Norge

En privilegert gjeng på Gaza-stripen

  • Jørgen Lohne
    Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

Aftenpostens korrespondent Jørgen Lohne har dekket alle krigene mellom Israel og Hamas.

Kjære leser:

Jeg fikk beskjed fra Oslo i helgen om at jeg skulle komme meg ut fra Gaza, og jeg skrev disse linjene på israelsk side etter en kjøretur fra Gaza by som tok flere timer. Bussen med journalister måtte snu en gang på grunn av kamper ved Beit Hanoun, og da vi endelig -  etter å ha ventet i timevis -  kom frem til grenseovergangen, slo et par raketter ned nærmere oss enn vi satte pris på.

Den tredje Gaza-krigen ser nå ut til å gå mot en slutt.

Jeg har dekket alle de tre krigene mellom Hamas og Israel. Under den første, fra 2008-2009, fikk ikke journalister lov til å være vitne til det som skjedde på bakken, fordi Israels militære, The Israeli Defence Forces (IDF), ikke lot oss reise inn i Gaza. Dette var blitt endret før neste krig i 2012. Da sørget IDF for sikker innreise til territoriet.

Det samme er tilfellet nå, nesten to år senere. IDF hjalp oss inn i Gaza der vi rapporterte -  for det meste - om de fryktelige, hjerteskjærende virkningene som deres moderne krigføring har i denne tett befolkede stripen land ved Middelhavskysten.

Dette fortjener IDF vår respekt for!

Mange lesere har uttrykt bekymring for oss journalister som kommer til Gaza for å jobbe. For min del må jeg si: Det er ingen grunn til uro, vi er en svært privilegert og heldig gjeng, sammenlignet med alle de andre.

Ja, det kan være en belastning å se andre lide. Men det er mye bedre enn å være blant dem som faktisk lider!

Fem stjerners hotell

Og selvsagt er det en risiko knyttet til det å arbeide i en krigssone, der raketter, granater og bomber eksploderer rundt deg, noen ganger nærmere enn det som er behagelig, for eksempel under grensepasseringen på vei ut.

Men, som nevnt får vi hjelp til å komme oss hit på en sikker måte. IDF samordner våre bevegelser med den andre parten, og de vet også hvor vi bor, så vi er relativt -  men på ingen måte fullstendig -  trygge for israelske angrep.

Dessuten, mens de stakkars menneskene i Gaza lider under langvarige strømutkoblinger, har vårt femstjerners hotell generatorer som sikrer at luftkjølingsanlegget går.

Og mens lokalbefolkningen venter i lange køer for å kjøpe sitt daglige brød, i konstant frykt for ikke å få nok drikkevann, spiser vi i fine restauranter som serverer oss alt vi ønsker -  bortsett fra alkohol, naturligvis, for det er forbudt av Hamas-styret.

Supermarkeder

Skulle vi føle behov for å kjøpe inn vår egen mat eller andre varer, kan vi alltids handle i en av Gazas supermarkeder som tilbyr alle slags varer til oss og andre som har penger. Det er mange her som ikke behøver å være avhengig av gavepakker fra FN-organisasjonen UNRWA.

«Hei, ingen bilder!», skrek en butikkeier da han så kameraene mine: «Hvis du viser det vi har her, er det ingen som vil tro vi er under blokade».

Først og fremst er vi mediearbeidere fri til å forlate stedet når vi vil, slik jeg har gjort, i motsetning til de 1,8 millioner som lever i Gaza.

La oss alle håpe det kommer en løsning som ikke fører til en fjerde Gaza-krig.