Willoch-familien står bak: Vil gi Krigskorset med sverd til skipperen på panserskipet «Eidsvold»
De tyske krigsskipene som jaget inn mot Narvik 9. april 1940 krevde at mannskapet på panserskipet «Eidsvold» skulle overgi seg uten kamp. Nei, svarte kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch.
Nå vil familien til den modige sjøoffiseren, inkludert nevø Kåre Willoch, at han skal tildeles Krigskorset med sverd, Norges høyeste militære utmerkelse.
Dette som en del av Forsvarsdepartementets prosjekt for glemte helter fra 2. verdenskrig, som Aftenposten tidligere har omtalt. I alt er over 1200 forslag kommet inn på personer som kan fortjene å bli hedret. Alle forslag skal være ferdigbehandlet innen utgangen av 2016.
En helt usedvanlig sjøoffiser - og de tre brødrene Willoch
Forfatter Alf R. Jacobsen, som har skrevet flere høyt respekterte dokumentarbøker om kampene i Norge 1940, og tidligere statsminister Kåre Willoch, beskriver Isaachsen Willoch som en helt spesiell person. Jacobsen konstaterer at han på 1930-tallet var av norskekystens mest anerkjente og populære sjøoffiserer.
Til Aftenposten sier Kåre Willoch at han også var en svært populær person i familien, en barnekjær onkel som ofte var på besøk.
Kåre Willoch opplevde at tre brødre i familien, faren Håkon, onkel Odd og onkel Gunnar alle ble involvert da krigen kom til Norge.
Håkon som orlogskaptein ved sjøforsvarskommandoen i Oslo, Gunnar som sjef for Bergenhus Festning og Odd som kommandørkaptein og skipper om bord på panserskipet «Eidsvold». Deres felles opplevelse var å være en del av et utdatert, nesten hjelpeløst forsvarssystem, hva angikk både våpenmateriell og menneskelig handlekraft.
Museumsskip mot moderne krigsmaskiner
Det er tidlig morgen på havnen i Narvik 9. april 1940. Ute på havet blåser storm. En flåte av tyske krigsskip siger langs norskekysten, en gruppe jagere har kurs for Narvik.
Ute på havet har flåten møtt britisk motstand. Den store slagkrysseren «Gneisenau» er påført alvorlige skader i kamp med slagkrysseren «Renown». Også på vei inn mot Narvik er jagerne forberedt på å bli beskutt, ifølge Jacobsens bok «Angrep ved daggry – Narvik 9.-10. april 1940». Men det kommer ingen skudd.
«Eidsvold» og «Norge» er sendt på det som heter nøytralitetsvakt, fra Horten via Tromsø. Begge er sjøsatt i år 1900. I juni 1905 hadde de sin stolteste stund da de bevoktet innseilingen i Kristianiafjorden, da Norge hadde vedtatt å gå ut av unionen med Sverige. Allerede året etter var de blitt umoderne.
Nå, i april 1940, er panserskipene flytende museer. Tungvinte og trege, med toppfart på sørgelige 17 knop. Likevel velger kommandørkaptein Willoch å ta opp kampen.
En gentleman til det siste
«Eidsvold» ligger lengst ute i fjorden, «Norge», med eskadresjef Per Askim om bord, lenger inne.
Uteblitte ordre ovenfra gjør at «Eidsvold» settes sjakk matt allerede før et skudd er løsnet. Brått er tyske krigsskip på kloss hold. En tysk sendemann, Gerlach, mottas av kommandør Willoch på broen. Gerlach hevder at tyskerne er kommet som venner, for å hjelpe Norge å forsvare nøytraliteten «mot britisk pågang». «Eidsvold» skal overgis, alle sluttstykker fjernes og maskinen gjøres ubrukelig.
Som det står i Jacobsens bok; oppfordringen strider mot alt Willoch sto for og trodde på. Han sier uten videre nei, og innleder prosedyrene for å gjøre sitt sjanseløse skip klart til kamp.
Attpåtil kaller Willoch - som en gentlemans gest - på Gerlach for personlig å gi ham den endelige beskjed om avslaget. Gerlach avfyrer imidlertid sin startpistol, og i løpet av sekunder er «Eidsvold» sprengt i luften, truffet av tre torpedoer.
175 av mannskapet mister livet, blant dem Willoch, åtte overlever.
Kort tid etterpå er også «Norge» senket, etter å ha rukket å løsne skudd. Flere fra «Norge» overlever, blant dem Askim.
Kommandør Per Askim skal bli den eneste norske, i tillegg til general Carl Gustav Fleischer, som tildeles Krigskorset etter kampene i Narvik.
Nå må det være Odd Isaachsen Willochs tur, mener familien.
- I mai 2015 fortalte Aftenposten historien om da et norsk hvalskip, et hvalkokeri, forfulgte Tysklands høyest dekorerte ubåtkaptein.
«Nå skal vi sloss gutter» - og familiens begrunnelse
Det var Aftenpostens omtale av glemte helter-prosjektet som fikk familien til å sende en søknad til departementet. Her skriver Ingrid Isaachsen Willoch blant annet:
«Jeg er eldste barnebarn (sønnedatter) av kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch som var sjef på panserskipet «Eidsvold». Tross uklare signaler sentralt fra, nektet han å overgi skipet, og etter å ha sendt de tyske forhandlerne avgårde, rakk han, ifølge overlevende, bare å si « nå skal vi sloss, gutter» før skipet ble truffet av en torpedo og gikk i luften. Bare noen få overlevde, Eidsvold lå ute i fjorden, det var dårlig vær og iskaldt.
Jeg synes på bakgrunn av at de to andre har blitt tildelt krigskorset, at det er naturlig at den tredje hovedaktør, som viste motet til å si Nei og som sammen med nesten hele sitt mannskap måtte betale for det med sitt liv, får den samme utmerkelsen.»
«Ingen av de til sammen 11 barnebarna fikk oppleve Farfar. Farmor fikk en meget beskjeden enkepensjon etter krigen. Hjemmet deres i offiserleiligheten på Karljohansvern i Horten ble overtatt av tyske offiserer og det meste av innboet ødelagt...Etter farmor har jeg arvet fem medaljer som er rammet inn. Tre gjelder deltagelse i krigen og to er knyttet til den franske æreslegionen,» skriver Ingrid Willoch.
Medaljene fra Æreslegionen fikk Isaachsen Willoch etter en spektakulær redning av selfangstskuten «Isfjell» på 1930-tallet. Han var da skipper på oppsynsskipet «Fritjof Nansen».
Som gutt var Kåre Willoch om bord i «museumskipene»
Odd Isaachsen Willoch hadde i flere år vært stasjonert i Horten, Norges ledende marinebase.
På besøk her var Kåre Willoch flere ganger som gutt.
– Jeg husker at jeg løp inn og ut av to andre panserskip, «Tordenskjold»og «Harald Haarfagre». De var bygget noen få år før «Eidsvold» og «Norge», i forbindelse med unionsoppløsningen, men forskjellen var ikke stor. Ingen av de to ble rustet for nøytralitetsvakt, sier den tidligere statsministeren til Aftenposten.
Forsvarsministeren sendte bevisst ubrukelige skip til Narvik
I boken «Minner og meninger» fra 1988 er Willoch innom onkelens modige, men håpløse kamp ved Narvik. Og den daværende regjeringens unnfallenhet.
Han viser til at daværende forsvarsminister Fr. Monsen i 1928 ga ut brosjyren «Sannheten om Militærvesenet». Her het det at «Vi har fire gamle panserskip, hvorav bare to kan greie å ta seg frem på sjøen med en fart av 12-15 knop. De er i de viktigste deler så gammeldags utstyrt at de nærmest må betraktes som museumsgjenstander».
Likevel, konstaterer Kåre Willoch, fant den samme Monsen 11 år senere ut at man ikke hadde noe annet alternativ enn å sende «Eidsvold» og «Norge» på nøytralitetsvakt. Med instrukser som innebar at de om nødvendig skulle gå til kamp mot en fiende som - ifølge den samme brosjyren fra 1928 - var «utstyrt med helt moderne greier i enhver henseende».
Bergenhus Festning og de to andre brødrene Willoch
Willoch forteller også om faren Håkon, som opplevde en hjelpeløs ledelse av Admiralstaben i Oslo den 9. april 1940. Og om onkelen Gunnar, som altså var sjef på festningen i Bergen. Broren Odd hadde vært innom ham på vei nordover med «Eidsvold».
Det sto ikke bedre til med festningen enn med panserkipet. Kanonene var gamle, luftvernartilleriet foreldet og uten beskyttelse, telefonkabler ubrukelige, radio manglet nesten helt. Gunnar Willoch hadde fått et bestemt nei på å bemanne festningens torpedobatteri, tilsvarende det som senket «Blücher» ved Drøbak den 9. april.
Da krigen kom til Norge hadde festningen en tredels bemanning, det var ikke en gang nok folk til å bemanne alle kanonene. De fleste av dem som tross alt var der hadde 48 dagers rekruttskole, fra 10-15 år tilbake. Flere blant befalet hadde ankommet festningen få dager i forveien, etter å ha vært helt ute av tjeneste i 22 år. Øvelsesskyting med skarp var forbudt, av økonomiske grunner.
Sjanseløs festning bet fra seg
– Møtet mellom dem formidlet et inntrykk av at de begge var forberedt på at det kunne bli siste gang. Onkel Odd var krystallklar på at skipet hans var helt ubrukelig i kamp med moderne krigsskip, sier Kåre Willoch.
Også Bergen festning bet likevel fra seg, blant annet ble krysseren «Königsberg» skutt i brann. Den ble senket på Bergen havn dagen etter av britiske fly. Men festningen mistet raskt strømmen, kanonene ble ubrukelige da de ikke tålte belastningen ved bruk. Da tyskerne truet med å bombe Bergen, og mannskapene var trengt opp i et hjørne, kun bevæpnet med håndvåpen, kapitulerte festningen.
Dekorasjoner avgjøres før året er omme
Forsvarsdepartementet bekrefter søknaden fra Odd Isaachsen Willochs familie.
Historiker Kjetil Henriksen, som leder prosjektet «Glemte helter», ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. I en epost skriver han:
«Vi har mottatt ca 1200 forslag til dekoreringer. Odd Isachsen Willoch er en av disse. Alle forslag vil bli behandlet og besvart, men det er kun eventuelle tildelinger som vil bli begrunnet. Arbeidet er planlagt ferdig i løpet av 2016.»
