Ifølge UNCTAD (UN Conference on Trade and Development) slipper klesindustrien ut et større drivhusgass-volum enn all flytrafikk og sjøfart i verden.
FN-organet støtter seg på Quantis' analyse av miljøkonsekvenser av tekstilindustrien, som viser at denne industrien står for hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp.
Det hjelper lite å kjøpe klær produsert av økologisk bomull, så lenge energien som går med til å produsere dem kommer fra kullkraft, ifølge SVT Nyheter, som omtaler rapporten.
Drivhusgasser og avfallsvann
80,4 prosent av utslippene knyttet til klesindustrien skjer i forbindelse med produksjon. Det inkluderer alt fra bomullsdyrking til energibruk i tekstilfabrikkene.
10,8 prosent av utslippene skjer når vi kjører bil til butikken for å kjøpe klær. 3,1 prosent skjer når de distribueres til butikker, 2,9 prosent når de vaskes og 2,8 prosent i forbindelse med håndtering etter at de er kastet.
I tillegg til utslipp av drivhusgasser kommer et enormt forbruk av vann, massivt utslipp av mikrofiber og store materialsvinn i produksjonen.
Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann.
Bruk-og-kast-mentalitet
Masseproduksjon i lavkostland har gjort klær stadig billigere, noe som har resultert i økende bruk-og-kast-mentalitet.
I 2017 ble det avslørt at Hennes & Mauritz i Danmark i snitt brenner 12 tonn klær i året. I fjor kom det frem at Burberry på ett år brente varer for 320 millioner kroner.
Ifølge SIFO-rapporten «Klesforbruk i Norge» har de færreste nordmenn oversikt over hva de har i skuffer og skap hjemme. Hver av oss kaster rundt 23 kilo klær i året. 8 prosent av plaggene har aldri vært brukt av noen. Hvert femte plagg blir overhodet ikke brukt.