Kartlagt: Barneminne dokumenterer massakre

Shanawdithit var kanskje ti år gammel da europeiske nybyggere på Newfoundland i Canada massakrerte beothukene for å overta landet deres. Kartet hun tegnet senere, viser ikke bare landskap, men dyp smerte.

Shanawdithit tegnet og fortalte, William Cormack skrev ned historiene hennes.

Da hun døde av tuberkulose i 1829, var hun ikke engang 30 år gammel. Sannsynligvis var hun den siste kjente beothuk. Dette var folket Leiv Eiriksson møtte da han kom til Vinland.

Vi vet ikke veldig mye om hvordan vikingene og «indianerne» samhandlet. Men vi vet at det ble konflikter ut over 1500-tallet, da neste bølge av europeere slo seg ned. Beothukene røvet stadig nybyggernes buskap. Franskmennene allierte seg med micmac-stammen, og målet var å utrydde hele folket. I 1768 var det rundt 400 igjen av dem. Da var de avskåret fra havet, hvor de pleide å finne mesteparten av maten sin.

Beothukene ble «fredet» i 1810. Men da var det for sent.

Traumatisk karttegning

En britisk innvandrer tok seg av Shanawdithit, og hun lærte å tegne. Selv om hun bare var et barn da familien hennes ble drept eller drevet på flukt, satt opplevelsene så etset i hukommelsen hennes at hun kunne tegne dem inn på kartene sine. Hun beskrev både beothukenes vandringer etter mat og britenes nedslakting av familien.

Det er rystende å lese kartene. Briten William Eppes Cormack intervjuet henne og skrev ned notatene sine på kartene hennes. Han grunnla et institutt som skulle forske på stammen. Shanawdithit avviste blankt å bli med på ekspedisjoner for å lete etter andre overlevende. Hun sa at de eventuelt ville drepe alle som nærmet seg.

Newfoundlands stolthet

Da hun døde, ble hodet skåret av kroppen og sendt til Londons Royal Society of Surgeons. Under tyskernes bombing i London forsvant skallen.

I 1999 hadde lokalavisen i St. John's en avstemning om hvem som var den mest imponerende innfødte newfoundlenderen de siste 1000 årene. 57 prosent av stemmene gikk til Shanawdithit.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kartlagt» som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kartlagt»-artikler:

Her gikk grensen for slaveri

Hulemaleri kan være verdens eldste kart

Kartla fattigdommen