Navarsete sier Stoltenberg presset Sp til å godta Libya-krigen: - Totalt uforsvarlig
Liv Signe Navarsete kritiserer beslutningsprosessen rundt Norges innsats i Libya. Hun sier Jens Stoltenberg presset Sp-ledelsen til å godta avgjørelsen.
Klassekampen skriver at den tidligere Sp-lederen angrer på at hun i 2011 sa ja til norsk deltakelse. Dette etter å ha blitt utsatt for det Navarsete omtaler som «et veldig tøft press».
– Vi hadde ikke noen skikkelig saksbehandling. Det var ad-hoc hele greia. Jeg mener at det var totalt uforsvarlig, og det ga vi uttrykk for da også, sier Navarsete til avisen.
Sa ja til krig over telefonen
Ifølge Navarsete hadde spørsmålet om krig ikke blitt tatt opp på statsråd samme dag, men ble diskutert over telefon sent på kvelden. Da hadde både den daværende Sp-lederen og tidligere SV-leder Kristin Halvorsen forlatt Oslo.
Selv om partiledelsen i Senterpartiet var imot krigen, ble de utsatt for et «veldig tøft press», ifølge Navarsete. Til slutt ga de etter og sa ja til krig fra et hotellrom i Trøndelag.
Slapp nærmere 600 bomber
Norske F-16 fly slapp nærmere 600 bomber over Libya under deltakelsen i krigen i 2011. Bakgrunnen var at opprøret mot landets diktator Muammar Gadafi hadde utviklet seg til en borgerkrig, og i mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd å bruke «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile mot angrep fra partene i konflikten på bakken.
Med luftstøtten fra Norge og andre NATO-land styrtet opprørere Muammar Gaddafis regime, og Gaddafi ble fanget og drept.
Det er ikke kjent hvor mange mennesker som ble drept av de norske luftangrepene.
Tidligere SV-leder også kritisk til beslutningen
Også tidligere SV-leder Kristin Halvorsen er kritisk til beslutningsprosessen og kaller den «uakseptabel». Hun mener saken burde vært lagt fram for Stortinget.
Halvorsen mener likevel at man må skille mellom ulike beslutninger i diskusjonen om Libya-krigen. Hun sier det var et klart FN-mandat om opprette flyforbudssone for å unngå overgrep fra Gaddafi-regimet mot sivilbefolkningen i Benghazi. Den beslutningen var ikke uansvarlig og ble diskutert i regjeringen, ifølge Halvorsen.
Det var da operasjonen endret seg til å ha regimeskifte som mål, SV endret mening.
- Det mente SV var utenfor mandatet og vi krevde umiddelbart at norske bidrag skulle avvikles – det ble de også», skriver hun i en e-post til Klassekampen.
Stoltenberg-rådgiver: Bred Stortings-støtte for norsk deltagelse
Klassekampen har forelagt kritikken for Jens Stoltenberg, men han har ikke svart på denne.
Stein Hernes, kommunikasjonsrådgiver for Stoltenberg som nå er generalsekretær i NATO, skriver følgende om beslutningen i en epost til avisen: «NATO-operasjonen i Libya hadde et klart FN-mandat i resolusjonene 1970 og 1973 fra FNs sikkerhetsråd. Norges deltakelse ble støttet av samtlige partier på Stortinget.»
Hernes skriver at Stoltenberg har bidratt til arbeidet med å lage en rapport om Norges deltakelse i krigen i Libya.
Granskning som et resultat av vedtak på Stortinget
Bakgrunnen for granskningen av krigen i 2011 er et stortingsvedtak. Det nedsatte utvalget har også sett på de nasjonale prosessene som lå til grunn for beslutningene som ble tatt.
Lederen av granskningen er tidligere partileder for Høyre, utenriksminister og ambassadør Jan Petersen.
Den ferdige rapporten er nå til kontroll både i Forsvarsdepartementet og i Utenriksdepartementet. Den skal etter planen ikke publiseres før etter sommeren, opplyser departmentet til Klassekampen.
