Norge

Hvor dyp er en tomt?... og andre spørsmål fra undergrunnen

Nytt møter gammelt. Arbeidene med Midgardsormen, et av tidenes største vann- og avløpsprosjekter i Norge, støter på et bolverk som en gang utgjorde en del av Søndre Brygge og en kulvert som straffanger anla midt på 1800-tallet midt i Rådhusgata ved Børsen.

I 10.000 år har mennesker gått rundt i det som i dag heter Oslo. Nå undersøkes hva vi går oppå.

  • Stein Erik Kirkebøen

— Vårt arbeid skyldes ikke vårens oppmerksomhet rundt grunnforholdene i Bjørvika. Vi begynte i 2013, et forprosjekt ble gjennomført allerede i 2011, sier Ingelöv Eriksson i Plan og bygningsetaten. Hun leder Undergrunnsprosjektet, Oslo kommunes arbeid for å kartlegge undergrunnen.

Gammel havbunn

Da isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden, lå hele Oslo sentrum under vann. Rådhusplassen lå på 200 meters dyp, Ekebergsletta på 40–50 meter, strandlinjen gikk langt oppe i Grefsenkollen. Det sentrale Oslo er gammel havbunn.

Oppå en usedvanlig variert berggrunn ligger leire som er tidligere sjøbunn mellom de underjordiske fjellryggene.

Både Majorstuen og områdene rundt Ullevaal stadion har vært flat leire under sjøen.

Kartet viser hvor dypt det er ned til fjell under Majorstua-området i Oslo.

For tre-fire hundre år siden gikk strandlinjen der Schweigaards gate går i dag. Alt land utenfor er menneskeskapt. Både Oslo S og Bjørvika-utbyggingen ligger på områder som er fylt ut. Blant annet er det store mengder flis i grunnen, det er utslipp fra alle sagbrukene langs Akerselva. Midt på 1800-tallet var det 24 av dem, og de slapp ut enorme mengder flis som elven la fra seg ved munningen.

Trangere under bakken

De siste årene har behovet for å få komplett oversikt blitt større. Problemene jordvarmebrønner skaper for Follobanen og andre tunnelprosjekter, og setningsskader på en rekke bygninger i byen, var det konkrete utgangspunkter for prosjektet.

— Målet er, enkelt sagt, å skaffe økt kunnskap om undergrunnen i Oslo, og å se på hvordan vi kan bruke den nye plan- og bygningsloven til å få en mest mulig fornuftig bruk og forvaltning av undergrunnen, forklarer Eriksson.

Utbyggerne Statens vegvesen, Oslo S-utvikling og Rom Eiendom har tilsammen brukt godt over 200 millioner kroner på arkeologiske undersøkelser og utgravninger før de fikk lov til å la gravemaskinene gyve løs på Bjørvika. I tillegg kommer kostnader ved at bygging forsinkes og må utsettes som følge av funn. Undersøkelsene avdekket blant annet en rekke gamle båter.

Prosjektet tar for seg juridiske problemstillinger, vurderer byplanmessige utfordringer og ser på hvordan urbaniseringen påvirker undergrunnen. Det skal hente inn informasjoner om geologi, geoteknikk, hydrologi og hydrogeologi, samt gjennomføre oppgaver innenfor geografisk IT.— Vi har veldig mye data om undergrunnen, men mye må bearbeides før vi kan visualisere informasjonen disse datamengdene inneholder, sier Eriksson, som i undergrunnsarkivet blant annet har opplysninger fra ca. 200.000 geotekniske borepunkter helt tilbake til 1916.

Ingelöv Eriksson leder gigantprosjektet som skal avdekke hva som befinner seg i Oslos undergrunn.

Har mye data, men …— En hovedoppgave for oss er å skaffe oversikt over de dataene kommunen allerede sitter på. Andre etater har mye data på hva de har gravd ned av forskjellig infrastruktur, i hovedsak ledninger og rør, fortsetter Eriksson.

Oslo er ikke i noen unik posisjon, veldig mange byer sliter med det samme; manglende oversikt over- og manglende regulering av byens undergrunn. Harald Heide Steens legendariske russiske ubåtkaptein slo fast at du «kan ikke se den grense under vann». Det er ikke så lett på land heller.

- Hvor dyp er for eksempel en tomt?

— Det vet vi ikke, men det er et spørsmål som blir mer og mer relevant. Foreløpig har ikke engang EU, som er kjent for å regulere og definere det meste, noen regler for det, sier Eriksson.

Det graves, og det graves i Oslos undergrunn. Et prosjekt går ut på å samle opplysninger om mest mulig av det som befinner seg der, slik at utbyggerne kan grave uten frykt for å støte på noe uventet.

Vi går mer i dybdenSå lenge vi rotet med hakke og spade og til nød gravemaskin i jordens overflate, var det ikke noe problem, men når hageeiere begynner å bore 300 meter ned for å hente jordvarme, kommer de fort i konflikt med stadig flere tunneler av forskjellig slag.

— Mange byer opplever dette; når presset på overflaten blir større, øker også presset på undergrunnen. Behovet for reguleringer blir større, det er dit vi også er kommet. Ettersom tunnelene blir flere, er det viktigere å få klarlagt hvem som eier dem.

- Det er jo Jernbaneverket og veimyndigheter?

— Jo, men vi mener det er behov for presiseringer av eiendomsforholdet til eiere på overflaten, og av hvor langt ut fra et anlegg eierskap, rettigheter og buffersoner faktisk strekker seg.

Har for eksempel eier av en bygård krav på erstatning hvis det bygges en veitunnel som gjør at planene om parkeringskjeller under gården må skrinlegges, spør Eriksson.

«Flåtegårdene»

Et annet, mindre prosjekt går på å sjekke tilstanden for bevaringsverdige bygninger på Majorstuen. Mange står på tømmerflåter, og mest problematisk er de som står delvis på fast fjell og delvis på flytende flåter.

— Vi har pilotstudier i tre avgrensede områder på Majorstuen, Bryn og i Ekebergskråningen hvor vi går grundig til verks og studerer undergrunnen i detalj, sier Eriksson. Hun har en hemmelig drøm om å få laget et tredimensjonalt kart over Oslos undergrunn.

Romeriksporten er et digert hull i fjellet som fikk uventede konsekvenser da et av Puttjernene plutselig ble borte og forsvant ned i tunnelen. Ett spørsmål som nå utredes, er hvor langt inn i fjellet en tunneleier eier.

Fjellene under bakken— Fjellet er like kupert under bakken som over. Det er viktig å få kartlagt best mulig hvor langt det er ned til fjell forskjellige steder i byen.

- Er dere for sent ute, burde ikke alle disse forholdene vært kartlagt før man begynte å bygge ut Bjørvika?

— Det kan man vel alltid si, men selv om vi kanskje ikke visste alt, var alle parter meget bevisste på grunnforholdene i området. For øvrig er det ikke kommunen, men utbygger som har ansvar for å kartlegge grunnforholdene på en byggetomt her i byen, slår Eriksson fast.

Les også:

Les også

  1. På synkende grunn

  2. Vil ha mindre graving i Oslos gater

  3. - Det er ganske gamle Oslo- borgere vi har med å gjøre

  4. Nye Deichman forsinkes av vannlekkasjer

  5. Bøhler: - Få fart på T-banen!