Norge

Et speil av 1900-tallet

Nærmere en million pressebilder, fra Norge og utlandet, dukket frem fra en mørk kjeller i Oslo. Nå studeres skatten i Riksarkivet.

Henrik Ibsen (helt t.v.) i vognen kjører forbi Nationaltheatret, der statuen av ham allerede er på plass. Bildet er trolig tatt i 1906, Ibsens siste leveår
  • Cato Guhnfeldt

Ukjente bilder av polfarere og kongelige, tyske soldater i kamp og teateroppsetninger, verdensbegivenheter og fotballkamper. Forventningene er store til innholdet i Sturlasons Pressebyrås store fotosamling som siden 1979 har sovet i en kjeller i Vibes gate. Nå er tornerosesøvnen over, ettersom hele samlingen fra i fjor høst frem til mars i år ble overført til Riksarkivet med støtte av Fritt Ord og Norsk Kulturråd.

Nå er tre mann, fotografene Svein og Espen Sturlason fra Sturlason AS Polyfoto, sistnevnte daglig leder og tredje generasjon i selskapet, og lektor Hans Kristian Toft ved Jessheim videregående skole, i gang med å gjennomgå og avfotografere alle bildene i Riksarkivets dyp, syv etasjer under bakkenivå.

30.000 ut på nettet

Tysk soldat med norske gutter under felttoget i Sør-Norge 1940. Foto: Arkiv Sturlason

— Dette er en mammutoppgave som ventelig vil ta flere år, sier Espen Sturlason. –To dager i uken samt flere kvelder arbeider vi med billedsamlingen. I tillegg til alle nyhetsbildene er det en egen samling av fotografier tatt av 1600 teateroppsetninger i Oslo fra 1942 til 1980. Vi har overført bildene til Riksarkivet fordi vi ønsket at de skulle bevares for ettertiden, samtidig som vi selv ville delta i sikringen og registreringen av dem. Selv om mange bilder tidligere er publisert både i Norge og i utlandet, regner vi med å finne mange ukjente motiver, sier Sturlason.

Blant Riksarkivets egne ansatte er interessen stor for samlingen.

  • Billedsamlingen vekker stor begeistring, mange er spent på å få se bildene, sier arkivets kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen. –Vi betrakter samlingen som en nesten utømmelig kilde som dokumenterer veldig mange mennesker og steder. Når 30000 bilder er avfotografert, er målet å få lagt disse ut på nettet, forhåpentligvis innen et år.

Bredt motivspekter

Hvert bilde registreres, avfotograferes og legges i en syrefri konvolutt før det havner i en mappe som igjen ender i en arkivboks.

— Vi prøver å prioritere fotografier med allmenn interesse og fra lokale steder i Norge og har allerede unnagjort rundt 7000–8000 bilder, forteller Sturlason og Toft. –Nesten daglig legger vi ut ett bilde som har gjort inntrykk på oss, med norsk og engelsk tekst, på thepressagency.blogspot.com. Vi har allerede fått flere henvendelser fra publikum og prøver å hjelpe. Etter at et bilde av en norsk soldat på et lasteplan med døde nordmenn etter bombingen av Elverum i 1940 ble offentliggjort, ringte en mann og ga oss soldatens navn. Det var faren hans.

Motiver fra 2. verdenskrig utgjør en stor del. Mange bilder er fra Østfronten. Vi har også funnet bilder fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, landssvikoppgjøret i Norge og Tysklandsbrigaden. Selvsagt er det mange kongelige bilder, videre av Roald Amundsen, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, av norske mellomkrigsregjeringer, norske bedrifter osv. Vi har også en skuff full av dyrebilder, en annen med skisport, en tredje med skipsfart. Dessuten en egen seksjon for amerikanske presidenter!

Billedmotivene er fra svært mange land over hele verden. Storbritannia (bl.a. mange bilder av den britiske kongefamilien), Frankrike, Tyskland og Italia er særlig godt representert.

Kjente fotografer

Edderkoppen 1948, Ernst Diesen og Leif Juster.

— Mye av fotomaterialet eksisterer nok også andre steder. Men innimellom er det ukjente bilder. Og teaterarkivet er unikt. Flere kjente norske fotografer er representert i samlingen, deriblant Carl Fredrik Størmer, Anders Beer Wilse, Ernest Rude, Alf Schrøder og krigsfotografen Ole Friele Backer, sier Sturlason.Den store fotosamlingen er foreløpig bare deponert i Riksarkivet. En brukeravtale er under bearbeiding. Men målet er å la bildene komme publikum til gode.

— Bildene representerer en stor tilvekst med åpenbart potensial for samfunnsdokumentasjon på mange områder, sier underdirektør Vilhelm Lange, leder av privatarkivseksjonen i Riksarkivet. –Samlingen åpner Riksarkivets muligheter for å formidle bilder i en større skala enn vi har gjort tidligere. Kildetilfanget både i tid og innhold er blitt mye større. Fra før av har vi bl.a. billedsamlingen til det tyske Reichskommisariatet i Norge under krigen, billedmagasinet Nå og NTBs krigsarkiv, som riktignok har en del sammenfallende materiale med Sturlasons arkiv. Sistnevnte er imidlertid ordnet tematisk og har et større utvalg av bilder på enkelte temaer, for eksempel norske steder og byer, noe som gjør det interessant.

Når får så Riksarkivet sin egen fotoavdeling og stab, på linje med de større nasjonale arkivene i utlandet?

— Vi har en ambisjon om at fototjenesten skal bli bedre. Spørsmålet om en egen avdeling er likevel avhengig av bevilgninger og ligger nok noe inn i fremtiden. Men interessen for det fotografiske kildematerialet i arkivet er økende, sier Lange.

Kong Haakon VII løfter på flosshatten på vei ned til grunnstensnedleggelsen for Oslos nye rådhus i 1931.