Barn på anbud: – En ansvarsfraskrivelse, sier Rådet for psykisk helse

Aldri før har det offentlige brukt mer penger på kommersiell omsorg i barnevernet enn nå. Å sette de mest sårbare ut på anbud er en ansvarsfraskrivelse, sier Rådet for psykisk helse.

Staten må ta ansvar for de mest sårbare barnevernsbarna, mener generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

Aftenposten har i lang tid gransket situasjonen for noen av de mest sårbare barna i barnevernet. Så hvor ender de som trenger mest omsorg og hjelp? De settes ut på anbud.

Det offentlige har brukt 14 milliarder kroner de siste årene på å kjøpe private institusjonsplasser.

Aldri før har det blitt brukt så mye penger på privat omsorg, har Aftenposten avdekket.

Staten svikter de mest sårbare barna ved å sette dem ut på anbud, mener Rådet for psykisk helse.

– Dette er en sosial og helsemessig fallitterklæring. Når problemer eskalerer, bør det utløse helt andre ting enn den ansvarsfraskrivelsen som ligger i å sende barna fra seg. Ellers blir det et dobbelt svik, sier generalsekretær Tove Gundersen.

7 av 10 sårbare barn settes ut på anbud til private. A-magasinet kom nylig på innsiden av en akuttinstitusjon hos landets største private barnevernsselskap.

– Dette holder ikke

Den rødgrønne regjeringen har lovet å gjøre noe med dagens situasjon. De har vedtatt å slutte å bruke kommersielle aktører i barnevernet. Først innen tre år, men trolig vil det ta lengre tid enn det.

Dette holder ikke, mener partiet Rødt. Regjeringen må lage en forpliktende opptrappingsplan, krever de.

– Det holder ikke å bare si at vi skal fase ut kommersielle. Disse selskapene er ikke i sektoren omsorg for barnas skyld. De gjør det for pengene, sier Seher Aydar, som er stortingsrepresentant for partiet Rødt.

Seher Aydar, stortingsrepresentant i Rødt, mener regjeringen allerede i år kunne kvittet seg med flere titalls private institusjonsplasser.

Aftenpostens gransking av statens og Oslo kommunes kjøp av private institusjonsplasser, viser at det offentlige har gjort seg avhengig av de kommersielle aktørene de ønsker å avvikle.

For hvert år har pengebruken økt: fra 1,8 milliarder i 2016 til 2,6 milliarder i 2021. Det vil si en økning på 40 prosent på seks år.

Så langt har regjeringen bevilget 150 millioner kroner i statsbudsjettet til omstillingen. Målet er at staten skal ta ansvar for de mest sårbare barna i barnevernet. At de vil få bedre hjelp dersom de er under offentlig omsorg.

Må kjøpe ut de kommersielle

I statsbudsjettet for neste år foreslås et kutt på 180 millioner til barnevernet.

Når dagens kontrakter med kommersielle selskaper går ut, må de ikke fornyes, krever Rødt.

– En opptrappingsplan må innebære at det offentlige kjøper ut kommersielle selskaper når rammeavtalene utløper. Offentlige kan drive disse plassene og dessuten bygge opp sitt eget tilbud, sier Aydar.

Kommersielle barnevernsselskaper selger blant annet institusjonsplasser til sårbare barn. De kan ta ut profitt på mellom to til fem prosent. Internasjonale fond hadde ikke investert i selskapene hvis det ikke var lønnsomt, mener Aydar.

– Vi kan ikke overlate omsorgen for de mest sårbare til dem med profittmotiv, sier hun.

Les også

Døden i barnevernet

Nødvendige samfunnsoppdrag

– Dette fokuset er helt feil, sier Karita Bekkemellem. Hun er tidligere barne- og familieminister for Arbeiderpartiet. I dag er hun administrerende direktør i NHO Geneo, som representerer blant annet kommersielle barnevernsbedrifter.

De kommersielle har helt nødvendige samfunnsoppdrag og kompetanse, mener hun. Og understreker at private selskaper står for 70 prosent av institusjonstilbudene til de barna i barnevernet som har størst behov.

Karita Bekkemellem i NHO Geneo mener det er uklokt å favorisere ideelle barnevernsselskaper slik regjeringen legger opp til.

Den tidligere Ap-statsråden kjenner seg ikke igjen i partiets politikk.

– Å fase ut kommersielle er symbolpolitikk. Regjeringen har ikke gode nok tiltak for disse barna, men går i stedet i en ideologisk kamp, sier Bekkemellem.

– Er vedtaket om å fase ut de kommersielle selskapene urealistisk?

– Ja, det er urealistisk og uansvarlig.

For mye makt

Paraplyorganisasjonen Rådet for psykisk helse er ikke enig og advarer mot de kommersielle selskapene i barnevernet. Det koster samfunnet mest å plassere barn med psykiske lidelser og sammensatte behov på institusjon. Den statlige innsatsen må intensiveres, krever rådet.

– Staten bør heller kjøpe inn tjenester fra private på lette og forbigående oppgaver, sier Gundersen.

Kommersielle har fått for mye makt, mener hun. Til tross for at det ikke er noe som tyder på at kommersielle selskaper leverer dårligere tjenester enn de statlige.

– Ved å rutinemessig outsource barna med de mest sammensatte behovene, står vi i fare for at viktig kunnskap forsvinner fra statlige hender, sier Gundersen.