«Ingen» straffes for legefeil

Det er liten grunn for leger og sykehus å frykte straff for grov feilbehandling.

Det skal svært mye til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus for uforsvarlig behandling av pasienter.

Les reportasjen som første til hastebeslutning om granskning av Molde sjukehus:

Les også

Daniel (2) døde etter en operasjon. Hva var det egentlig som skjedde?

Årsaken er blant annet at Riksadvokaten har lagt listen så høyt at knapt noen river. Det er konklusjonen til førsteamanuensis Olav Molven.

— Jeg har påpekt at Riksadvokaten har lagt listen vel høyt, spesielt overfor foretakene, sier han.

Molven står bak den eneste undersøkelsen som er gjort i Norge for å kartlegge hva som skal til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus/foretak for uforsvarlig behandling av pasienter.

Molvens undersøkelse gjelder perioden 2002-2008:

Det innledes straffesak mot leger eller sykehus i mindre enn én av 100 tilsynssaker (0,7 %).

Førsteamanuensis Olav Molven.

Leger har liten grunn for å frykte tiltale og straff, selv ved grov feilbehandling.

Les også:

Les også

Helsetilsynet etablerer tilsynssak

Det skal svært store avvik til før Helsetilsynet begjærer påtale.

Av 1000 meldinger om pasientskade med dødelig utgang begjærte Helsetilsynet påtale mot lege i én (1) sak.

I Molvens undersøkelse, som gikk over syv år, begjærte Helsetilsynet 19 påtaler — ni mot leger og ti mot sykehus/foretak - for å ha handlet grovt uforsvarlig. Av begjæringene mot legene endte fire med forelegg, fire ble henlagt og én var ennå ikke avgjort (i 2012). Åtte foretak fikk forelegg, to saker ble henlagt.

Altfor dårlig

Pasientombud Fredrik Thorne mener dagens system for å avdekke feil i helsetjenesten er altfor dårlig.

— I dag har vi et system der «ingen» straffes, hvis det da ikke dreier seg om rus, psykiatri eller overgrep. I realiteten fungerer Statens helsetilsyn (SHT) som en «domstol». SHT råder svært sjelden politiet til å ta ut tiltale. Dermed blir det også slik. Flere saker burde blitt lagt frem for rettsapparatet.

Les også:

Les også

- Utrolig viktig at pårørende møtes med åpenhet og ærlighet

— Politiet har i dag heller ikke ressurser og kompetanse nok til å vurdere saker selvstendig, sier han.

Thorne sier at utrykningsgruppen som ble etablert under Helsetilsynet for et par år siden, har for lite ressurser til at forholdene er blitt vesentlig forbedret. Thorne vil ha et «helsekripos» med helsefaglig kompetanse.

— I dag lener politiet seg tungt på Statens helsetilsyn, både når det gjelder om etterforskning skal innledes og om tiltale skal tas ut.

Frikjenner tilsynet

Molven «frikjenner» på mange måter Helsetilsynet for det lave antallet påtaler og mener antallet påtaleforslag trolig er i tråd med Riksadvokatens anbefaling.

— Statens helsetilsyn har fått klar beskjed fra Riksadvokaten om å være tilbakeholden med å begjære påtale.

Pasientombud Knut Fredrik Thorne mener dagens system er for dårlig.

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere opplysningene eller svare på spørsmål fra Aftenposten. Statsadvokat Thomas Frøber henviser til Riksadvokatens rundskriv fra 2001.

Der advarer Riksadvokaten mot «for intens» straffeforfølging. Det fastslås at det må foreligge et «markant» brudd på forsvarlighetskravet. Han minner, i rundskrivet, om at helsepersonell driver med behandling av «livreddende karakter og under tidspress hvor konsekvensene av små feil lett blir katastrofale». Han peker på at en «for intensiv straffeforfølgning» kan gi «overdreven engstelse for konsekvensene av å begå feil», som igjen kan medføre «uheldig ressursbruk».

Frøberg vil ikke utdype dette, men sier «kritikken» vil bli gjennomgått senere, i samråd med Helsetilsynet.

Les også:

Les også

- Ubegripelig at Statens Helsetilsyn ikke opprettet tilsynssak

Mer straff

Molven anbefaler økt bruk av strafferettslige sanksjoner, spesielt mot foretak.

— I mange av sakene hvor helseforetak eller kommuner var involvert, hadde økonomiske vurderinger og prioriteringer, for eksempel nedfelt i innsparinger og dårlig bemanning, innflytelse på hendelsene. Vi tror at betydelig forelegg kunne ha hatt en gunstig effekt i skjerpende retning, sier han.

Molven sier Statens helsetilsyn ikke har en «strafferettslig tilnærming til tilsynssakene».

— Helsetilsynet legger i liten grad inn i sin tilsynsrolle å initiere straffesaker. Praksisen samsvarer med en tenkning om at tilsynsmyndighetene i liten grad skal innta en sanksjonerende rolle, selv om rollen å skulle begjære påtale er tillagt nettopp tilsynsmyndighetene.

Molven sier det ikke er gjort nye undersøkelser siden 2008, så han har ikke grunnlag for å si om praksis har endret seg siden da.

Les også:

Les også

– Følte vi møtte en helsemafia

I tråd med rundskriv

Direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, sier tilsynets praksis er i tråd med Riksadvokatens rundskriv hvor det begrunnes hvorfor terskelen er «relativt høy».

— Begrunnelsen baserer seg på en vurdering og forståelse av at straffeforfølging ikke bedrer pasientsikkerheten, sier Andresen. Han sier det var Helsetilsynet som bestilte Molvens undersøkelse for «å få mer kunnskap og vurdere om det var nødvendig å endre praksis».

Han sier også at Helsetilsynet i dag har større oppmerksomhet mot foretak når man vurderer påtalespørsmålet.