Det er ikke hver dag forskerne slipper utenforstående inn i laboratoriebrakken i Frederiks gate i bakken nedenfor Slottet i Oslo. Mandag ettermiddag fikk Aftenposten audiens hos teamet som gjorde sommerens viktigste og mest hetedirrende arkeologiske funn.

— Funnet er sensasjonelt i norsk, ja selv i nordeuropeisk sammenheng. Det er veldig sjelden vi finner benrester fra steinalderen, sier arkeolog Almut Schülke ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Så oppsiktsvekkende var det, at det fikk bred internasjonal omtale.

Det lirkes og skrapes

Rester av en hodeskalle, en arm, to lårben og noen ribben lirkes forsiktig ut av jorden. Sara Gummesson er bøyd over en kompakt jordblokk på jakt etter benrester som kan fortelle noe om menneskene og hva de drev med på Brunstad i Vestfold 6000 år før Kristus. Hun er arkeoostolog, det vil si spesialist på ben, ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Sara Gummesson er arkeoostolog (spesialist på ben) og driver detektivarbeid i jord som er kompakt som betong. Rester av røtter som har vokst inn i bena bidrar til å gjøre identifiseringsarbeidet vanskelig.
Kulturhistorisk museum www.khm.uio.no

Restene av skjelettet er i svært skrøpelig forfatning, blant annet har planterøtter spist seg inn i knoklene, og hun arbeider forsiktig med spatel, skalpell, pinsett og nål. Selv den steinharde jorden som omslutter de få levningene skal siles og undersøkes en gang til.Tenk om det skjuler seg en rest av en tann i jorden!

Da ville arkeologene finne ut langt mer om alder, diett og kjønn, og i hvilken grad menneskene som fant veien så langt nord hadde kontakt med tilsvarene boplasser rundt Skagerrak og Østersjøen.

Menneskerester!

Men arkeologene er mer enn fornøyde med sommerens utgravningsfunn, som skjedde i forbindelse med at Brunstad konferansesenter i Stokke utenfor Tønsberg varslet en storstilt utbygging av eiendommen.

Funnet av skjelettrestene på Brunstad i Vestfold i sommer skapte god stemning blant arkeologene etter hvert som arbeidsredskapene deres ble mindre og mindre, fra spade til skalpell, under stekende sol.
Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

Flere interessante funn ble gjort på to tidligere avdekkede boplasser på Brunstad, deriblant ulike typer steinrester og funn som viste at det har vært kokegrop på plassen. Men det var først på tampen av de avsluttende utgravningene sist sommer det ble funnet ubrente benrester som tydelig stammet fra mennesker.

Lå på ryggen og i fosterstilling

I en grop mellom to knauser var det en oval nedskjæring, og her fant vi restene etter et menneske som var gravlagt liggende på ryggen i en slags fosterstilling, en vanlig måte å gravlegge mennesker på i eldre steinalder. Vedkommende var plassert rett på svaberget med bena under seg og hadde trolig hodet vendt vestover, forteller Almut Schülke.

Funnet ble raskt identifisert som en grav fordi gropen på 1x1,5 meter var forsterket med en steinmur på innsiden, og fordi det på toppen av jordlaget var dekket til med flere steiner.

Brennhet sommer

Men arkeologene sto overfor uvanlig utfordringer: Været var svært varmt, de ville neppe klare å få ut benrestene før utbyggernes frist utløp. Og flytting av graven ved hjelp av gravemaskin var ikke mulig.

— Løsningen ble at vi grov opp graven i åtte deler. Delene ble deretter fraktet til fryselageret ved museet. Nå graver vi forsiktig ut restene av kraniet og andre knokler for å sende mer materiale til analyser slik at vi kan få mer nøyaktig tidsangivelse for når funnet stammer fra, sier Schülke. - Her kan benspesialisten arbeide under gunstigere forhold og vi får konservert materialet,

Forskerne bruker 3D-teknikk

Unikt er også måten teamet av arkeologer dokumenterer alle funnene ved hjelp av 3D-teknikk. Deler av funnet blir også bevart så urørt som mulig slik at fremtidens arkeologer med enda bedre hjelpemidler og teknikker forhåpentlig kan finne ut mer om personen som i åtte tusen år har holdt til på Brunstad.

Prosjektleder Almut Schülke og dokumentasjonsansvarlig, Kristin Eriksen, tror fremtidens arkeologer ved hjelp av mer avansert teknologi kan finne flere svar enn det som er mulig i dag.
Dan P. Neegaard

En del av informasjonene forskerne har tolket seg frem til etter sommerens sensasjonelle funn, ville ikke ha vært mulig å finne for 20 år siden. Men de tror også at det fortsatt kan være ytterligere informasjon i disse gamle benrestene som vi ikke er i stand til å hente ut i dag.— Vi vet ikke om Brunstad var en fast boplass, om det var et sted folk dro for å hente spesielle ressurser, for eksempel ulike typer stein. Vi kjenner ikke til andre større graver i nærheten, men det var ikke uvanlig å legge en enkelt grav så tett på en boplass som de har gjort her.

  • Les også: