Norge

Mener sykepleiere er flinkere enn leger til å melde fra om feil

En ny rapport viser at det er store forskjeller i melding av feilbehandling. Noe av det som trekkes frem, er kulturen.

Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund mener det er store kulturforskjeller. Berit Roald / NTB scanpix

  • Daniel Røed-Johansen
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

– Det er veldig store kulturforskjeller, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By og utdyper:

– Forskjellene kan være mellom avdelinger på et sykehus, det kan være mellom sykehus, og ikke minst kan det være mellom regioner.

En fersk rapport fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at få behandlingsfeil rapporteres som avvik i norsk helsevesen. Et annet poeng som peker seg ut, er at det er store variasjoner mellom ulike sykehus og områder:

By opplever at det generelt er mer bevissthet rundt avviksmelding i egen profesjon enn blant legene. Hun trekker en linje mellom dette og utdanningen. Der er det høy bevissthet rundt å melde feil, og det er noe studentene har som læringsmål i praksisperiodene, forteller hun.

– Det kan bidra til at sykepleiere i større grad anser det som selvsagt å melde avvik om man oppdager det. Og det kan bidra til en kultur der avvikene i større grad tas på alvor.

Legeforeningens Christian Tappert, leder av utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet, konstaterer at også han «opplever at sykepleiere er flinke til å melde avvik». Samtidig poengterer han at dette nå er blitt en del av legenes utdanning.

Les også

Et plastrør i kroppen hennes ble starten på marerittet. Mange sykehustabber blir aldri rapportert.

Ulike systemer

I NPE-undersøkelsen ble ikke mer enn 33 prosent av sakene der behandlingssvikt var konstatert av NPE, funnet igjen blant avviksmeldingene på sykehusene.

– Vi er ikke flinke nok til å melde feil, fastslår Christian Tappert.

Han viser til en tidligere undersøkelse fra St. Olavs hospital i Trondheim, der han jobber til daglig. Det var også denne undersøkelsen som satte NPE på sporet av å sjekke avviksrapportering.

Tappert poengterer at selv om bare 20 prosent av NPE-sakene var meldt som avvik i Trondheim-undersøkelsen, var 90 prosent av skadene dokumentert som skader i pasientjournalene.

– Det er rart at ikke like mange var meldt som avvik, sier han.

– Kan det påvirke legenes vilje til å melde om feil at så mange er midlertidig ansatt?

– Ja, dessverre kan det ikke utelukkes helt. Blant annet derfor er det kjempeviktig at yngre leger får faste stillinger.

Trekker frem positiv erfaring

Ett spørsmål flere stiller seg, er om det er tydelig nok føringer for hva som skal meldes.

Gjennom en kvalitetsforskrift og Spesialisthelsetjenesteloven forpliktes alle sykehus til å ha oversikt over og rutiner for å gjennomgå avvik. De mest alvorlige hendelsene skal varsles til Statens helsetilsyn.

Men akkurat hvordan dette arbeidet løses, varierer.

Ved Tapperts egen arbeidsplass på St. Olavs hospital jobber de under spesifikke retningslinjer for hva som skal meldes. Dette er et felles system for alle gynekologiske avdelinger i Helse Midt-Norge.

Tappert ser for seg at tilsvarende, konkrete retningslinjer kunne vært overført til nasjonalt nivå.

– Man kan jo stille seg spørsmålet om hvorfor det skal være forskjell på hva som meldes i vest og i nord, sier han.

Frykten for å si fra

Ansvaret for kulturen ligger hos ledelsen ved sykehusene, fastslår By fra sykepleierforbundet. Hun beskriver frykten for å bli koblet til feil som «baksiden av medaljen» ved avvikssystemene.

– Hvis det er en frykt for å si fra, oppdager man ikke feil før det er for sent. Og da lærer man ingenting av dem. Ledelsen må skape en kultur som gjør det trygt å melde.

Thomas Jørgensen Riiser mener at selve begrepet «avvikssystem» bør begraves og erstattes med «forbedringssystem».

– Det er ofte et blindspor å stille spørsmålet: Er dette et avvik? Snarere bør vi stille spørsmålene «kan dette bli bedre?» eller «er det noe å lære?» sier lederen av Kvalitetsseksjonen ved Oslo universitetssykehus (OUS).

OUS har de siste årene forbedret oppfølgingen av NPE-saker, forteller Riiser. Disse sakene blir gjennomgått i sykehusets pasientsikkerhetsråd.

– Da ser vi på om sakene burde vært registrert som uønskede hendelser tidligere. Det handler om å bygge kulturen.

– Stor jobb å gjøre

Som Aftenposten skrev forrige uke, er ortopedi det medisinske området som kommer dårligst ut i NPE-rapporten.

Lederen av Norsk ortopedisk forening, Cato Kjærvik, argumenterer for at det sentrale er at melding av feil faktisk fører til læring. Mange opplever ikke at det er slik i dag, hevder han.

– Hvis kongeriket har et ønske om et samsvar på 100 prosent, har vi en stor jobb å gjøre. Da må det skje en endring av kulturen for hva som skal meldes, og det må bli enklere å melde.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Pasientskadeerstatning
  3. Norsk Sykepleierforbund

Relevante artikler

  1. NORGE

    Et plastrør ble glemt igjen i kroppen hennes. Det ble starten på marerittet.

  2. DEBATT

    Jeg melder ikke alle pasientskader

  3. NORGE

    Sykehustabben førte til uutholdelige smerter, men ble aldri rapportert som feil.

  4. NORGE

    Sykehustabber ble ikke rapportert inn. Nå reagerer helseministeren.

  5. NORGE

    Ingen vet om helseministerens krav er oppfylt. Forvirringen var bakgrunnen for et oppvaskmøte.

  6. NORGE

    I januar ble kreftkirurgien stengt etter høye dødelighetstall, men gjenåpnet uken etter. Nå kobles Helsetilsynet inn.