Norge

De har måttet legge nyfødte bort for å dø

De skal ta imot de altfor tidlig fødte, og de skal gjør de sene abortene. Forskjellene på barna på Rikshospitalets fødeavdeling er ofte veldig små. Likevel er forskjellen uendelig stor; noen kjemper personalet for å redde, andre er blitt lagt til side for å dø.

FS00027321.jpg Foto: Espedal Jan T./Aftenposten

  • Stein Erik Kirkebøen

Rikshospitalets fødeavdeling får de vanskelige jobbene, abortene som er så sene at de skjer i det vanskelige landskapet mellom fødsel og abort.

— Det er klart det er belastende å legge et slikt barn til side, mens kolleger kanskje jobber for å redde et helt tilsvarende barn i et annet rom, sier jordmor Bodil Thorsnes.

Hun og hennes i kolleger har det i ryggmargen at de skal ta imot og redde liv. Det er det de er utdannet til, det er det jobben handler om. Da blir det vanskelig når de noen få ganger skal gjøre det motsatte, legge et bittelite barn til side og vente på at det skal dø. Noen ganger har det lille hjertet slått i over en time før det har kapitulert.

Personalet kunne ikke gjøre noe, å hjelpe det lille barnet til å dø ville være aktiv dødshjelp. Det er ulovlig.

— Jeg har sett en barnelege uttale at de små ikke føler smerte. Jeg vet ikke, sier Thorsnes stille.

Hun legger ikke skjul på at hun har hatt problemer med etikken i jobben hun har vært pålagt å gjøre. Og hun har ikke vært alene. Diskusjonene rundt ekstreme senaborter har gått høyt på avdelingen. Mange har, som Thorsnes, syntes det har vært vanskelig.

Ønsket avklaring

— Men det er likevel ikke på våre vegne vi har reagert. Vi syntes jobben Klagenemnda for senaborter har pålagt oss var vanskelig, men vi reagerte fordi vi ønsket avklaring. Vi skrev brev fordi vi ønsket en juridisk og faglig utredning av om det vi gjorde er i tråd med lov og retningslinjer. Vi følte at det var vår plikt å informer de som ikke ser det vi ser, og å få praksisen vurdert, sier seksjonssjef Bente Rønnes.

I 2010 ble det opprettet en sentral abortklagenemnd, som kan åpne for senabort. Den holder hus på Rikshospitalet, og i praksis legges alle senaborter dit. Det er også de som har spisskompetanse på å ta imot fortidligfødte. Derfor ble det ekstra tydelig at forskjellen ofte er veldig liten på barn de forsøker å redde og barn som nevnden har vedtatt skal legges til side for å dø.

Senabortene er ikke mange, men et tosifret antall ganger i året må personalet ta imot et barn som skal legges til side for å dø.

Skrev brev

I fjor varslet to jordmødre avdelingsledelsen om sine reaksjoner på praksisen rundt. En utløsende faktor var at de hadde abortert et friskt foster som var nesten seks måneder gammelt,. De spurte om det de gjorde var riktig og i tråd med loven, og de ba om at det var "siste gangen vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende". 57 ansatte undertegnet.

De ansatte ble tatt på alvor, og varslet ble sendt oppover i helsebyråkratiet, helt til Helsedirektoratet. Der ble det vurdert og utredet i nesten et år.

— Det har tatt lang tid, men vi har forståelse for at det er vanskelige spørsmål å vurdere. Vi skjønner at det har tatt tid, og vi er hele tiden blitt informert og fått støtte fra ledelsen og sykehuset, og selvfølgelig har vi hele tiden gjort jobben vår. sier Rønnes.

Fikk støtte

  1. mai i år kom svaret. Da fikk Helse- og omsorgsdepartementet et brev fra Helsedirektoratet hvor det ble konkludert med at det å foreta aborter på foster etter 22. uke er i strid med loven. Når abortklagnevnden har innvilget søknader, har den gått utover loven.

— Dermed har vi nådd vårt mål. Vi har ikke hatt noe ønske om å krisemaksimere eller skape inntrykk av krise, vi har etterlyst et svar på hvordan loven skal etterleves. Det har vi fått, sier Rønnes og Thorsnes.

De har vunnet, men de ser ikke på det som en seier. Det er en avklaring. En avklaring som gjør det lettere å gjøre den jobben de er satt til å gjøre.

Og de har allerede merket endring.

— Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men det er lenge siden vi har har hatt noen som har kommet veldig langt, det er lenge siden vi har hatt en abort som er kommet lenger enn 20 uker.

Les også

  1. Dåvøy: - Abortklagenemda må gå