KUNSTNEREN

Den danske gullaldermaleren går aldri av moten. Stadig er han referanseramme for samtidskunstnere. Den dansk-norske duoen Elmgreen & Dragset ser på Hammershøi som en forløper til scenografien i Ingmar Bergmans filmer og henter mye inspirasjon selv, ifølge boken In my View (Thames & Hudson)

Elmgreen & Dragset peker på fortielsens estetikk og historiene om de dysfunksjonelle familiene som ofte kommer til syne:

«Både Hammershøi og Berman er ... smertefullt klar over hvordan hjemmene våre ofte blir et fengsel for den lidenskapen som aldri får lov til å utfolde seg ... De rommer våre redsler, fobier og minner om julefeiringer med nære familiemedlemmer som egentlig ikke likte hverandre.»

EPOKEN

Den danske gullalderen regnes fra ca. 1780-1850, men den strekkes også noe lengre frem ti tid. Hammershøi gikk på Kunstakademiet i København og på Krøyers Tegneskole. Et Google-søk på omsatte malerier forteller om høye priser. I 2004 ble det beslektede Interiør med kunstnerens hustru sett fra ryggen, 1901, solgt for 3,5 millioner danske kroner i København.

HISTORIEN BAK BILDET

Det formidles en tomhet eller et savn i dette bildet. Her er det ikke beboeren som spiller hovedrollen, men interiørene.

heidi12.jpg
Nasjonalmuseet, Oslo

Kvinnen er som en kulisse i sitt eget hjem.Motivet føyer seg inn i en rekke av flere lignende bilder som har noen fellestrekk. Det er tomme rom, sparsomt møblert, kanskje noe kongelig dansk porselen for å signalisere at vi er i et borgerlig hjem. Som regel vender kvinnen ryggen mot oss. Her er hun lesende i profil.

Siste sitat går til Elmgreen & Dragset: «Du trenger bare å tilføre et Bang & Olufsen-anlegg til et Hammershøi-scenario, så blir bildet plutselig moderne. Dessverre har den melankolske puritanismen vist seg vanskelig å ta livet av.»

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Med sans for de nære ting (Halvard Haugerud)

Hverdagslig utsikt til Spansketrappen (Anders Castus Svarstad)

Det sårbare barnet (Arne Bendik Sjur)

Høsten er her (Vibeke Slyngstad)

Min metode er å elske arbeidet (Paul Cézanne)

Akkurat den sensommeren (Dag Alveng)

Et selvportrett (Ludvig Eikaas)

Med verden i veven (Hannah Ryggen)

I venteværelset (Theodor Kittelsen)

Tid for syrin (Olaf Isaachsen)

Farger, fantasi og frihet (Asger Jorn)

Med Munch i Paris og på Tøyen (Edvard Munch)

Med døren på gløtt (Leonard Richter)

Abstrakte former og fargedryss (Anna-Eva Bergman)

Kunstneren på nervesanatorium (Ernst Ludwig Kirchner)

Streif av krigens skygger (Gabriele Münter)

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)