Riksrevisjonen med kritikk av fastleger: Mange pasienter får unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten

Hver tredje sykehuslege erkjenner at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

Riksrevisor Per-Kristian Foss legger frem rapporten om fastlegers henvisningspraksis tirsdag ettermiddag.

– En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen har blant annet undersøkt hvordan fastleger henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten. Rapporten ble lagt frem tirsdag ettermiddag. Konklusjonen er at det sløses med ressursene i helsetjenesten.

«Henvisningene vi mottar er av så varierende kvalitet at løsningen vår er blitt å gi alle helsehjelp og kalle dem inn raskt. Jo dårligere henvisningene er, jo raskere bør vi se pasienten slik at det blir gjort en fornuftig vurdering», har en sykehuslege svart på undersøkelsen.

Frykter de prioriterer pasientene feil

Her er noen av hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport om henvisningspraksisen:

  • Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til sykehus selv om de ikke forventer medisinsk nytte av utredningen eller behandlingen.
  • Hver tredje sykehuslege tar jevnlig inn pasienter til utredning selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.
  • Halvparten av sykehuslegene i utvalget opplever jevnlig at det ikke kommer klart frem av henvisningen hvorfor pasienten har behov for spesialistbehandling.

Dette kan ha konsekvenser både for prioriteringen av pasienter i spesialisthelsetjenesten og for om nødvendig behandling blir påbegynt til rett tid.

40 prosent av sykehuslegene er for eksempel bekymret for at de prioriterer feil på bakgrunn av henvisningene.

– Det er nødvendig å redusere denne usikkerheten ved å øke kvaliteten på henvisningene og i større grad tilpasse dem til spesialisthelsetjenestens behov, sier Per-Kristian Foss, som anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer hvordan de bedre kan støtte kommunene i å forbedre fastlegenes henvisningspraksis.

Avviser pasienter på grunn av manglende informasjon

Nesten 40 prosent av sykehuslegene opplyser at de jevnlig avviser henvisninger som ikke inneholder nok opplysninger til at de kan vurdere om pasienten har rett til spesialisthelsetjenester.

Det vil si at disse sykehuslegene jevnlig avviser henvisninger uten at de vet om pasienten oppfyller vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten eller ikke.

– Kan være nødvendig uten medisinsk nytte

Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, er ikke overrasket over rapporten.

– Jeg tror nok at vi også i fremtiden må akseptere at det sendes en del henvisninger der det ikke er forventninger om medisinsk nytte. Vi henviser er endel pasienter som vi trenger hjelp med andre ting enn diagnose og behandling. Noen trenger en spesialisterklæring for å få for eksempel en trygd. Dette er vanlig.

Brelin sier også enkelte pasienter blir henvist til spesialisthelsetjenesten fordi pasienten er utrygg og vil ha en bekreftelse fra sykehuslege på at det fastlegen har ment er riktig.

– Det er ingen medisinsk nytte i snever forstand, men det kan være nødvendig likevel.

– Kan legen være raus med henvisningene fordi de ikke vil risikere at pasienten bytter lege?

– Det kan være slik. Men jeg tror ikke det er noen vesentlig forklaring her.

Petter Brelin synes rapporten er viktig, og at den peker på at noen fastleger skriver for dårlige henvisninger.

– Riksrevisjonen har et par gode forslag hvor man involverer både kommunen og sykehusene for å gjøre fastlegene bedre.

Arbeiderpartiet: Mer markedstenkning fører til flere henvisninger

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at ansvaret for pasienter innen psykisk helsevern avklares.

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for AP sier at Riksrevisjonens rapport viser enda tydeligere ansvaret fastlegene har som portvaktene for helsetjenesten.

– Fastlegeordningen må styrkes hvis ikke vil private tilbud tvinge seg frem. Mer markedstenkning vil kunne føre til enda flere henvisninger. Lite tid hos fastlegen kan også føre til unødige henvisninger. Interessant å se disse funnene opp imot tidsbruksundersøkelsen for fastlegene, sier Kjerkol.

Riksrevisjonen om psykisk helsevern: – Alvorlig

Riksrevisjonen er også bekymret for om pasienter med behov for psykisk helsehjelp får et godt nok tilbud.

To av tre fastleger mener at fastlegene og sykehuslegene
har ulik forståelse av når det er behov for spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern. Like mange av sykehuslegene som arbeider innen psykisk helsevern, mener det samme.

– Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at kommuner og helseforetak ikke har avklart godt nok hvordan tilbudet til denne pasientgruppen best kan innrettes, sier riksrevisoren.