Ni trakasseringssaker ved OUS i fjor: Varslingsordningen evalueres
Tillitsvalgte for de yngre legene kritiserer måten varslingssaker blir håndtert på ved Oslo universitetssykehus. OUS går nå gjennom varslingsordningen sin.
– Det beste for arbeidsgiver og arbeidstager ville være at en instans utenfor sykehuset sto for behandling og oppfølging av varslingssaker i fremtiden, sier foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening, Anniken Riise Elnes.
Hun mener det bør være konklusjonen etter at enkelte ansatte har opplevd prosessen med å varsle som belastende. Som Aftenposten skrev søndag, påpeker hun at det er mye «kjennskap og vennskap» på sykehus. Elnes mener disse bindingene kan gjøre det vanskelig å gjennomføre tiltak på en god måte når det til slutt er linjeledelsen som skal beslutte og implementere tiltak i varslersakene.
OUS opplyser at varslingsordningen nå gjennomgås. Som ledd i denne evalueringen, er det satt ned en partssammensatt gruppe som ser på endringer i rutinene, blant annet om det er aktuelt å etablere et partssammensatt varslingsutvalg. Dette arbeidet pågår og er ikke avsluttet ennå.
Tre mistet jobben ved OUS etter trakassering i fjor: – Enkelte varslere har opplevd prosessen som svært belastende
– Lederlinjens skal ha ansvar for varslersaker
– Gjeldende rutine for varsling ved OUS er blitt til etter en prosess der representanter fra arbeidsgiversiden og de ansattes organisasjoner har deltatt, sier Susanne Flølo, direktør for HR og personal ved OUS.
– Det har vært et sentralt poeng å gi lederlinjen et ansvar for å behandle varslingssaker, og at sakene behandles lavest mulig ned i organisasjonen. Det er viktig at lederne har et ansvar og eierskap til disse sakene. Dette prinsippet er det viktig å holde fast ved, sier hun.
Forskningssjef Sissel C. Trygstad i Fafo har forsket mye på varsling i arbeidslivet.
Hun påpeker at virksomheter både i privat og offentlig sektor bruker eksterne varslingskanaler, slik Elnes foreslår. For eksempel ved å engasjere et advokatkontor til å ta sakene.
– Fortoner seg risikabelt å si fra
– Ofte er erfaringen at det kommer få saker til eksterne varslingskanaler. Mye tyder på at det er fornuftig å behandle varslingssaker internt «i linjen», men det fordrer at man er i stand til å gjøre det på en skikkelig måte, sier hun.
– Det er viktig at de som varsler har tiltro til at varslene blir behandlet upartisk, og at de som skal gjøre det ikke er på parti med ledelsen.
Hun legger til at trakasseringssaker ofte har et komplisert bevisbilde fordi det fort blir påstand mot påstand.
– Vi vet fra forskningen at det for mange unge i midlertidige stillinger, slik som yngre leger på sykehus, fortoner seg risikabelt å si fra om ubehageligheter eller ulovligheter på arbeidsplassen. De vurderer sine muligheter som dårligere enn fast ansatte, sier hun.
– Er trakasseringen begått av noen over deg i hierarkiet, øker risikoen klart for negative sanksjoner og reaksjoner.
