Norge

Slakter dyrevernet

Mattilsynet reagerer for sent og følger ikke opp saker der dyr blir vanskjøttet, mener flere dyrevernorganisasjoner. Også fagfolk frykter for dyrevernet.

  • Forf>
  • <forf>trine Andreassen<

Det offentlige dyrevernet er blitt dårligere etter omleggingen til det nåværende Mattilsynet, og frivillige organisasjoner må ta seg av forpliktelsene det offentlige har påtatt seg. Det hevder Dyrebeskyttelsen, NOAH og Norsk Huskattforening i et brev til Landbruksdepartementet og Mattilsynet. Tidligere hadde et eget tilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, ansvaret for å følge opp Dyrevernloven. 1. januar 2004 ble dyrehelsetilsynet og flere andre statlige tilsyn omgjort til Mattilsynet.

— Må purre på Mattilsynet.

Dyrevernorganisasjonene mener Mattilsynet nedprioriterer dyrevern.- Mattilsynet er veldig opptatt av at vi skal ha sunn, god og trygg mat, mens dyrevelferd ikke er et så aktuelt tema lenger. Gang på gang må vi minne Mattilsynet på at frister i dyrevernsaker har gått ut, sier leder Ann-Carin Torrissen i Dyrebeskyttelsen.Organisasjonene hevder sterke sosiale bånd mellom myndighetene og privatpersoner stenger for et effektivt dyrevern. De skriver i brevet at de må presse og purre på de lokale dyrevernnemndene for at de skal følge opp sine egne bekymringsmeldinger og påbud. Dyrevernnemndene består av legfolk som på vegne av Mattilsynet skal undersøke dyrehold i lokalmiljøet sitt, og har eksistert siden før Mattilsynet ble opprettet.- Det blir vanskelig når naboer skal kontrollere hverandre. Mye ordnes i stillhet og blir ikke engang protokollført. Mattilsynet må selv gripe fatt i sakene og følge dem opp, sier Torrissen.

Knust bekken.

I brevet lister organisasjonene opp 14 saker fra 1999 til 2004 der de mener myndighetene har sviktet grovt. En av sakene omhandler en ku som i fjor sommer fikk bekkenet knust i en vanskelig fødsel. Først etter å ha ligget 70 døgn på gårdsplassen, etter hvert med koldbrann i juret, ble kua avlivet.- Jeg ringte selv Mattilsynet og ba om avliving. Vi har ennå ikke lykkes i å få fradømt bonden retten til å ha dyr, selv om han er en gjenganger i dyrevernsaker, sier Torrissen.Et annet eksempel organisasjonene trekker frem, er en villsvinfarm Dyrebeskyttelsen ble oppmerksom på i september i fjor. - Dyrene spiste hverandre og vasset i flere tonn søppel: Glass, bilbatterier, emballasje, døde og skadede dyr. Dyrevernnemnda hadde godkjent driften dagen før vi var der. Det viste seg at de bare hadde stått i porten og sett. Er det slik man foretar en kontroll? Torrissen forteller at det gikk over et halvt år før farmen ble nedlagt.Postdoktor Inger-Lise Andersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås er enig i at Mattilsynet ikke fungerer godt i dag.- Jeg tror det er riktig at saksbehandlingen ofte går tregt i Mattilsynet. En årsak kan være uklar ansvarsfordeling i et system i endring, sier hun.Den norske veterinærforening frykter at dyrevern kan bli en salderingspost i Mattilsynet, forteller fagsjef Ellef Blakstad.- Dyrevernsaker er ofte ressurskrevende. Vi er, og var ved opprettelsen av Mattilsynet, bekymret for at aktivitetsnivået innen dyrevern skal lide sammenlignet med de mange andre oppgavene Mattilsynet har, sier Blakstad.

Les også

- Fungerer ikke hundre prosent

Dyrevernorganisasjoner mener Mattilsynet og dyrevernnemndene gjør en dårlig jobb overfor dyr som blir vanskjøttet. Denne kua lå med knust bekken på en gårdsplass i 70 døgn før den ble avlivet. Foto: ANN-CARIN TORRISSEN-DYREBESKYTTELSEN

Les mer om

  1. Dyr