Stikk for livet

I 1810 fikk norske barn tilbud om vaksine mot livsfarlige kopper. Neste år kan norske barn få tilbud om vaksine mot omgangssyke. I vår tid, hvor få barn blir alvorlig syke, går diskusjonen høyt om nødvendigheten av vaksinasjonsprogrammet.

Norske myndigheter kjøper vaksiner for 320 milliobner kroner og ni av ti norske barn vaksineres.

Hvorfor?

— Vaksinedekningen i Norge har ligget stabilt på mellom 92 og 95 prosent mange år nå. Tallet varierer litt mellom de forskjellige vaksinene, og dekningen for HPV-vaksinen ligger dessverre noe lavere. Men også den tas av over 80 prosent av dem som får dette tilbudet, opplyser direktør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttet. Hun mener det er flere faktorer som forklarer Norges høye vaksinasjonsrate, først og fremst helsestasjonenes innsats og dernest at nordmenn flest innser viktigheten av å unngå de sykdommene det tilbys vaksiner mot.

Mens viktige vaksiner tidligere var obligatorisk i Norge, er vaksinasjon nå frivillig.

Ni sykdommerI dag vaksineres barn mot ni forskjellige sykdommer:

Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV), Haemophilus influenzae type b (HiB)-infeksjon, pneumokokksykdom, meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine), humant papillomavirus (HPV)-infeksjon.

Barn i definerte risikogrupper blir i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose og hepatitt B-infeksjon, og russ anbefales å ta vaksine mot hjernehinnebetennelse, tilføyer Hanne Nøkleby.

— Hvorfor er det viktig at mange vaksinerer seg?

— Målet med vaksinasjonsprogrammet er å holde sykdommene borte fra Norge, slik at også de få som av ulike grunner ikke blir vaksinert, er beskyttet. Det krever høy vaksinasjonsdekning.

- Hva skjer hvis vi ikke vaksiner barna?

— Hvis vi ikke vaksinerer barna våre, vil barnesykdommene komme igjen. Både meslinger, kusma, røde hunder og polio vil i løpet av noen få år få nytt fotfeste. Vi har fortsatt ingen behandlingsmuligheter mot disse sykdommene. For å ta kikhoste som et eksempel på hvor alvorlige disse sykdommene er: Risikoen for at spesielt spedbarn smittes, vil øke betraktelig. Så små barn blir alltid alvorlig syke og kan i verste fall dø av kikhoste.

- Er dagens barn bedre rustet til barnesykdommene enn barn for 30–40 år siden?

Det er det dessverre ikke noen grunn til å tro. Norske barn var friske, velernærte og hadde et godt infeksjonsforsvar for 30–40 år siden, som i dag. Siden det ikke finnes nye behandlingsmuligheter, vil situasjonen være omtrent den samme nå.

- Så dagens barn ville ikke tåle et utbrudd av meslinger?

— Uten meslingevaksinen vil nesten alle barn få meslinger. Sykdommen gir høy feber og kraftig nedsatt allmenntilstand. I dag er det få barn som opplever å bli så medtatte av infeksjoner som man blir ved et vanlig meslingetilfelle. Ca. 20 prosent ville fått etterinfeksjoner som ørebetennelse eller lungebetennelse, som kan være vanskelige å behandle. Omtrent 1 av 1000, altså seksti barn i hvert årskull, ville fått hjernebetennelse. Det er en sykdom som både kan føre til varig hjerneskade og død. Hvert år ville omtrent 10 barn dø av sykdommen.

Vaksineres ikke

Foreldre som velger ikke å vaksinere sine barn, kan ha ulike motiver for sitt valg. Religion, alternativt livssyn eller skepsis mot effekt og bieffekter er de vanligste årsakene til vaksinemotstand. Men det er også en større andel uvaksinerte barn i familier som har flyttet ofte eller har hatt lange utenlandsopphold. Også en del barn med kroniske lidelser blir ikke vaksinert i like stor grad som andre barn.

I en undersøkelse Aftenposten gjennomførte i vinter, oppga 25 prosent av de som ble spurt, at de i svært eller ganske liten grad stolte på helsemyndighetenes anbefalinger om å vaksinere seg.

Helsedirektoratet oppgir at de ikke har opplevd noen økning i vaksinemotstanden etter de siste årenes debatt om svineinfluensavaksinen.

KoppevaksinenDet offisielle programmet startet med kampen mot kopper, som var svært smittsomt og som hadde opptil 30 prosent dødelighet. Frem til 1954 var vaksinen påbudt for alle barn før konfirmasjon. Nå er kopper utryddet, og er den eneste infeksjonssykdommen som er utryddet på verdensbasis takket være vaksinasjon.

BCG-vaksinenTuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis forårsaker sykdommen Tuberkulose som kan ødelegge lungene og spre seg videre til strupe, brysthinne, hjernehinnene, tarmen, nyrene, binyrene, ben, ledd og hud. Tuberkulose er stadig en trussel mot helsen, også i Norge. Vaksinen var påbudt her i landet helt frem til 1995. Nå er den kun et tilbud til barn med økt risiko for smitte.

TrippelvaksinenMot difteri, kikhoste og stivkrampe. Stivkrampe skyldes gift fra en bakterie som kommer inn gjennom forurensede sår. Frem til innføringen av vaksine i 1952 døde mellom 10 og 15 personer årlig. Difteri skyldes et giftstoff som kan føre til at man blir tett i luftveiene. Det er høy dødelighet hos barn som blir syke. Kikhoste starter med forkjølelsessymptomer og hosteanfall som høres ut som «kiking». Sykdommen er mest alvorlig hos spedbarn, som kan dø under hosteanfall. Man blir ikke immun selv om man har hatt sykdommen, Under en epidemi i 1949 døde nesten to barn i uken av kikhoste. Etter innføring av vaksinen, gikk antall tilfeller ned, men i 1997 så man en betydelig økning igjen. Det er derfor innført en ny dose for barn på barneskolen og ungdomsskolen.

PoliovaksinenEtter de store epidemiene i begynnelsen av 1950-årene, ble vaksinen godt mottatt da den kom i 1956.

Uten poliovaksine ville polio på ny spredd seg i Norge. De fleste ville fått det som en vanlig forkjølelse eller tarminfeksjon. Men ca. én av 200 smittede ville fått mer alvorlig sykdom som lammelser, hjernehinnebetennelse og i verste fall død.

MMR-vaksinen

Mot Meslinger, røde hunder og kusma

Meslingevaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 etter betydelig debatt. Dette var en barnesykdom de fleste hadde gjennomgått. Mange oppfattet den som ufarlig, men ca. ni personer døde årlig. I 1959 var det en epidemi der 23 personer døde. Siste registrerte dødsfall av meslinger var i 1989. Meslinger skyldes et virus, påvirker immunforsvaret og kan føre til alvorlige ettersykdommer, som lungebetennelse og ørebetennelse.

Det var mindre motstand da vaksinen mot røde hunder ble innført i 1978 for jenter i ungdomsskolen. Gravide som blir smittet de tre første månedene av svangerskapet, har høy risiko for abort eller døvhet, blindhet, hjertefeil eller hjerneskade hos fosteret.

Kusma ble en del av vaksinasjonsprogrammet i 1983. Også denne barnesykdommen kan føre til komplikasjoner som hjernehinnebetennelse. Gutter som får kusma etter puberteten, har 25 prosent risiko for å få en betennelse i testiklene som kan føre til nedsatt fertilitet og i sjeldne tilfeller sterilitet.

Pneumokokkvaksinen

Bakterien Streptococcus pneumonic forårsaker en «klassisk» lungebetennelse og er en av de hyppigste årsakene til at bakterier går over i blodet. Dette kan føre til hjernehinnebetennelse som har en dødelighet på 10 til 40 prosent. Rammer særlig små barn og eldre. Vaksinen ble innført i 2006.

HiB-vaksinen Bakterien Haemophilus influenzae (HiB) ble identifisert på slutten av 1800-tallet og fikk sitt navn fordi den var antatt å ha sammenheng med influensa.

HiB var den hyppigste årsaken til meningitt (hjernehinnebetennelse) og andre infeksjoner hos småbarn før vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet. HiB-infeksjoner rammet særlig barn under fem år. Tre til åtte prosent av pasientene døde, og en betydelig andel fikk varige mén som hørselstap, mental retardasjon eller lettere grader av nevrologisk skade. Etter at vaksinen ble innført, er disse infeksjonene praktisk talt forsvunnet.

Hepatitt B-vaksinen

Hepatitt B-virus forårsaker akutt leverbetennelse, men kan også føre til en vedvarende infeksjon hvor personen blir bærer av viruset.

Små barn som smittes, har lite symptomer, men høy risiko for å bli vedvarende (kroniske) bærere av viruset. Alvorlighetsgraden ved akutt sykdom varierer fra beskjedne symptomer til full leversvikt. 15-25 % av kroniske bærere av hepatitt B utvikler skrumplever eller kreft i leveren.

På verdensbasis dør ca 1 million mennesker hvert år av hepatitt B. Barn med foreldre fra land utenfor lavendemiske områder får tilbud om vaksinen.

HPV-vaksinenMot Humant papillomavirus (HPV). Den nyeste vaksinen i vaksineprogrammet. Innført i 2009, etter en voldsom diskusjon. Mange stilte spørsmål om hvor sikker og utprøvet vaksinen var, og om det var riktig å la staten betale for den. HPV-infeksjon kan føre til livmorhalskreft. Myndighetene mener at i løpet av 50 år vil 700 dødsfall forhindres av vaksinen. Kun jenter som er født senere enn 1997 får vaksinen gratis. I dag takker 80 prosent av jentene ja.

Kilde r : Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, rapport for 2012, Trendrapport vaksiner 2013, Viktige spørsmål og utviklingstrekk, knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer, Folkehelseinstituttet