Norge

Elleve fakta om omdiskutert gruvedrift i Repparfjorden

Kommunen og to departementer sier ja, miljøvernorganisasjoner og Sametinget sier nei. Her er elleve fakta som gjør det lettere å forstå frontene i saken om utvinning av kobber i Kvalsund.

Daglig leder Øystein Rushfeldt i Nussir ASA håper på oppstart i gruveprosjektet om ca. et år. Sametinget frykter konsekvenser for reindriften i området. Foto: Privat

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

1. Kommunen sier ja til gruvedriften. Hvorfor?

Kvalsund kommune, som bare har rundt 1050 innbyggere, håper på positive ringvirkninger for kommunen. Da det var tilsvarende gruvedrift i Finnmarks-kommunen i perioden 1972 – 1978, var folketallet oppe i ca. 1890. Ifølge kommunen er det begrensede muligheter for annen næringsvirksomhet der.

  • Ketil Kjenseth (V), som leder Stortingets energi- og miljøkomité, sier han har stor forståelse og respekt for dem som nå vil delta i lenkegjeng mot gruvedrift i Kvalsund.

2. Hvor lenge skal det drives gruvevirksomhet i området?

Nussir ASA opplyser at dagens funn av kobber tilsier drift i minst 25–30 år. Pr. 2018 var det kartlagt om lag 70 millioner tonn malm i området. Beregninger tilsier at driften kan gi nærmere 700 millioner kroner i årlig omsetning og 150 årsverk. Økonomien i prosjektet påvirkes i stor grad av de globale prisene på kobber-, sølv og gullkonsentrat og valutakurser.

3. Hva kan kobberet brukes til?

Det kan brukes til å fornye bilparken. Ifølge NHO inneholder en elbil tre ganger så mye kobber som en tilsvarende konvensjonell bil. Regjeringen mener det grønne skiftet er avhengig av økt utvinning av ulike typer mineraler til bruk i elbiler, batterier, solceller og vindmøller.

4. Hvordan vil virksomheten påvirke nærmiljøet?

Når kobber skal utvinnes fra to fjell, Nussir og Ulveryggen, vil det skape støy. Virksomheten vil også påvirke to reinbeitedistrikter og vannkvaliteten i Repparfjorden. Etter at man har skilt ut metallene i steinmassene, vil det bli midlertidige steinfyllinger (deponier) i området. Finmalte masser vil bli tømt i et sjødeponi i Repparfjorden. Det vil også bli utslipp av kjemikalier.

5. Hvordan vil reindriften bli berørt?

Det er det svært delte meninger om. Nærings- og fiskeridepartementet mener gruvedriften ikke vil «hindre eller betydelig innsnevre reindriftsutøvelsen eller samisk kulturutøvelse,» fordi det iverksettes en rekke tiltak for å minimere de negative konsekvensene.

6. Hva slags tiltak dreier det seg om?

  • Ingen drift eller annen aktivitet på Ulveryggen i kalvingsperioden og lavere aktivitet i to andre perioder i løpet av året.
  • Maks 15 års drift på Ulveryggen.
  • Det stilles ellers krav til inngjerding av dagbrudd og dagåpninger, iverksettelse av støydempende tiltak og beplantning av steinfyllinger etter at gruvedriften er over.

Sametingspresident Aili Keskitalo er mot gruveprosjektet. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

7. Men Sametinget er imot prosjektet?

Ja. Sametinget mener det ikke tas nok hensyn til reindrift, fiske og miljø. Sametingspresident Aili Keskitalo anklager næringsminister Torbjørn Røe Isaksen for å overkjøre «de utsatte og veldig pressede sjøsamiske og reindriftssamiske interessene» av hensyn til det hun kaller et «kortsiktig gruveprosjekt.» Hun kaller det et «overgrep mot land- og ressursrettigheter.» Sametinget mener bl.a. at gruvedriften vil stride mot det staten kan tillate etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Fredag demonstrerte miljøaktivister mot planene foran Slottet. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

8. En rekke miljøorganisasjoner er også kritiske?

Ja. De mener konsekvensene for det marine livet i fjorden er mangelfullt utredet. Videre frykter de at de negative konsekvensene av partikkelforurensning er undervurdert og at forurensningen vil spre seg ut over selve deponi-området, samt at Miljødirektoratet har «bagatellisert de høye verdiene av tungmetaller og konsekvensene av disse.»

9. Hva slags sjødeponi snakker vi om?

Området vil bli åtte kvadratkilometer stort. Vesentlige deler av bunnfaunaen i dette området, som utgjør 10–15 prosent av fjordens areal, blir dekket av masser. Mens deponeringen pågår, vil området være uegnet som leveområde for bunnfauna og fisk. Miljøvernmyndighetene tror et nytt og annerledes «bunnsamfunn» vil være etablert ti år etter at man slutter å lagre avfallet der. Departementet sier det er «noe usikkerhet knyttet til hvor stor effekt det vil ha på økosystemet i fjorden at en begrenset del» vil være påvirket av partikler fra sjødeponiet. De konkluderer imidlertid med at det ikke er fare for «vesentlig skade» på plankton og økosystemet i fjorden som helhet.

For ti år siden var det bare pukk som ble hentet ut av fjellene ved Repparfjorden. Foto: Bjørge, Stein

10. Men foreningen «Norske lakseelver» har også klaget?

Ja, de mener de negative konsekvensene for villaksen er undervurdert. Repparfjordelva og Repparfjorden er gitt et særskilt vern av Stortinget som nasjonalt laksevassdrag/nasjonal laksefjord. Slikt vern skal gi de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. Norske lakseelver mener tillatelse er gitt i strid med det «rettslig bindende beskyttelsesregimet» for disse laksevassdragene/fjordene. Den vurderingen deles ikke av Klima- og miljøverndepartementet, som påpeker at deponiet ligger et stykke unna elvemunningen.

11. Hva slags bråk kan vi forvente?

Ifølge Natur og Ungdom har over 3000 så langt sagt seg villige til å delta i såkalt sivil ulydighet i et forsøk på å stoppe igangsetting av gruvedrift, blant dem både kjente artister og politikere. Oppstart kan forventes neste år.

Daglig leder Øystein Rushfeldt i Nussir ASA håper på oppstart i gruveprosjektet om ca. et år. Sametinget frykter konsekvenser for reindriften i området. Foto: Privat

Les mer om

  1. Utslipp
  2. Utbygging
  3. Miljøvern
  4. Gruvedrift
  5. Natur og Ungdom
  6. Naturvernforbundet
  7. Nærings- og fiskeridepartementet

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til sjødeponi i Kvalsund

  2. DEBATT

    Vi må ha en faktabasert debatt om gruvedrift og Repparfjorden

  3. NORGE

    Regjeringen sier ja til gruvedrift i Kvalsund

  4. NORGE

    Gruvekonflikten i Finnmark: – Folk ellers i landet må forstå at vi må ha noe å leve av vi også

  5. SID

    Har ikke regjeringen mer respekt for naturen?

  6. POLITIKK

    Venstre-topp har «forståelse» og «respekt» for at folk vil delta i lenkegjeng-protest mot regjeringen