Norge

Slik jobber voldtektsavsnittet med et nytt overgrep

Teamet som jobber med ferske voldtektssaker har det alltid travelt. Her går etterforskningsleder Rita Kristin Rollefsen (med ryggen til) igjennom alle mulige kilder som kan gi informasjon i en ny voldtektssak. De første 48 timene etter overgrep er avgjørende for utfallet i etterforskningen. Teamet med jouruke tar alle nye saker, men har allerede 50–60 saker fra før, opplyser leder Kari-Janne Lid. Foto: Signe Dons

Disse voldtektsetterforskerne jobber hver dag mot klokken, i saker der spor forsvinner raskt og ofre husker lite eller ingenting om overgrepssted og gjerningsmann.

  • Thomas Olsen
    Journalist

En vårhelg i storbyen er over. I politihuset på Grønland starter hverdagen med parole.Og ved avsnitt for seksualforbrytelser i sjette etasje betyr mandag ferske saker, nye overgrepshistorier, flere puslespillbrikker.

En arbeidsgruppe bestående av fire etterforskere, en politijurist og etterforskningsleder har akkurat startet sin jouruke. Allerede mandag morgen er de ikke lenger à jour.

Blåmandag

Etter at Aftenpostens har satt søkelys på voldtekt, med flere saker om ujevn politietterforskning, ønsket Oslo-politiet å vise hva landets største spesialavsnitt på seksualforbrytelser gjør, og hvilke utfordringer overgrepsdetektivene møter.

Etterforskerne som denne mandagen, 20. april, fikk to nye voldtektssaker å jobbe med, har ikke akkurat statistikken på sin side i forsøket på å løse saker og spore opp gjerningsmenn.

  • Oslo-politiet hadde i fjor en oppklaringsprosent på 26 prosent for voldtektssaker.
  • En av fire saker blir henlagt fordi man står uten kjent gjerningsmann.
  • Halvparten av anmeldelsene ble i 2014 henlagt på grunn av bevisets stilling. Politiet klarte ikke å finne vitner, sikre spor eller samle andre bevis på ufrivillig seksuell omgang.

En typisk voldtektssak

Saken etterforskningsteamet starter med denne aprilmandagen er dessverre både vanlig og vanskelig.

For en ung kvinne har helgens bytur endt fryktelig galt. Allerede da vennene dro til sentrum for å gå på byen, var kvinnen for beruset til å komme inn på utestedet. Venninnene forsvant inn, mens den overstadig fulle kvinnen ble utsatt for et overgrep fra en ukjent mann et eller annet sted i sentrum.

Avsnittsleder Kari-Janne Lid er ikke særlig optimistisk på den aktuelle sakens vegne. Dessverre er den et typisk og vanlig eksempel på det politiet betegner som festrelaterte voldtekter, og sto for nesten halvparten av alle voldtektssaker i Norge i fjor.

— Her gjelder det å finne ut hva som har skjedd og hvor det skal ha skjedd. Jenta selv vet ikke hvor det skjedde, og husker svært lite, sier Lid.

En tynn etterforskningsplan

På avsnittets jour-rom har en etterforskningsplan kommet opp på storskjerm. I dette metodeskjemaet fyller en av etterforskerne inn de sparsomme opplysningene man har:

Åsted: - ? Mangler samtykke – må få sett på telefonen (apper).

Avhør fornærmede: ?

Avhør vitner: Navn på natteravn, første hun snakket med. Kontakte venninne.

Søk etter gjerningsmann: – etterretning.

Søke etter video: ?

En politipatrulje skal natt til søndag ha møtt den fornærmede kvinnen. Patruljen forsøkte å se etter både gjerningsmann og gjerningssted sammen med kvinnen, men ga opp og kjørte på overgrepsmottaket. Hun skal deretter ha stukket av fra mottaket på legevakten.

Leter etter åsted i Google maps

Men selv om fornærmede ennå ikke har anmeldt noen sak, har politiet plikt til å etterforske saken på eget initiativ. Så på politihuset har etterforskerne det travelt. De har fått kart og Google Street View opp på lerretet for å sjekke ut strøket der overgrepet skal ha skjedd. Og diskuterer om det er mulig å sikre spor, halvannen dag etter overgrepet.

Ved avsnittet er det hittil to ansatte med spesialkompetanse på IKT. Kine Pernille Johed og Jarle Enghaugen har spesielt ansvar for å jakte på digitale spor i den uendelige strømmen av data fra mobiltelefoner, PC-er og nettbrett. Her får de assistanse av spesialetterforsker Eline Liljedahl ved datakrimenheten hos Oslo-politiet. Foto: Signe Dons

— Man har gjerne ikke mer enn 48 timer på seg til å sikre biologisk materiale fra en sporsikringsundersøkelse. Det er ikke vanskelig å få henlagt en voldtektssak, det er bare ikke å gjøre noe de to første døgnene, sier politioverbetjent Lid.

- Oslo i front

Den ferske Kripos-evalueringen av politiets arbeid i overgrepssaker avdekket at politidistriktene ikke var gode nok på sporsikring, systematikk og moderne etterforskningsmetoder.

I Oslo er man derimot i forkant i bruk at teknisk etterforskning, spesialiserte påtalejurister, kompetanse om sosiale medier og har gode rutiner for DNA-registrering. Den eneste kritikken fra Kripos gjalt Oslo-politiets lange saksbehandlingstid av voldtektssaker, 258 dager i snitt.

Les mer:

Les også

Politiet får stryk for dårlig voldtektsetterforskning

— I Oslo har vi jobbet systematisk med å innføre disse tingene lenge. Men rundt i landet sitter det flere dedikerte medarbeidere som samvittighetsfullt prøver å løse overgrepssaker. Men det går på helsen løs fordi avdelingene er underdimensjonert, sier Lid.

— Det er mange fordommer om det å etterforske sedelighetssaker, vi driver ikke bare med avhør og ser på overgrepsbilder. Det jobbes på en helt annen måte enn for få år siden. Og det er kommet mange flere informasjonskilder. Fra smarttelefoner og apper kan vi finne både åsted og lage tidslinje, mens også bilder, video og chattelogger kan bli avgjørende.

- Men tross nye muligheter og kompetanse har dere fortsatt lav oppklaringsprosent?

— Henleggelse betyr ikke at politiet ikke tar saken på alvor. Det ligger i sakenes natur og den utfordrende bevissituasjonen, at det ikke blir riktig å sette suksesskriterier for etterforskning av seksualforbrytelser i om det ender i tiltale eller henleggelse.

Ny teknologi gir nye muligheter innen etterforskning. Men også mye jobb. Her går analytiker Audun Beckstrøm igjennom mobilvideoer på jakt etter klipp som kan brukes som bevis – eller avklare voldtektssaker. Foto: Signe Dons

— Man må heller sette suksesskriterier om at anmelderne skal møte profesjonelle folk som sørger for en god etterforskning som sikrer all tidskritisk informasjon, spor og bevis. At sakene blir tatt på alvor og at man ikke firer på kvalitet i etterforskningen, selv om en sak ser utfordrende ut i forhold til å få noen dømt, sier Lid.

Epilog:

Etter første etterforskningsdag sto politiet med svært lite informasjon om voldtekten i Oslo sentrum, som skjedde 18. -19. april. Siden får Aftenposten opplyst følgende om saken:

En natteravn som var i kontakt med kvinnen etter overgrepet er avhørt. Det samme er venninnen. Det er fortsatt uklart hvor overgrepet skjedde.

Fornærmede ønsket lenge ikke å anmelde voldtekten. Oslo-politiets krimvakt holdt kontakt med kvinnen for å prøve å få henne til å anmelde og snakke med etterforskerne på saken.

Først etter fem dager ble voldtekten anmeldt. Denne lille forsinkelsen gjør at man ikke får 24-timers hastebehandling ved Rettsmedisinsk institutt. Da vil det ta tid før man svar på om det finnes DNA fra kriminalteknisk undersøkelse av klærne og det biologiske materialet som ble sikret av Overgrepsmottaket der kvinnen fikk hjelp samme natt.

Saken blir foreløpig liggende i de høye saksbunkene til politiavsnittet. Blir ikke henlagt før man får svar på om man har biologiske spor – og om disse eventuelt gir et DNA-treff.

Les mer om

  1. Voldtekt