Norge

Langt flere dømt til tvang i våre naboland

Et forslag om å gjøre det vanskeligere å tvangsbehandle psykisk syke i Norge, møter motstand, også av regjeringspartier.

Jordmor Sara Kahsay må gå med proteselokk etter at en psykisk syk mann overfalt henne på gaten. Nå skal retten ta stilling til om mannen er utilregnelig og skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. Foto: Fartein Rudjord, Fartein Rudjord

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent
  • Olga Stokke
    Journalist

Aftenposten har de siste dagene fortalt historiene om jordmor Sara Kahsay og en hundeeier, som hver for seg ble overfalt og alvorlig skadet av psykisk syke mennesker. Sistnevntes overfallsmann var dømt til tvungent psykisk helsevern, men etter noen måneder ble han av psykiaterne erklært frisk nok til å bo hjemme.

Statistikk fra domstolene i Norge, Sverige og Danmark viser at ulike regler gjør at psykisk syke langt oftere blir dømt til behandling i våre naboland:

I Danmark dømmer domstolene årlig 3000 personer med psykisk lidelse til behandling. I Sverige er det nesten 4000 tvangsdommer mot psykisk syke. I Norge er tallet anslått til bare om lag 100.

Ulike systemer

I Norge er det bare i de meste alvorlige tilfeller at man blir dømt til behandling. Her er i praksis mye mer av ansvaret for behandling, tiltak og reaksjon overlatt til psykiaterne og helsevesenet. Helsestatistikken i de tre nordiske landene viser at bruken av tvang i det etablerte helseapparatet er mye større i Norge.

I Danmark fattet psykiaterne i 2010 vedtak om tvangsbehandling for 4400 personer, mens psykiatrien i Norge besluttet tvangsbehandling av 5700 personer.

Tallene i Sverige er ikke direkte sammenlignbare, siden statistikken der omfatter frivillig behandling og med tvang.

Nettopp innenfor psykiatrien er Norge blitt kritisert for overdreven tvangsbruk, og helse— og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har nå hatt ute på høring et forslag om strengere regler i helsevesenet for bruk av tvang mot personer med psykiske lidelser.

Skepsis til regelendringer

På Stortinget er det skepsis mot å gjøre det vanskeligere å bruke tvang.

- Tvang er nødvendig når mennesker trenger å bli tatt vare på når de ikke greier å ta vare på seg selv, sier komitéleder Bent Høie fra Høyre.

Laila Dåvøy (KrF) konstaterer at oppfølgingen er for dårlig etter at pasienten flytter ut av institusjonen.

Både Bent Høie, Kjersti Toppe (Sp) og Jon Jæger Gåsvatn (Frp) er skeptiske til forslaget om krav om samtykke som vilkår for tvungent psykisk helsevern der pasienten mangler beslutningskompetanse.

- Dette kan vi ikke kjøpe uten diskusjon. Det er fare for at pasienter som trenger tvangsinnleggelser, ikke får det, sier Toppe.

— I andre sammenhenger snakker vi om informert samtykke, at man har forstått hva man samtykker i. Jeg er ikke sikker på at psykisk syke forstår det, sier Gåsvatn.

Brukerorganisasjonen for psykisk helse, Hvite Ørn, mener bedre behandling og tilnærming er den beste måten å beskytte oss mot voldelige psykisk syke.

- Vi kan ikke unngå at noen mister kontrollen. Men det er et veldig lite mindretall, sier leder Jan Magne Sørensen.

— Vold er vold, uansett diagnose. Jeg mener flere med en psykisk diagnose burde bli dømt.

I det norske psykiatrimiljøet er mange nå bekymret for 22. juli-debatten og flere eksempler på svikt inne psykiatrien skal føre til at politikerne endrer loven fordi hensyn til å beskytte samfunnet ikke blir godt nok ivaretatt.

olga.stokke@aftenposten.no