Eksperter: Embryo-forbyttingen burde vært meldt Helsetilsynet

St. Olavs hospital valgte ikke å melde Helsetilsynet om at et embryo ble satt inn i feil kvinne. – Sykehuset kan ikke sette forsvarlighetsplikten til side, sier helserettsekspert Anne Kjersti Befring.

St. Olavs hospital vurderte å melde til Helsetilsynet at de hadde satt et embryo inn i feil kvinne. Men de landet på at risikoen for mediedekning var for stor.

Embryo-forbyttingen skjedde tilbake på slutten av 1990-tallet. Det ble oppdaget i 2018.

Barnet som ble født, er nå i 20-årene. Hen og hens foreldre har hele tiden uttrykt at de er livredde for å bli identifisert og kontaktet av mediene, ifølge sykehuset.

St. Olavs hospital konkluderte derfor med at det var «sterke etiske grunner til ikke å gå ut med saken».

Helsetilsynet ba sykehuset om å redegjøre for hvordan denne saken er fulgt opp. Det gjorde de etter at Aftenposten hadde varslet dem om at det hadde skjedd en embryo-forbytting. Nå går Helsetilsynet nøye gjennom redegjørelsen for å vurdere om de skal sette i gang en tilsynsmessig oppfølging.

Helserettsekspert: – Kan varsle uten å identifisere

Anne Kjersti Befring er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO og ekspert på helserett.

Hun sier at sykehuset ikke selv kan tilsidesette varslingsplikten som følge av at personopplysninger gis og frykten for medieomtale.

– Dette hensynet har derimot betydning for hvordan varslingen skjer, sier hun. – Varslingen må skje på en sånn måte at de det gjelder, ikke kan identifiseres av mediene.

Hun legger til: – Dette gjør man jo hele tiden. Det er ikke noe problem å varsle slik at det ikke er risiko for at identifiserende informasjon tilflyter mediene.

Sykehuset: Et liv er født – ingen skadet

I redegjørelsen til Helsetilsynet påpeker St. Olavs hospital at varslingsplikten er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a:

«Virksomheter som er omfattet av loven her, skal straks varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient….»

Sykehuset skriver videre: «I denne saken er et liv født som følge av svikten i helsehjelpen.»

De mener derfor at hendelsen ikke er varslingspliktig ifølge denne bestemmelsen.

Befring mener sykehuset har rett i at det er tvil om meldeplikten er utløst ifølge denne paragrafen. Det meldeplikten primært omfatter, er aktivitet i sykehuset som fører til død eller alvorlig sykdom.

Svært alvorlig hendelse

– Her tenker man først og fremst på pasienter som får skader under behandling. For eksempel på grunn av feil bruk av utstyr eller kirurger som gjør feil, sier hun.

– Men burde sykehuset likevel ha meldt saken?

- Hvis de var i tvil, er det gode grunner til å koble inn Helsetilsynet, svarer Befring.

– Å forbytte et embryo er en annen form for skade. Uansett er det en svært alvorlig hendelse av betydning for mange involverte.

Hun mener sykehuset kan ha brutt forsvarlighetsplikten, plikten til forsvarlig oppbevaring og bruk av embryoer (spesialisthelsetjenesteloven § 2–2).

– Selv om det skjedde for lenge siden, er det relevant å stille spørsmål om hvordan det kunne skje, og hva som må til for å unngå at det skjer igjen. Sykehuset må endre sine systemer og rutiner hvis det er nødvendig for å gjøre dette forsvarlig, sier hun.

Reidun Førde er professor emerita i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Hun mener saken burde vært varslet til Helsetilsynet.

Til Adresseavisen sier hun: – Etter loven skal det varsles til Helsetilsynet. Behandlerne kan ikke selv bestemme hvilke hensyn som skal tas. Slik kan de mistenkes for å beskytte seg selv, mener Førde.

Hun påpeker at det var gjort en alvorlig medisinsk feil ved sykehuset.