Norge

Jorden ble overtatt av gigantiske pattedyr

Ikke bare dinosaurene ble store. Etter at de døde ut overtok gigantutgaver av pattedyr: enorme elefanter, neshorn, lamaer og gnagere som regjerte jorden i millioner av år.

Det største landpattedyret verden har sett, Indricotherium, fikk bare en kalv med noen års mellomrom. De voksne dyrene hadde ingen fiender, i motsetning til kalven, som måtte beskyttes i to til tre år av moren. Foto: ILLUSTRASJON: SCIENCE PHOTO LIBRARY

  • Cato Guhnfeldt, journalist

Tenk deg å møte et kjempestor slektning av neshornet, riktignok uten horn, av utseende mer lik en tykk hest, men med en skulderhøyde på hele seks meter og en lang hals. Eller en merkelig utseende tykksnablet kjempeelefant med ned— og delvis bakovervoksende støttenner, dobbelt så stor som dagens største afrikanske hannelefant. Hva med en «søt» gnager på ett tonn?

En gang levde enorme pattedyr på jorden. Nå er bredere kunnskap om dem blitt presentert i et nytt studium av forhistoriske kjempepattedyr som rundt 20 paleontologer, biologer og miljøforskere ved 13 universiteter og institusjoner i flere land står bak. I løpet av tre år, med midler fra amerikanske National Science Foundation, samlet forskerne inn data om maksimumsstørrelsen til utdødde landpattedyr i de fleste verdensdeler. Resultatet ble nylig publisert i det velrenommerte amerikanske tidsskiftet Science.

Tusendobling av vekt

De første pattedyrene utviklet seg samtidig med de første dinosaurene for rundt 230 millioner år siden. Men det største pattedyret veide ikke mer enn ti kilo - tilsvarende størrelsen til en liten hund. Så lenge dinosaurene dominerte og var de grådigste til å forsyne seg av jordens matfat, ble pattedyrene holdt nede.

De var mest aktive om natten, stort sett på størrelse med spissmus og rotter. Men med utryddelsen av dinosaurene for rundt 65 millioner år siden endret situasjonen seg radikalt. I løpet av de neste 25 millioner år vokste pattedyrene inntil de største av dem veide ti tonn. Med andre ord ble den opprinnelige vekten tusendoblet. Mye senere, for rundt 34-35 millioner år siden, hadde noen av pattedyrene vokst seg enda større. Det største pattedyret som noensinne har eksistert på landjorden, den før nevnte slektning av neshornet, kalt Indricotherium, skal ha oppnådd en vekt på hele 17 tonn. Til sammenligning veier en fullvoksen afrikansk elefant rundt syv tonn. Kjempeneshorndyret levde fra 37 til 23 millioner år siden.

Flere av pattedyrene ble store fordi de altså kunne forsyne seg av matfatet uten konkurranse fra dinosaurene.

— Ett av de første pattedyrene til å vokse seg store var pantodonten, en primitiv planteeter som lignet en litt langbent flodhest med hår, litt større enn en voksen ku, opplyser førsteamanuensis Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo. - Dyret levde i Nord-Amerika for rundt 60–55 millioner år siden. En hel flokk av dem har imidlertid etterlatt seg spor funnet i gruve 7 på Svalbard, noe som beviser at de forflyttet seg langs en nordlig vandrerute. Pantodonten er den eneste av de tidlige storvokste pattedyrene vi har funnet spor etter i Norge.

Ingen ny T-rex

Hvilket dyr som til enhver tid var størst, varierte. I en periode i Europa eller i Asia kunne det være det kjempestore neshorndyret, hvis knokler er funnet både i Pakistan, Mongolia og Kina, ifølge Hurum. I en annen periode var det kjempeelefanten Deinotherium, der hanndyret kunne veie rundt 14 tonn. Man har funnet tre arter av kjempeelefanten som levde fra for 8,5 til 2,7 millioner år siden i henholdsvis Afrika, Europa og Asia. I Sør-Amerika ble fossilene fra en gnager, Josephoartigasia monesi, funnet i Uruguay i 1987. Gnageren som da den levde fra fire til to millioner år siden var ett av verdensdelens største av pattedyr, er med sin vekt på rundt ett tonn også verdens desidert største gnager funnet til nå.

Forøvrig var både Nord-Amerika og Europa hjem for opptil to og en halv meter høye kjempefugler med ørnehode og kraftige ben som ikke kunne fly, men som jaktet på bakken ved hjelp av klørne og et kjempenebb. En av disse var terrorfuglen Gastornis. Nevnte kjempefugler inngår ikke i studiet, men nevnes fordi fuglene altså hadde sine paralleller til kjempepattedyrene.

— Ingen bestemt gruppe av pattedyr dominerte over andre. Det største dyret tilhørte ulike grupper av pattedyr til ulike tider og på ulike steder, sier biolog Morgan Ernest ved Utahs statlige universitetet som koordinerte det internasjonale studiet. Hun mener dette er ett av de mer interessante funnene i studiet.

Vokste mest i kjølig vær

Noen av de største pattedyrene, eksempelvis kjempeneshorndyret, forsynte seg av løvverket i tretoppene som dinosaurene kalt sauropodene også hadde utnyttet. De måtte strekke seg etter maten, noe som også bidro til at dyrene ble store. En annen årsak til størrelsen var trolig at noen dyr måtte nå en viss størrelse før de klarte å overleve bare på blader. I motsetning til kjøtt eller frukt er ikke blader spesielt næringsrike.

Pattedyrene vokste seg for øvrig store i kjølige perioder inkludert istider fremfor i perioder med varmere klima. Veksten stanset opp som følge av stigende temperatur og begrensninger i leveområde. Siden de ble store i kjølig klima tror man det skyldes at større dyr har mindre hud i forhold til kroppsvolum.

— Siden dyrene mistet varme gjennom huden, holdt de store dyrene med større kroppsvolum lettere på varmen, sier paleontolog Jessica Theodor ved universitetet i Calgary, Canada. Som spesialist på hovdyr deltok hun i studiet.

Hvorfor ble så ikke pattedyrene like store som dinosaurene? Ifølge forskerne skyldes det ikke bare klimaendringer og begrensninger av leveområder, men at pattedyrene også hadde et mye høyere stoffskifte.

Siden dyrene mistet varme gjennom huden, holdt de store dyrene med større kroppsvolum lettere på varmen
Jessica Theodor, paleontolog

Parallelt med mennesket

I motsetning til dinosaurene, forsvant flere av de store landpattedyrene ikke før mennesket dukket opp, først i Afrika og nærmere vår egen tid på andre kontinent. En ny statistisk datamodell utviklet i USA har antydet at mennesket skilte lag fra sjimpansene for rundt åtte millioner år siden, tre millioner år lenger tilbake i tid enn det som til nå har vært en vanlig oppfatning. Ved hjelp av datamodellen laget man en tidstabell bygget på informasjon om dagens primater, alle kjente fossilfunn fra tidligere primater samt kjente DNA-bevis.

Hvis tidstabellen er riktig innebærer den at noen av kjempepattedyrene, bl.a. kjempeelefantens afrikanske art og de tidligste menneskene levde side om side gjennom flere millioner år. For rundt 65000 år siden begynte så mennesket å vandre ut fra Afrika til andre verdensdeler. Det møtte da mammuten som streifet omkring i de nordlige himmelstrøk.

Uenighet om endelikt

Først på slutten av siste istid for 11.000 år siden bukket de siste landlevende kjempepattedyrene, inkludert mammuten, under. Noen få mammuter levde på St. Paulsøya i Alaska frem til for 8000 år siden, en dvergart på en øy utenfor Nordøst-Sibir til for ca. 2500 år siden. Forskerne er imidlertid ikke enige om det skjedde som følge av klimaforandringer eller menneskelig jakt.

— Det vi vet er at jo større pattedyrene ble, jo sjeldnere fikk de avkom. Nettopp det gjorde dyrene utsatt for både klimaendringer og jakt, opplyser Jessica Theodor.

  • Som i dag ble planteeterne blant pattedyrene størst, eksempelvis kjempenesehorndyret og kjempeelefanten, mens kjøtteterne bare oppnådde en maksimal kroppsvekt på rundt ett tonn.

Det amerikanske studiet tilbakeviser forøvrig en annen tidligere teori, nemlig den at kjempepattedyrene bare representerte en sidegren av en utvikling som medførte stadig flere pattedyr. Slik var det ikke, hevder man.

Spor etter pantodonter funnet på Svalbard. Foto: NATURHISTORISK MUSEUM/INIV. I OSLO

Relevante artikler

  1. VITEN

    Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

  2. KULTUR

    Mystisk Antarktis-fossil var enormt egg

  3. VITEN

    For 252 millioner år siden forsvant nesten alt liv på Jorden. Kan det skje igjen?

  4. VITEN

    Langs Nordlandskysten er det små jordskjelv hele tiden

  5. A-MAGASINET

    Skjeggkreene har overlevd i 400 millioner år. Nå har det kommet en lovende metode for å ta knekken på dem

  6. MENINGER

    Meninger: Kinesere levde av å spise hverandre. Småjenter måtte som regel dø først. Deretter byttet naboer døde døtre.