Stadig flere unge søker seg til bokstavtro islam

Målet for mange unge muslimer er å leve som i Midtøsten for 1400 år siden. Samtidig misjonerer de på nye måter – i gatene, på store konferanser og internett.

Lyset i idrettshallen har vært dempet, men nå blir det slått på. Forventningsfull stillhet brytes av stolben som skraper mot gulvet og rasling i fotside kjortler.

En gruppe unge kvinner fører en kvinne kledd i niqab inn mot midten av hallen på Furuset i Oslo. Så snur 18 år gamle Silje fra Oslo seg mot scenen, mot en ung mann kledd i rosa bukser, blå skjorte og mørk blazer. Imran ibn Mansur fra Storbritannia kaller seg Dawah-Man. Han er en av de karismatiske, islamske predikantene som fremkaller hjertebank, tårer, smil, og også litt blygsel, fordi han er så direkte. Forkynnelsen hans treffer unge mennesker som søker etter mening i livet, tilgivelse, tilhørighet og ro i sjelen. Nå tar han imot Silje.

- Vil du fremsi trosbekjennelsen? spør han i mikrofonen.

- Ja, svarer hun inn i sin mikrofon midt i salen.

- Oh, yeah! Det er ingen som tvinger deg?

- Nei.

Han ser bare øynene hennes. Silje har allerede brukt det heldekkende plagget noen måneder. Men nå er øyeblikket kommet. Hun skal konvertere til islam, med hundrevis av vitner. Hun er på fredskonferansen til Norges største muslimske ungdomsorganisasjon, Islam Net.

Ord for ord gjentar hun den islamske trosbekjennelsen etter Dawah-Man. «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet.»

Dawah-Man roper: - Takhbir! (Gud er størst!) Salen svarer: — Allahu Akbar! (Gud er størst!)

Den nyslåtte muslimen omfavnes og omtrent løftes ut av salen av venninnene. De gråter og klemmer henne mens de passerer smilende vakter iført gule refleksvester hvor det står «Støtt dawah» på ryggen. Dawah betyr å invitere til islam, og Silje har akkurat tatt imot.

I kvinneavdelingen, bak i salen, kommenterer en ung kvinne hviskende: - Nå blir hennes synder tilgitt, det er som å bli født på nytt. Er det ikke flott? Det er så ... oh my God!

- Et nytt fenomen i NorgeSilje er en del av en ny trend i Norge — og i en rekke land. Unge med og uten muslimsk bakgrunn bekjenner seg til en mer konservativ tolkning av islam enn det den første generasjonen med muslimske innvandrere praktiserte. Ekstremismeforsker Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus anslår at det er mellom 4000 og 6000 bokstavtro muslimer i Norge. Gule, som jobber med et bokprosjekt om salafisme i Norge, får støtte fra kolleger i at konservativ tolkning av islam har økt etter at Islam Net ble etablert.

- Det er ingen tvil om at den type aktivisme som Islam Net står for, er et nytt fenomen blant ungdom med muslimsk bakgrunn i Norge, sier islamforsker Olav Elgvin ved Universitetet i Bergen.

Han og andre forskere setter det i sammenheng med en trend over hele Europa, påvirket av strømninger fra de muslimske statene i Midtøsten, og spesielt Saudi-Arabia.

Den fremste eksponenten for denne retningen i Norge er ungdomsorganisasjonen Islam Net. Siden starten for snart syv år siden er organisasjonen en historie om vekst. Den bruker stadig nye arenaer for å få frem sitt budskap. Den samler inn penger til et Dawah-senter, er svært aktiv på sosiale medier og har opprettet en rekke forseggjorte nettsider i arbeidet med å spre islam. Jevnlig arrangerer de møter med kjente, islamske lærde fra utlandet, men også imamen fra den somaliske Tawfiiq-moskeen i Oslo er en hyppig gjest.

Religionshistoriker Kari Vogt har studert islam i Norge i flere tiår. Både den elektroniske forkynnelsen og den mer direkte kontakten med ikke-muslimer er ny i Norge, ifølge henne.

Hun forklarer det med at den nye generasjonen muslimer, oppvokst i Norge, behersker de norske kodene bedre og har lettere for å henvende seg til andre nordmenn.

- De første muslimene hadde nok med å konsolidere sin egen menighet og kunne kanskje heller ikke språket godt nok, sier Vogt.

Konverterer på gaten- Fred være med deg! Har du tenkt på hvorfor vi egentlig er her på Jorden?

Spørsmålet fra den unge, høflige, muslimske mannen får folk til å stoppe opp i striregnet en lørdag ettermiddag på Egertorget i Oslo.

Med brosjyrer, vennlige smil, oppbrettede jeans, hettegensere, lange kjortler og hijaber tilbyr konservative muslimer forbipasserende informasjon for å forkynne og «oppklare misoppfatninger om islam».

Islam Nets leder, Fahad Qureshi (27), har trukket hetten over bønneluen. Sammen med et titalls likesinnede er han kommet til Karl Johans gate for å stå på stand. For andre gang arrangerer de Global Messenger Day, også kalt Dawah-dagen. Samtidig går likesinnede ut i gatene i en rekke andre land, som Storbritannia, Tyskland og Malaysia.

- Vi er her for å skape forståelse og vise at islam er en fredelig religion som lærer oss å leve sammen i harmoni, sier Qureshi.

Gatemisjonering for islam har vært et ukjent fenomen i Norge. Nå finnes det videoer på YouTube av kampanjene, der folk konverterer på gaten i Oslo, og i Tromsø i regi av moskeen Alnor, som deler mye av den samme forståelsen av islam som Islam Net. Både Alnor og Islam Net samarbeider med IERA, en islamsk misjonsorganisasjon i England.

Hva slags islamtolkning står de for?

De kaller seg «praktiserende muslimer». Merkelapper som konservativ eller liberal har ikke Qureshi særlig sans for. Idealsamfunnet er de tre første generasjonene etter profeten Muhammed, såkalt salafisme, som referer til de såkalte as-salaf as-salih, de «rettroende forfedrene».

Det innebærer blant annet — i tillegg til rituelle plikter som bønn, faste og almisse - at kvinner og menn som ikke er i nær familie, skal oppholde seg adskilt, helst også på arbeidsplassen.

• Kvinner og menn skal ikke håndhilse.

• Unngå arbeidsplasser hvor det serveres eller selges alkohol og svinekjøtt.

• Menn skal la skjegget gro.

• Kvinner skal dekke seg til.

• Mannen plikter å forsørge kvinnen.

• Kjærester er problematisk. Sex utenom ekteskapet er forbudt.

De kontroversielle hudud-straffene, en del av sharia-systemet, ses på som Guds veiledning og er derfor ikke noe som kan tas avstand fra:

• Homofili er forbudt og straffes med døden.

• Frafall fra islam er forbudt og straffes med døden.

• Utroskap er forbudt og straffes med døden.

Fahad Qureshi er ikke spesielt begeistret for medieinteressen. Han mener at å stille spørsmål rundt kjønnsdeling eller hudud-straffene bare vil skape splittelse: Det er ikke temaer som egner seg i mediene. Aftenposten forsøker likevel.

- Det vil være å forandre religionen å endre på den islamske verdien at kjønnene ikke skal mingle. Det er forankret i Koranen og profetens lære slik den er forstått i all tid, sier Qureshi.

For islams verdier kan ikke endres, islam behøver ikke reformeres, mener han. Han tror at Guds veiledning er overlegen menneskelige beslutninger. Det gjelder også synet på de omstridte hudud-straffene. Men han understreker at hverken han eller noen andre ønsker å innføre dødsstraff for utroskap, homofili eller frafall i Norge.

- Dette har null betydning i Norge. Det er teoretiske scenarier i en perfekt islamsk stat. Vi bor i Norge, og de skal ikke implementeres her, sier Qureshi, som imidlertid ikke vil ta avstand fra bruken av dem i muslimske land.

Største muslimske ungdomsorganisasjon

- I en islamsk stat, der samfunnet er muslimer, og de vil ha det, hvorfor skal vi, eller noe vestlig land, blande oss inn i deres lover og regler?

Hvor mange som deler Qureshis synspunkter i Norge, er usikkert. Gules anslag er altså opp mot 6000 muslimer. Islam Net har over 2000 medlemmer og er blitt Norges største muslimske ungdomsorganisasjon. Over 15.000 er med i deres Facebook-gruppe. Men blant dem Aftenposten møter, er det delte meninger om for eksempel hudud-straffene.

- Dette med steining for utroskap kan ikke være riktig. Det tror jeg er ment for en annen tid, og det gir rett og slett ikke mening at halve Jorden egentlig fortjener å steines, sier en ung norsk-pakistansk mann i salen til Aftenposten.

Kvinner er i klart flertall på fredskonferansen, og mange av dem som Aftenposten snakker med, fremhever heller budskapet om tilgivelse for troende fremfor strenge straffer for frafalne.

Én sier: - Jeg blir et bedre menneske av å få mer informasjon om islam.

En annen: - Islam kan ikke tilpasse seg oss, det er vi som må tilpasse oss islam.

Svovelpredikanter med glimt i øyet

Mange av de showpregede foredragsholderne faller i smak. Lik svovelpredikanter snakker de høyt og engasjert om tro, dommedag og helvete. De formaner — med en snert av humor - at sminke, moteklær og moderne ungdomskultur er en villfarelse.

En av årets hovedattraksjoner, britiske Haitham al-Haddad, spør:

- Reformere islam? Hva trenger vi å endre? At vi ber fem ganger om dagen?

Han svarer selv: Islam betyr å underkaste seg Gud. Koranen er Guds åpenbaring og kan ikke endres eller reformeres.

Al-Haddad er en omstridt lærd, dommer i det islamske shariarådet i London, oppvokst i Saudi-Arabia. I 2012 forsvarte han sunni-versjonen av kvinnelig kjønnslemlestelse, i et intervju med TV-kanalen Channel 4 sier han at vold i ekteskapet er en privatsak, og i et blogginnlegg i 2011 skriver han at Osama bin Laden kommer til paradiset, fordi han er muslim, og kanskje også kan kalles martyr.

I idrettshallen på Furuset gjør Al-Haddad det klart at det er de tre første generasjonene etter profeten Muhammad som er islams beste. Flere av deltagerne på konferansen sier at det er utfordrende å skulle leve som man gjorde på den tiden, men de prøver.

- Islam vil trenge inn i hvert et hus og hvert et hjørne av denne verden, sier han.

- Ulike islamtolkninger

Forskerne Kari Vogt og Olav Elgvin er klare på at islam forstås forskjellig i muslimske miljøer og at flertallet av norske muslimer tolker islam på en annen måte enn Islam Net.- Å si at man representerer alle muslimer, er et generelt religiøst trekk: At man selv står for religionens autentiske uttrykk. Men mange av synspunktene til for eksempel Islam Net har liten gjenklang i muslimske miljøer, sier Vogt.

Hudud-straffene, som blant annet foreskriver dødsstraff for utroskap og frafall fra islam, er et slikt eksempel.

- Dette er en stor debatt i den muslimske verden. Mange, også religiøse autoriteter, er kritiske til at disse har noe i vår tid å gjøre og nøler heller ikke med å si det, sier fiorskeren.

Ifølge Vogt er for eksempel ønsket om egne sharia-råd i Norge en tydelig forskjell mellom salafister og andre muslimer.

- Salafister er opptatt av dette, mens andre muslimer, med få unntak, mener det ikke er et behov for dette, sier Vogt.

Elgvin mener det i praksis er betydelig forskjell mellom Islam Nets salafisme og den lovskoleislam som praktiseres i de fleste norske moskeer.

- Lovskoleislam har større fleksibilitet, og tradisjonen har større plass. Salafistene vil i større grad forholde seg til hvordan man antar at islam ble praktisert rundt profetens tid, og tar færre forbehold for eksempel i spørsmålet om hvordan spørsmålet om dødsstraff i islam skal forstås», sier Elgvin.

Islam Net tar klar avstand fra IS’ herjinger i Syria og Irak. Leder Qureshi er en av dem som mener at konservative muslimer er best egnet til å forebygge islamsk, voldelig ekstremisme. Og grunnen til at lærde de inviterer snakker om dødsstraffene, er nettopp for å unngå at unge skal ende opp som IS.

- Unge muslimer i dag er blitt misledet av vestlige mediers negative omtale av islam til å tro at religionen deres er barbarisk. De lærde tar det opp fordi de ser et behov for å forklare ungdommene at religionen deres er god og fredelig, og at alt islam lærer bare er godt, sier Qureshi.

- Et identitetsspørsmål

Qureshi mener det relativt sett er flere praktiserende muslimer i hans generasjon norskpakistanere.

- Foreldregenerasjonen kom hit for å jobbe og tjene penger og var ikke veldig fokusert på religion. Men når man er vokst opp her og ser hvordan det norske samfunnet ikke gir indre ro og glede, men motepress, drikkepress og press fra andre kanter, får det gjerne ungdom til å reflektere litt. Da er det lettere å komme tilbake til islam, sier han.

Ghulam Sarwar er representant for den første generasjonen innvandrere fra Pakistan og styreleder i en av Oslos største moskéer, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat. Han erkjenner at Islam Net er mer aktiv på internett, der mange unge er.

- Vi kjemper på en mer gammeldags måte. Men vi mener det er bedre å lære om islam av en imam som står foran deg, enn å se et foredrag på nettet.

Elgvin deler den unge, muslimske befolkningen inn i tre når det gjelder hvordan man forholder seg til religion.

- Det er en majoritet som kaller seg muslimer, men som er relativt sekularisert. Så har du to grupper religiøst aktive: Moderne religiøse som på ulike måter forsøker å tilpasse islam til det norske samfunnet, og til sist salafistene, som går i mer konservativ retning, sier Elgvin.

Den strenge, konservative islam gir klare svar på kompliserte spørsmål, noe som blir tiltrekkende når unge muslimer stadig opplever at de blir utsatt for kritikk, mener han.

- En global bevegelse

Samtidig trekker både Elgvin og Vogt frem at den store oppmerksomheten islam får i offentligheten, gjør at flere blir opptatt av religionen. Begge trekker frem at salafismen vinner terreng også i Midtøsten. Vogt påpeker at Saudi-Arabia spytter inn mange millioner oljedollar i prosjekter som har til hensikt å spre konservativ islam.

At også konvertitter velger seg konservativ, salafistisk islam, synes ikke Elgvin er så rart.

- Når man har fått en ny overbevsining, er det ikke så uvanlig at man tar det helt ut, på en måte. Det ser man hos konvertitter til andre religioner og ideologier også. Etter hvert skjer det ofte at folk beveger seg tilbake igjen, og inntar mer moderate mellomposisjoner, sier Elgvin.

- Det føles bra!Nå er Silje blitt muslim. Før konverteringen tilegnet hun seg kunnskaper om islam gjennom Islam Net og finnveien.no, en av foreningens nettsider. Rett etter at Dawah-Man hadde tatt mot hennes trosbekjennelse, sier hun til Aftenposten: - Det føles bra! Jeg var litt nervøs for å si noe galt i mikrofonen da jeg sto der. Men nå føles det som at tomrommet, det som manglet, er blitt fylt opp.

Noen måneder etter konverteringen føler hun seg enda gladere fordi hun har fått tid til å sette seg mer inn i islam.

- Islam har svar på alt i Koranen og hadithene. Jeg føler meg hørt og sett av Gud, selv som jeg ikke kan se og høre ham.

Hun vil leve som profetens kvinner, sier hun, og det innebærer bruk av niqab. Hun håper det kan kombineres med å jobbe, fordi hun mener det er uislamsk å motta pengestøtte når man heller kan jobbe for pengene. Hun understreker at hun akter å studere.

At det ifølge hudud-straffene er dødsstraff for å falle fra, har hun ikke grunnet veldig på.

- Vi er jo i Norge. Det skjer ikke her, sier hun, før venninnen Sanam (19) bryter inn:

- Hun er ikke en som ombestemmer seg.

— Grunn til bekymring

De aller fleste salafister er ikke-voldelige. Likevel frykter forskere at det kan være gråsoner til voldsbruk.

— Det er absolutt grunn til bekymring over utviklingen som kan føre til parallelle samfunn. Vi kan godt leve med forskjeller i samfunnet, men hvis man dyrker forskjeller, går inn for å isolere seg, går det ut over den sosiale helheten og forholdet mellom folk.

Det sier Lars Gule, ekstremismeforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som leder et forsknings- og bokprosjekt om salafisme i Norge med fokus på Islam Net, Profetens Ummah og miljøet rundt mulla Krekar.

— Vi bør møte disse utfordringene før det blir store problemer. Vi kan ende opp med amerikanske opptøyer og franske forstadstilstander.

Marginalt fenomen

Han påpeker at fenomenet fortsatt er marginalt. Men han mener det er en fare for at konservative ungdommer kan bli inspirert av Al-Qaida eller Den islamske stat (IS) til å gjennomføre terroraksjoner i Norge eller andre steder i Europa.

— Dette er en reell trussel fordi vi har sett nordmenn som har vært involvert i slike voldshandlinger. Det er nok å tenke på Hassan Dhuhulows massakre på et kjøpesenter i Kenya. Dessuten tyder mye på at unge, norske muslimer er med på overgrep og krigsforbrytelser i Syria og Irak.

Shiraz Maher ved King's College London er en av Europas fremste forskere på terrorisme og voldelig, islamistisk ekstremisme. Inntil 2005 var han selv medlem av den islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir som har som mål å innføre et islamsk kalifat.

Maher påpeker overfor Aftenposten at selv om det er økende tilslutning til salafisme i flere vestlige land, er de fleste av dem ikkevoldelige. Men han sier at det kan oppstå gråsoner, hvor konservativ ideologi kan føre til at noen drar til Syria for å slåss.

— Men de fleste salafister er ikke politisk aktive eller politisk engasjerte. De er mer opptatt av å leve puritansk og trekker seg tilbake fra samfunnet, slik ortodokse jøder gjør.

— Hvorfor søker unge mennesker som er oppvokst her, en konservativ versjon av islam?

— Det handler bare om identitet og tilhørighet. De forstår ikke det norske samfunnet, eller de forstår ikke sin plass i det. Da er det lettere å knytte seg til en mer puritansk tolkning av islam, sier Maher.