Norge

Hva skjer når skolene åpnes igjen? Dette eksperimentet i Oslo gir flere svar.

Rektor Jørn Heggestad forbereder innspurten før åpningen av skolen mandag morgen. Områdene rundt bygget er fordelt i fire soner for å holde elevene adskilt.

Åpning av barnehager og skoler i Oslo kan ha liten eller ingen målbar effekt på smittespredningen, viser en ny analyse. Men det skal svært lite til før bildet forandrer seg dramatisk.

  • Per Anders Johansen
    Journalist
  • Jørgen Arnor G. Lom
    Redaksjonell utvikler
  • Trond J. Strøm
    Journalist / researcher

Ved Ryenberget skole brukte lærerne og rektor fredagen til å forberede seg. Mandag begynner 250.000 elever fra 1. til 4. klasse å vende tilbake til norske skoler.

På skolen deles barna inn i fire grupper. Alle skal møte opp forskjellige steder når skoledagen starter, forteller rektor Jørn Heggestad.

– Vi har en fordel fordi vi er en liten skole med relativt få elever. Hver elevgruppe skal bruke bare én av de fire inngangene til skolebygningen. Vi skal også spre elevene inne i bygningen og merke hvilke toaletter de ulike gruppene kan bruke, sier Heggestad.

Annenklassingene skal inn døren til venstre på bildet, mens de aller yngste skal inn på høyre side. De øvrige elevene sluses inn via to andre innganger på forsiden av bygget.

Seks uker har gått siden Norge ble stengt ned. Samfunnskostnadene ved stengte skoler har vært enorme, nærmere bestemt 1,7 milliarder kroner hver dag, ifølge SSB.

Et av de største og viktigste spørsmålene i Norge nå er hvilken smitteeffekt det vil ha når barnehager og skoler åpnes i Oslo.

Et nytt og omfattende modelleksperiment basert på data om Oslos 693.000 innbyggere og byens skolestruktur kaster lys over nettopp dette.

Dette viser Oslo-eksperimentet

En forskergruppe ved UiT, Norges arktiske universitet, under ledelse av professor Martin Rypdal, har analysert hva som kan skje de neste ukene i Oslo.

Ved hjelp av store mengder befolkningsdata, skolenes beliggenhet, elevtall og modeller som tar hensyn til kunnskapen vi i dag har om koronaviruset, har de gjort hundrevis av simuleringer.

I modelleksperimentet tar de blant annet hensyn til andelen enslige og familier i Oslo, antallet barn i hver familie, elevtall og skolenes geografiske plassering, samt forskning om hvordan viruset sprer seg.

Her er hovedfunnene:

  • Åpning av barnehager og 1. til 4. klasse har liten eller ingen målbar effekt på smittespredningen dersom dagens nivå, det såkalte reproduksjonstallet, er mindre enn 0,8. I løpet av 70 dager vil dette maksimalt bidra til 5000 nye smittetilfeller i hele befolkningen, og trolig mye mindre enn det.
  • Men regjeringen og Oslo-byrådet har svært små marginer før smitten sprer seg når R-tallet for Oslo er på 0,88. Dersom reproduksjonstallet stiger mot 1, kan situasjonen endre seg raskt.
  • En stor utfordring er at ingen vet helt sikkert hvor mye barn smitter. Dersom barn skulle vise seg å smitte mer enn forskerne tror, viser eksperimentet at smittetallene kan stige raskt.

Her kan du selv se hva som skjer med antall smittede i Oslo når forskerne simulerer hvordan smitten sprer seg idet barna kommer tilbake til barnehager og 1. til 4. klasse:

Det vanskelige og avgjørende R-tallet

– Det vi ser i eksperimentene i våre modeller, er at planen om å åpne barnehager og skole kan gå helt fint, sier professor Martin Rypdal ved UiT Norges arktiske universitet. Men det er helt avhengig av to svært viktige og høyst usikre forutsetninger.

Smittespredningen målt i reproduksjonstallet må ligge på dagens nivå når skolene åpnes mandag. Og barn må faktisk smitte så lite som forskerne tror.

– Vi har i dag forhåpentlig litt å gå på. Hvis estimatene for reproduksjonstallet er riktige, så bør dette gå bra. Men hvis det er feil, og dersom barn smitter mer enn vi tror, så blir bildet raskt mye mer negativt, sier Rypdal.

  • På landsbasis er reproduksjonstallet nå nede i 0,66, ifølge FHIs analyser. Det betyr at hver smittet bringer viruset videre til bare 0,66 personer i snitt.
  • Oslo har derimot et R-tall på 0,88, ifølge en FHI-analyse 18. april. I realiteten viser det smittespredningen i Oslo helgen 4.–5. april.
  • Som følge av manglende testing må helsemyndighetene bruke sykehusdata for å få sikrere anslag. I snitt går det to uker fra en person blir smittet og til vedkommende eventuelt trenger sykehusbehandling. Derfor vil ikke helsemyndighetene se smitteeffektene av skoleåpning før 11.–12. mai.

UiT-forskerne er bekymret for at smittespredningen den siste tiden i realiteten kan være høyere enn Folkehelseinstituttet (FHI) tror, ut fra utviklingen i antallet bekreftede smittetilfeller.

Hvor er vendepunktet?

– Så lenge reproduksjonsnummeret er 0,65 med et usikkerhetsnivå opp mot 0,8, ser vi ingen effekt av å åpne skolene. Men dersom det stiger over 0,85, ser vi at smittespredningen kan øke via skolene, sier Rypdal.

– Hvor mye kan smitten i Oslo øke før det blir svært vanskelig å snu og koronaviruset kan spre seg ukontrollert?

– Det mest kritiske punktet er dersom det nærmer seg 1,0. Da kan effekten av å åpne skolene bli mye større. Det er en kritisk grense hvor du går fra en epidemi i nedgang til å få en epidemi som både lokalt og nasjonalt kan begynne å vokse, sier Rypdal.

Samtidig gir eksperimentet et annet overraskende funn:

Når smitten i samfunnet er så stor at hver smittede i snitt smitter to personer, slik det var i Norge før 12. mars, så har stengte barnehager og skoler i seg selv knapt noen som helst effekt.

– Dersom smittespredningen i samfunnet blir så stor at vi kommer over to, så har stengte skoler og barnehager liten betydning. Da er det uansett så mye smitte i samfunnet, at det har lite å si om barna må holde seg hjemme.

Forskerne har tidligere gjort en tilsvarende analyse i Tromsø. Rypdal og hans kolleger ved det arktiske universitetet er blant Norges fremste på denne typen modellering, som følge av lang erfaring med kompliserte klimamodeller for Norge og FN.

Barna blir langt mindre syke enn voksne

Oslo-eksperiment baserer seg på flere usikre forutsetninger. I tillegg til reproduksjonstallet er den største usikkerheten knyttet til hvor mye barn egentlig smitter.

  • 1,3 prosent av de 7345 påvist smittede i Norge er barn i alderen 0 til 9 år. Blant 79.000 barn i Oslo under ni år er det påvist smitte hos bare 28. Svakheten ved tallene er at svært få barn er testet på grunn av manglende testkapasitet.
  • 9 av 754 personer som er innlagt på sykehus med koronaviruset, er i aldersgruppen 0 til 19 år. Av dem som har fått intensivbehandling, er bare tre av 201 mellom 0 og 29 år.
  • Forskerne tror årsaken er at de fleste barn får veldig milde symptomer. En fersk fransk undersøkelse etter utbruddet i Alpene viste for eksempel hva som skjedde da en niåring ble smittet på skiferie. Den syke niåringen hadde nærkontakt med tilsammen 172 personer i familien, på skolen og gjennom fritidsaktiviteter. Ingen ble smittet.

– Det er svært usikkert hvor mye barn faktisk bidrar i smittespredningen. Det vi vet, er at barna selv i liten grad blir syke. Men det finnes veldig lite data om effekten av skolestengning. Og det er aldri gjort tilsvarende analyser som dette av hva som kan skje når skolene gjenåpnes, sier Rypdal.

– Du er selv småbarnsfar. Blir du bekymret for skoleåpning når du ser på resultatet av eksperimentet dere har gjort?

– Nei. Jeg er ikke noe redd for mine egne barn. Vi vet som sagt at nesten ingen barn blir syke. Det jeg er bekymret for, er om de er stille smittespredere.

Norge er siste land i Norden som åpner skoler

90 prosent av verdens skolebarn har mistet skolegang som følge av at 188 land stengte skolene.

I Norge besluttet regjeringen og Helsedirektoratet å stenge barnehager og skoler på tvers av rådet fra FHIs smitteverneksperter. Begrunnelsen var blant annet at det «var uro i befolkningen».

Så langt er det ikke funnet dokumentasjon på at skolestengning i seg selv bidro til å bremse smitten.

De siste to ukene har Norge vært det eneste nordiske landet med stengte skoler for de yngste elevene. Danmark begynte gradvis å åpne skolene allerede 15. april, mens Finland åpnet skolene for de minste allerede 24. mars. Island og Sverige har holdt barnehager og skoler åpne hele tiden.

Ved Ryenberget skole i Oslo er alt klart for å ta imot elevene mandag og samtidig overholde krav til smittevern.

Førsteklassingene er fordelt i klasserommene, og det er lagt inn god avstand mellom pultene.

Hver gruppe med elever skal leke i sin egen sone i skolegården i friminuttene. Så skal elevene sendes inn puljevis for å vaske hender før de kan finne plassen sin i klasserommet.

– Målet er at de ulike gruppene ikke skal være sammen i det hele tatt. Voksne skal følge med både ute og inne, sier rektor Jørn Heggestad.

– Det er i hvert fall planen. Så blir det spennende å se hvordan dette fungerer i praksis på mandag. Vi er i hvert fall godt forberedt.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Oslo
  3. Koronaviruset
  4. Barn