Norge

Hvor mye tjener egentlig bøndene?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) og bøndene på Hedmarken blir ikke enige om svaret.

Statsråd ved statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, ertet på seg bøndene i Hedmark og Norges Bondelaget da han sa han tvilte på tallene som viser lønnsgapet mellom bøndene og lønnstagerne. Men mer vil han ikke si. Solum, Stian Lysberg

  • Rolf Lie

Einar Myki, leder av Hedmark bondelag, sier det gikk et sukk gjennom salen da statsråden på et møte i Nes denne uken sådde tvil om tallene som viser at bøndene tjener langt under gjennomsnittet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen gikk langt i å antyde at bøndene tjener bedre enn statens egne tall viser. Nå vil han ikke utdype sine synspunkter, men henviser til Landbruks— og matdepartementet.

«Ser seg rundt»

Ifølge Myki, ble Schjøtt-Pedersen spurt av Birgitte Røhnebæk fra Nes Bygdeungdomslag om hva han vil gjøre for å gi gårdbrukere en økonomi som står i forhold til all arbeidsinnsatsen.

- Jeg håper Birgitte og andre unge stoler mer på hva de ser rundt seg enn hva slags tall de får seg fremlagt, svarte statsråden.

— Vi må jo tolke dette dit hen at han mener gårdene ser bra ut og at vi dermed tjener bra, sier Myki. Han frykter at Schøtt-Pedersens syn har gjennomslag i Arbeiderpartiets toppledelse, men understreker at han møter en helt annen forståelse i Arbeiderpartiet i hedmark.

Heller ikke Myki mener tallene er 100 prosent eksakte, men at de er mer enn gode nok til å beskrive situasjonen.

Tallgrunnlaget

Striden handler om forståelsen av tallene fra Budsjettnemnda for landbruket. Nemnda legger frem tallgrunnlaget som beskriver den økonomiske situasjonen i landbruket. I nemnda sitter det representanter for både næringen og staten.

Basert på regnskapstall fra 850 gårdsbruk går det for eksempel frem at inntekten for ett årsverk for en melkebonde er 322.000 og for en kornbonde 189.000 kroner.

Bondelaget mener tallene viser at gapet mellom bøndene og gjennomsnittlig lønnstager inntekt er 200.000 kroner. Til tross for at inntektene i landbruket har gått opp de siste årene er gapet det samme.

Kjøpekraften må opp

Stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) som også var til stede på møtet på Nes sier bøndene de siste årene har fått mer enn andre, men er enig i at gapet ennå ikke er tettet.

— Regjeringspartiene er enige i bøndene må fortsette å få økt kjøpekraft, og jeg frykter at en eventuell borgerlig regjering vil stoppe den positive utviklingen, sier Storberget.

Han vil ikke tolke Schjøtt-Pedersens uttalelser på møtet, men fikk med seg at de skapte noen reaksjoner.

Selv vil statsråden hos Jens Stoltenberg ikke svare på hva han mente på Nes, men henviser i en SMS til Landbruksdepartementet. Leif Forsell, departementsråd i Landbruks- og matdepartementet understreker at de ikke trekker tallene fra Budsjettnemnda i tvil.

Utviklingen

— Tallene gir et godt grunnlag for å diskutere situasjonen i landbruket og ligger jo også til grunn for jordbruksforhandlingene. Men tallene er ikke egnet til å vurdere bøndenes inntektsnivå eller sammenligne med andre grupper, men til å se på utviklingen over tid, sier Forsell.

Han mener det heller ikke går an å sammenligne direkte lønnsmottagere og selvstendige næringsdrivende som bøndene er.

Nils T. Bjørke i Bondelaget sier det er riktig at totalkalkylen er særlig egnet for å måle utviklingen over tid.

— Men regnskapstallene er også godt egnet til å vise lønnsnivå i landbruket og kan dermed brukes til å sammenligne med andre grupper, sier Bjørke som understreket at den store utfordringen er å sørge for en lønnsom matproduksjon.

I stortingsmeldingen om landsbruket som kom i fjor understrekes det at matproduksjonen skal holde tritt med befolkningsveksten.Fra 2006 til 2012 økte matproduksjonen med 0,8 prosent mens folketallet økte med 8 prosent.

— Det må lønne seg å være bonde skal vi gjøre den jobben Stortinget har bedt oss om, sier lederen i Norges bondelag Nils T. Bjørke.

I slutten av april starter årets landbruksoppgjør.

  1. Les også

    Båten som berger oss

  2. Les også

    Dansker og nordmenn i ostekrig

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bøndene krever 1,92 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør

  2. NORGE

    Bøndene er ikke fornøyd med tilbud på 1 milliard kroner

  3. NORGE

    Regjeringen vil redde sesongarbeidet i landbruket med forlenget oppholdstillatelse og norsk arbeidskraft

  4. NORGE

    Staten tilbyr bøndene 1 milliard – bøndenes krav er på 1,92 milliarder

  5. NORGE

    Press mot KrF før innspurten i landbruksoppgjøret

  6. KOMMENTAR

    Norske bønder må bli kvitt 100 millioner liter melk. Det er tungt å svelge.