til dem som fikk ny mulighet til å søke?

– Vi har gått bredt ut for å nå ut til så mange som mulig.

De lister opp kontakt med organisasjoner som Norsk organisasjons for asylsøkere (NOAS), sjømannskirkene, ambassader, Utenriksdepartementet, fylkesmenn, asylmottak, rettshjelpskontorer og flyktningkonsulenter

– Hvor streng var dere på søknadsfristen, tatt i betraktning at noen av de potensielle søkerne oppholdt seg på steder uten postgang og nett – som i et telt på gaten i Paris?

– Forskriften fra Stortinget er tydelig på når søknadene måtte være levert, og vi har forholdt oss til det Stortinget har besluttet.

140 av de 395 som søkte innen fristen, oppfyller kravene for å søke. Så langt har 52 av dem fått beskjed om at de oppfyller kravene for opphold i Norge. UDI anslår at de fleste søknadene vil være ferdig behandlet i løpet av september, men noen vil ta lengre tid.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Afghanistan

Relevante artikler

  1. NORGE

    UDI mener Abdul Hamdard var for sen til å søke. Feil, hevder advokaten hans.

  2. NORGE

    Noman (17) og Haseebullah (18) rømte til et liv på gaten i Paris da de ikke fikk opphold i Norge. Nå er de på vei tilbake.

  3. NORGE

    De første «oktoberbarna» er tilbake i Norge

  4. DEBATT

    De er oktoberbarn, ikke oktobermenn.

  5. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»

  6. POLITIKK

    Abbasi-barna får bli i Norge, men moren må ut