Norge

Livsbejaende og rødt i atelieret

«Rødt interiør», 1950. Av Johannes Rian (1891-1981).

rian.jpg SPARENABANKSTIFTELSEN DNB/KODE - BERGEN KUNSTMUSEUM/BONO 2015

  • Heidi Borud

KUNSTNEREN

Johannes Rian begynte sin kunstnerkarrière da han var i midten av 30-årene. Da forlot han hjemstedet Overhalla i Trøndelag, hvor han hadde drevet slektsgården i mange år. Han flyttet til Oslo og fikk undervisning av professor Axel Revold ved Kunstakademiet. Revold hadde vært i Paris og var sterkt inspirert av den franske mesteren Henri Matisse. Det skulle få stor betydning også for Rian.

EPOKEN

Det sees mange tydelige spor etter Matisse i kunstnerskapet til Rian. Både direkte og indirekte har han hatt stor innflytelse på det billedmessige uttrykket. Dette kan etterspores på forskjellige nivåer, men er særlig tydelig i Rødt interiør, som ble malt i 1950. Det samme året mottok Rian Thomas Fearnleys minnestipend og reiste til Nice i Sør-Frankrike. Her så han en stor Matisse-utstilling som gjorde sterkt inntrykk, og ifølge kunsthistoriker Oda Wildhagen Gjessing er det nærliggende at han malte Rødt interiør på bakgrunn av impulsene han fikk i Nice. Bildet gir konkrete assosiasjoner til Matisses berømte Harmoni i rødt fra 1908 (Hermitage-museet, St. Petersburg) og Rødt atelier fra 1911 (Museum of Modern Art, New York).

HISTORIEN BAK BILDET

I Rødt interiør titter vi inn i kunstnerens atelier. Mot staffeliet er det stilt opp et bilde i bildet. Bordet i forgrunnen er sett rett ovenfra, mens penselkrukken etter kubistisk konvensjon er sett fra siden. Selv om vi gjenkjenner motivet, er det neppe en helt realistisk skildring av virkeligheten. Han skaper en fornemmelse av romlighet gjennom måten han behandler fargen på, men først og fremst handler bildet om den røde fargen og dens utrolige uttrykksfullhet.

Rødt interiør innleder en viktig fase i Rians kunstnerskap og peker frem mot det nonfigurative uttrykket han skulle bli kjent for senere. Maleriet er innkjøpt av Sparebankstiftelsen DNB og kan sees i Kunstmuseene i Bergen — KODE.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom - fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kunstverket

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Syv utstillinger du bør få med deg i sommer

  2. REISE

    Innholdet i dette museet i Nice har påvirket den norske kunsthistorien

  3. KULTUR

    Munchmuseet bygger forventninger til det nye museet og vil vise andre kunstnere enn Edvard Munch

  4. KULTUR

    Munchmuseet skal samarbeide med Sparebankstiftelsen, får dette verket i gave

  5. KULTUR

    Fem høydepunkter på kunstfronten: Det er mye å glede seg til i høst

  6. KULTUR

    Sommeren er ikke over, det er fortsatt kunstutstillinger å se