Fant en gul og en hvit lapp med håndskrevne telefonnumre på Matapour. De tilhørte en av Norges mest kjente islamister.

Innholdet på Zaniar Matapours tre mobiltelefoner viser omfattende kontakt med Arfan Bhatti i dagene før terrorangrepet i Oslo.

25. juni i fjor skjøt norskiraneren Zaniar Matapour mot utestedene London pub og Per på hjørnet i Oslo sentrum. To personer ble drept, og over 20 ble skadet. Da politiet pågrep Matapour og ransaket ham, fant de 9 mm-patroner og en kniv i lommene hans. De fant også en svart Alcatel mobiltelefon.

Det som kanskje vekket mest interesse hos politipatruljene, var imidlertid to lapper gjerningsmannen hadde med seg. En gul og en hvit. På lappene sto det håndskrevne telefonnumre. Flere av dem tilhører Arfan Bhatti.

Den kjente norske islamisten, som har en lang fortid med politiet, var i Pakistan da angrepet skjedde. Politiet har likevel siktet ham for blant annet medvirkning til grov terrorhandling og medvirkning til drap og drapsforsøk. Strafferammen er fengsel i inntil 30 år.

Forsvarer Marius O. Dietrichson vil ikke kommentere lappene Matapour skal ha hatt på seg. Han vil heller ikke si noe om hvorfor han hadde dem med seg.

To mobiltelefoner

Dokumenter fra etterforskningen Aftenposten har fått innsyn i, viser bevisene Oslo-politiet selv fremhever som sentrale mot Bhatti.

Foruten de to lappene Matapour hadde med seg, beslagla politiet to mobiltelefoner i hjemmet hans. Begge telefonene blir knyttet til Matapour, og her ble det funnet kommunikasjon mellom ham og Bhatti.

I et overskap over vasken fant de en Samsung Galaxy. Et av numrene som er knyttet til Bhatti, lå lagret som kontakt på telefonen, sammen med flere apper. Blant annet Viber, Signal og Whatsapp.

I anropsloggen var det registrert 267 anrop mellom Bhatti og Matapour i perioden 8. juni 2021 til 7. juni 2022. De aller fleste via Whatsapp.

Politiet mener også at begge de to var med i en felles Whatsapp-gruppe hvor det ble delt artikler om skytingen etter at hendelsen hadde funnet sted. Ifølge dokumenter fra etterforskningen mener politiet at gjennomgangen av telefonen viser at Bhatti skal ha sendt hjerte-emoji da en artikkel om Matapour ble delt.

På en stol i stuen til Matapour fant politiet en Samsung J6-telefon. På den ble det funnet to meldingstråder på Whatsapp. Begge med nummer som kan knyttes til Bhatti. Den siste meldingen er fra 25. juni 2022, samme dag som angrepet. Den sto som ulest.

Politiadvokat Ingvild Myrold sier de ikke ønsker ikke å kommentere Aftenpostens opplysninger av hensyn til etterforskningen og utleveringsprosessen som pågår.

Elden: Kontakt er ingen hemmelighet

Marius O. Dietrichson vil ikke kommentere politiets påstander om funnene i leiligheten.

Bhattis forsvarer John Christian Elden sier at det er uheldig at Aftenposten får innsyn i bevismateriale som han selv ikke har lov til å diskutere med Bhatti. Ifølge Elden har politiet nektet dette fordi Bhatti ikke har innsynsrett.

– Det er derfor heller ikke mulig for meg å spørre om hans syn på dette, sier Elden.

At det har vært kontakt mellom Bhatti og Matapour, er ingen hemmelighet, mener Elden.

– Dette materialet hadde politiet også i juli 2022 da de mente det ikke var nødvendig for Bhatti å reise til Norge for å komme i avhør, og de mente da heller ikke at det ga grunnlag til å erklære ham for mistenkt. Jeg kan ikke se at noe er endret der, sier Elden.

Etter at Arfan Bhatti ble etterlyst for medvirkning til terror, prøvde politiet å få ham hjem fra Pakistan frivillig ved å tilby ham og familien privatfly til Oslo.

Bhatti sitter nå i fengsel i Pakistan. Tirsdag ble han fengslet på nytt til 16. mai.

Politiadvokat Ingvild Myrold sier politiet mottok informasjonen fra Etterretningstjenesten til bruk i straffesaken 25. august 2022. Bhatti ble siktet 29. august 2022.

– Advokat Elden henviser til tiden forut for at Bhatti ble siktet i saken. Etter at Bhatti ble etterlyst, var politiet i kontakt med hans daværende forsvarer, advokat Holden, hvor politiet tilbød Bhatti og hans familie å reise hjem til Norge, sier hun.

Chattet med representant for E-tjenesten

Politiet har også 20 skriftlige Telegram-samtaler som skal være gjennomført fra 19. juni til 22. august i fjor, samt en lydfil. Politiet mener samtalene er mellom Bhatti, en islamist og en person som de to tilsynelatende trodde var en representant for terrorgruppen IS.

I realiteten var dette en representant for Etterretningstjenesten. Det bekreftes av politiet i et dokument Aftenposten har fått innsyn i.

I dokumentene Aftenposten har sett, mener politiet at Bhatti blant annet skal ha kommet med forslag om nye konkrete terrormål, utførsel og potensielle utøvere. Som VG tidligere har omtalt, fremkommer det en rekke påstander i samtalene.

Politiet hevder også at det i dette materialet er informasjon som «gir grunn til å tro» at Bhatti har forberedt eller forbereder en terrorhandling sammen med andre. Bhatti bestrider å ha medvirket til terrorangrep eller å ha diskutert det med noen.

– At noe tilsynelatende, ifølge politiet, kan være Bhatti, betyr ikke at det er Bhatti, sier Elden.

Dersom PST og E-tjenesten hadde ment at materialet fra tiden før angrepet eller i månedene etter angrepet var relevant for å stanse eller oppklare skytingen, hadde de gitt beskjed om dette tidligere før skytingen.

– Og i alle fall senest da Bhatti tilbød seg å reise til Norge i slutten av juli måned i fjor, sier Elden.

Etterretningstjenesten bekrefter at de har utlevert informasjon i saken, og at informasjonen inngår i grunnlaget for siktelsen av Arfan Bhatti. De sier til Aftenposten at de ikke har noen flere kommentarer til saken.