Etter harde forhandlinger fredag ettermiddag og kveld ble partene ved 20-tiden enige om hvordan asylbarn som har vært lenge i Norge skal behandles.
Les også:
De nye reglene innebærer en liberalisering i forhold til dagens praksis. Forhandlingene førte til en ny bestemmelse i forskriften til utlendingsloven hvor hensynet til barnet blir vektlagt.
Barnes tilknytning til Norge tillegges større vekt
— Barnets botid og tilknytning til Norge skal tillegges større vekt enn i dag ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn, og har til hensikt å muliggjøre opphold for flere lengeværende barn, heter det i en pressemelding sendt ut etter at forhandlingene var avsluttet.
— Vi er fornøyd med at vi nå er enige og at vi får en mer human behandling av lengeværende asylbarn. Det viktigste for Venstre har vært å få til en varig endring for lengeværende asylbarn hvor det skal legges større vekt på hensynet til barns beste. Denne forskriftsendringen innebærer nettopp det, sier Trine Skei Grande, Venstres leder.
— Jeg er veldig fornøyd med at vi nå har funnet en løsning som er i samsvar med enigheten partiene oppnådde i Nydalen og som nå gir en varig løsning for lengeværende asylbarn, samtidig som det ikke stimulerer til misbruk av asylinstituttet, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
- En varig løsning for lengeværende asylbarn
— Det har vært viktig for oss å få på plass en varig løsning for lengeværende asylbarn. Både de som befinner seg i landet i dag og i fremtiden. Å anslå nøyaktig hvor mange flere barn som får opphold, er ikke mulig. Men vi er trygge på at intensjonen om bedre ivaretakelse av hensynet til de lengeværende barnas beste er ivaretatt, sier Knut Arild Hareide, KrFs leder.
Dette er noe av det som skal vektlegges:
- Barnets tilknytning til Norge
- Barnets alder
- Lengden på oppholdet i Norge Det skal også legges vekt på barnets behov for stabilitet og kontinuitet, barnets språk, psykisk og fysisk helsesituasjon, tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet, omsorgssituasjonen i Norge, omsorgssituasjonen ved retur til hjemlandet og den sosiale og humanitære situasjonen ved retur til hjemlandet.
Etter enigheten i kveld skal de nye reglene evalueres etter ett år.
Embedsverket deltok i forhandlingsmøtene
Partene i asylforhandlingene tok en pause i 17-tiden fredag, men gjenopptok forhandlingene allerede etter en snau halvtime.
— Vi er ikke ferdig og fortsetter senere i dag. Vi har en god tone og en fruktbar dialog, uttalte justisminister Anders Anundsen før han tok pausen.
Han tok med seg statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet, statssekretær Lars Øy (H) fra Statsministerens kontor og ekspedisjonssjef Terje Sjeggestad i Justisdepartementets i innvandringsavdeling til separate samtaler.
Krav etter BT-avsløringer
Det er KrF og Venstre som har krevd avklaring om regjeringens fremtidige praksis i spørsmål om lengeværende asylbarn i Norge.
Møtet mellom Anundsen og lederne fra regjeringens to samarbeidspartier, kommer i kjølvannet av Politidirektoratets mange utsendelser av asylbarn, til tross for at nytt regelverk blir meislet ut.
Bergens Tidende skrev tidligere fredag at Anundsen hadde fått fortløpende informasjon om alle tvangsreturer som kunne vekke oppsikt. I alt har Justisdepartementet blitt varslet om 133 tilfeller så langt i år, hvor det var utsendelse av barn som kunne skape furore.
Les også: