Vinteren 2013 var det opprør mot EØS-avtalen i LO. Flere forbund truet med å kreve at avtalen skulle sies opp dersom det ikke er mulig å kreve at utenlandske arbeidere skal ha samme vilkår som norske.
I mars kom en høyesterettsdom som løste floken for Arbeiderpartiet og LO. Høyesterett overså klare råd fra EFTA-domstolen.
Dette er ett av eksemplene Carl Baudenbacher bruker for å underbygge påstanden om at Høyesterett ikke tar nok hensyn til forpliktelsene som ligger i EØS-avtalen. Han er president i EFTA-domstolen.
Tidsskrifter Lov og Rett trykker en artikkel som bygger på et foredrag han holdt i Tromsø i april. Den bærer preg av at det er rivalisering mellom EFTA-domstolen og nasjonale domstoler.
Konsekvensen av Høyesteretts praksis er ifølge Baudenbacher at det «vokser frem en 'norsk EØS-rett' og at EØS-retten dermed fragmenteres».
Politisk viktig
Et av eksemplene Baudenbacher bruker er den såkalte allmenngjøringssaken. På vegne av en rekke skipsverft gikk NHO til sak mot Regjeringen. NHO ville ikke godta at for eksempel polske sveisere på oppdrag fra en bedrift i hjemlandet skulle få godtgjøring for reise, kost og losji og utenbystillegget, i tillegg til norsk tarifflønn.
Dommen i Høyesterett kom i begynnelsen av mars i år. I løpet av vinteren var EØS-avtalen blitt en svært het potet i LO og Arbeiderpartiet. Det var en alminnelig oppfatning at LO-kongressen kunne gå mot hele EØS-avtalen om Høyesterett kom til "feil" konklusjon.
I 2011 sendte Borgarting lagmannsrett saken til EFTA-domstolen, med bønn om hjelp til å tolke den opp mot EØS-avtalen. Svaret fra de europeiske dommerne var at to av bestemmelsene i allmenngjøringen var uforenlig med EU-direktiv om utsending av arbeidstagere.
Lagmannsretten valgte å se bort fra dette rådet og frifant Regjeringen. Høyesterett opprettholdt dette synet. Baudenbacher mener at Høyesterett på den måten bidrar til å undergrave prinsippet om at alle landene i det indre marked skal ha samme regler om de fire friheter.
«Manglende dekning av utgifter til reise, kost og losji utgjør ikke en trussel mot den offentlige orden», mener han.
Neppe omkamp
NHO sto igjen som taper i rettssaken, og juridisk direktør Nina Melsom forstår godt Baudenbachers argumenter. På spørsmål om hun oppfattet Høyesteretts dom som politisk, svarer hun:
— Vi var veldig overrasket over resultatet når det gjelder reise, kost og losji. Høyesterett går veldig langt i å mene at den norske modellen vil falle sammen. Men vi har tross alt hatt den modellen i mange år.
Etter tapet i Høyesterett har ikke NHO flere ankemuligheter.
Opptatt av europarett
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei vil ikke kommentere artikkelen direkte. Han var én av dommerne i saken om allmenngjøring og vil ikke kommentere den konkret. Rent generelt sier han i en e-post:
«Dersom Baudenbacher i artikkelen skulle hevde at Høyesterett ikke er opptatt av å løse sakene ut fra de rettslige forpliktelser som følger av EØS avtalen og det regelverk som er gitt til gjennomføring av disse forpliktelsene, er dette ikke riktig. Vi er selvfølgelig klar over betydningen av lojalt å etterleve disse forpliktelsene og legger et stort arbeid i den enkelte sak for å lykkes i nettopp det. Om Baudenbacher mener vi tar feil i rettsanvendelsen, vil vi se på hans synspunkter med interesse, slik vi ellers gjør det når andre jurister kritiserer våre avgjørelser. Men det dommere ikke gjør – heller ikke i dette tilfelle – er å gå inn i noen diskusjon om sider ved de avgjørelse som er truffet».
