Bot etter å ha tastet feil? Du får neppe medhold hvis du klager.
Norske bilførere taster feil og misforstår hvordan parkeringsapper skal brukes. Men dersom du klager på parkeringsboten etter tastefeil, kan du ikke regne med å få medhold.
– Det lett å gjøre feil, sier Johan Eriksson idet han taster inn sted og tid på parkeringsappen til EasyPark – den mest utbredte i Norge.
Og bilførere gjør feil. Det tastes inn både feil sted, uriktige enkelttall og registreringsnummer. Noen bruker også feil app og sender betalingen til selskap som ikke skal ha den.
– Føles urettferdig
– Men når man gjør sitt beste og betaler i god tro, da føles det veldig urettferdig å få en bot på 600 kroner, sier Hege Iden fra Slemmestad.
Tidligere i år registrerte hun ved en feiltagelse parkeringen på en annen bil. Det endte med p-bot. Hun sendte en klage til parkeringsselskapet en sen lørdagskveld. Tidlig mandag morgen kom avslaget.
– Da bestemte jeg meg for å klage saken inn til Parkeringsklagenemnda. Ja, det er min plikt å velge riktig kjøretøy, men det er også deres plikt å behandle saken på en skikkelig måte, mener Iden.
Les: Slik tilpasser de seg en bilfri by.
Avgjørelsene går nesten aldri i favør av bilfører
Men det skal mye til før bilførere når frem i slike saker. Det fikk Stig Walle fra Oppegård erfare, etter å ha parkert i Gunerius-bygget i Oslo. Han tastet inn feil etasje.
– Det oppleves veldig firkantet å få bot for en slik hendelse. Et firma som er opptatt av å ha en viss relasjon til sine kunder, ville ikke opptrådt slik, sier Walle.
Han fikk ikke medhold i nemnda. Det fikk heller ikke en klager med dysleksi, som byttet om rekkefølgen på to av tallene i bilens registreringsnummer.
– Avgjørelsen strider mot rettsoppfatningen, skriver hun i klagen.
Les: Vil lage parkeringsplass bak Oslo-kirke.
Får stadig flere app-klager til behandling
Bruken av betalingsapper for parkering har økt kraftig de siste årene. I de største norske byene går nå 35–40 prosent av parkeringsavgiftene via ulike mobilapper.
– Hvis det er systemfeil, så dekker vi kontrollsanksjonen. Men i de fleste tilfellene er det parkeringsselskapet og eventuelt nemnda som er riktig adresse for en klage, forklarer daglig leder Stian André Holst i EasyPark.
Det siste halvannet året har slike saker utgjort over 14 prosent av klagene til nemnda. Men andelen er økende. Hittil i år har disse klagene utgjort 17.3 prosent, eller over 500 av rundt 3000 saker.
– De fleste sakene handler om at fører har byttet om på numrene i kjennemerket eller glemt et nummer eller en bokstav eller to, forklarer leder for sekretariatet i nemnda, Merete Horn-Eggestøl.
Må bilførerne tvinges til å kontrollere inntastingen?
Nemnda har i den siste årsmeldingen tatt opp utfordringene knyttet til appene. Her blir det antydet at systemene kanskje bør justeres slik at brukeren i større grad tvinges til å kontrollere inntastingen.
– Vi har lagt inn en del sperrer som blant annet skal hindre at bilføreren taster inn ulogiske opplysninger, opplyser Stian André Holst i EasyPark.
Enkelte steder, som i Gunerius-bygget i Oslo, er det lagt inn et spørsmål som skal hjelpe bilfører til å velge rett etasje. Men likevel skjer det at bilførere taster feil.
– Min onkel tastet nylig inn en takstsone i nabolaget, utenfor Gunerius-bygget, da han sto parkert her, forteller Hadia Ahmed. Hun har nettopp tatt i bruk en parkeringsapp.
Nemnda: – Det er bilførerens ansvar å skrive riktig
Avgjørelsene i namnda viser at det ikke hjelper å være i god tro. Registreringen må være korrekt.
– Det er åpenbart at man ved parkering må betale for det kjøretøyet man faktisk hensetter, skriver nemnda i en avgjørelse.
Men mange klagere mener det er urimelig å bli straffet for en tastefeil når parkeringsavgiften faktisk er betalt. Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland, kan forstå dette.
Forbrukerdirektøren får vondt
– Men nemnda står i et dilemma her. Det blir vanskelig å være rettferdig hvis de begynner å avvike fra reglene. Men kanskje kommer disse klagene i en overgangsfase, før bilførere begynner å venne seg til appene.
– Burde ikke parkeringsbransjen og nemnda nettopp av den grunn være litt smidigere?
– Som direktør i Forbrukerrådet, er det vondt å ikke umiddelbart si ja til det spørsmålet. Men nemnda vil nok bare skape problemer for seg selv om de i større grad tar mer skjønnsmessige avgjørelser.
