Slik skal de stoppe den neste pandemien før den får begynt

Norske, europeiske og thailandske forskere leter etter insekter og dyrearter som kan smitte mennesker og starte en ny pandemi.

Forskerne bruker myggsugere både innendørs og utendørs for å samle inn mygg som har sugd blod fra mennesker. Her er Hans J. Overgaard på Bioko Island i Ekvatorial Guinea i Vest-Afrika i et tidligere forskningsprosjekt.

– Vi ønsker å kunne stoppe den neste pandemien før den kommer i gang, sier forsker Hans J. Overgaard.

Han jobber ved fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Han er entomolog, altså ekspert på insekter. Nå jobber han i Thailand.

Der leder NMBU Pandasia-prosjektet som skal vare ut 2027. Forskerne innen realfag og teknologi kommer fra Norge, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Thailand. De startet opp i januar i år.

De har valgt Sørøst-Asia, og spesielt Thailand, av flere årsaker:

  • Området har spesielt mye sykdom som dyr smitter mennesker med. Det kalles zoonoser.
  • Det går mye smitte mellom dyr og mennesker. Det kalles spillover.
  • Det er biologisk mangfold, mennesker med risikofylt adferd og mye internasjonal trafikk og turisme.

Målet med forskningen er:

  • Å finne ut hvordan smittestoff som gir sykdom, overføres fra dyr til mennesker.
  • Å kunne forutsi i hvilke områder neste pandemi kan oppstå.
  • Å raskt kunne oppdage tilfeller av en ny type smitte fra en art til en annen. Dette skal blant annet gjøres ved hyppige virusprøver på dyr og blodprøver på mennesker.
Forsker Hans J. Overgaard fra NMBU jobber i Thailand sammen med andre europeiske og thailandske forskere for å finne ut hvordan en pandemi kan forhindres. Bildet er tatt på grensen til Laos.

– Hva er nytt i forhold til andre prosjekter?

– At den største delen i dette prosjektet er å forstå de sosiale faktorene for spillover. Hva er det som gjør at for eksempel et virus smitter fra dyr til mennesker eller mellom dem, sier Hans J. Overgaard.

De ser på samfunnsforhold, jordbruk og husdyr, på hva folk lever av. De studerer også hvordan menneskene opptrer, hvor ofte de går inn i skogen og på jakt og hvor ofte de kommer i kontakt med ville dyr. De undersøker hvilken kunnskap lokalbefolkningen har om generell helse, smitte og pandemier.

Overgaard understreker at alle delene av forskningen er like viktig for å få en helhetsforståelse av smitte mellom dyr og mennesker.

– Som en del av prosjektet vil vi også forsøke å påvirke og endre lokalsamfunnet sammen med lokalbefolkningen og lokale helsearbeidere, sier han.

– Myggstudier er kun en liten del av Pandasia-prosjektet i Thailand, sier insektforsker Hans J. Overgaard fra NMBU. Forskerne ser også på hvordan mennesker og dyr lever sammen og møtes.

Slik leter de etter smitte som gir sykdom

Insekter kan i likhet med andre dyrearter og mennesker bli infisert av virus, parasitter og bakterier. Spørsmålet er hvor de smittes og hvordan de eventuelt fører smitten videre til andre dyr eller mennesker.

– Vi håper på å oppdage nye og ukjente virus. Da vil vi teste hvor effektivt de forskjellige virusene vil kunne spre seg i menneskelige celler, sier Overgaard.

I de nærmeste månedene skal forskerne sette opp viltkamera og feller for å ta prøver fra ville dyr. Alle dyr som fanges, vil bli returnert uskadede tilbake til naturen.

– Vi skal samle inn blodprøver fra mennesker og husdyr. Og vi skal dele ut spørreskjema til lokalbefolkningen for å få et innblikk i deres adferd og kunnskap om smitte fra dyr.

De skal også samle inn mygg, blodsugende fluer og igler. Ved DNA-analyser kan de finne ut hva slags blod de nærer seg på, fra hvilke dyrearter.

– Vi leter etter sykdomsfremkallende smitte, sier Overgaard.

– Alle virusene dere finner kan vel ikke gi sykdom hos mennesker?

−90 prosent av virusene vi fant i mygg, var ikke sykdomsfremkallende.

– Hvilke dyrearter skal dere se mest på nå?

– I alle slike studier vi gjør, samler vi inn data fra flaggermus og rotter, fordi det er så mange av dem. Disse gruppene utgjør faktisk 60 prosent av alle pattedyr. De har vært involvert i sykdomsoverføring gjennom hele historien. Og de lever tett på mennesker.

– Er det andre dyrearter enn flaggermus som er like potensielle smittespredere?

– Det varierer fra sted til sted. Rotter og flaggermus er viktige, fordi de stort sett finnes overalt og ofte i de samme habitatene som mennesker. Spissmus og hovdyr er også eksempler med risiko for smitte på mennesker på grunn av nærheten.

Kunnskap om de minste detaljer i naturen er vesentlig for å forstå hvordan en pandemi kan begynne. Her er Hans J. Overgaard i Laos og leter etter mygglarver.

Ønsker å oppdage smitte på et tidlig tidspunkt

Smitte kan også ha med menneskers adferd og vaner å gjøre. Det kan ha noe med nærhet til ville dyr å gjøre- eller til husdyr. Klimaforandringer og inngripen i landskap kan bety noe.

– Alt dette kan henge sammen. Dette gir oss en mulighet til å kunne oppdage overføring av smitte på et tidlig tidspunkt, sier han.

Forskerne skal også se på to dyrearter i tillegg til rotter og flaggermus. Lokalbefolkningen skal være med på å avgjøre hvilke arter som er mest aktuelle.

Det kan bli villsvin, dyr i snikekattfamilien, skjelldyr - eller hjortedyr som har vist seg å kunne smitte hverandre med sars-cov-2 i USA.

I tillegg skal de samle inn blodprøver fra kuer, bøfler, griser og hønsedyr i området.