200 ting det er kult å kunne om Grunnloven
Var det bare en gjeng gamle gubber som skrev grunnloven vår? Og er det sant at de drakk betydelige mengder alkohol? Her er artige, viktige og nerdete fakta som burde holde for et helt jubileumsår.
§ Vær forberedt!
1. Det blir mye styr.
2. 200-årsjubileet for 17. mai og Grunnloven skal feires overalt.
3. Det blir åpningsfest på Eidsvoll 16. februar.
4. Eidsvollsbygningen skal gjenåpnes.
5. En statue av kong Christian Frederik skal reises foran Stortinget.
6. Det kommer minst 30 nye bøker, hvorav 18 om aktuell grunnlovsforskning og fire biografier.
7. Feiringen skal etter planen øke engasjementet for demokratiet.
8. Det blir dumt å gå rundt i Norge og ikke vite noe om poenget med alt sammen.
§ Hovedgreia
9. 1814 kalles mirakelåret i norsk historie.
10. I løpet av dette året hadde vi tre konger, Frederik 6. Christian Frederik og Karl 13.
11. 16. mai kom Riksforsamlingen på Eidsvoll til enighet om Norges grunnlov.
12. Tiden var ute for det dansk-norske eneveldet fra 1660.
13. Kjernen i Grunnloven er folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.
14. Alt i november 1814 måtte Grunnloven skrives om før Norge gikk i union med Sverige.
15. Unionen skulle vare i 91 år.
16. Unionsoppløsningen i 1905 medførte nok en omfattende endring av Grunnloven.
17. Fagfolk drøfter om det er riktig å snakke om én grunnlov, eller om det i realiteten kom to grunnlover i 1814 og én i 1905.
18. Den bærende oppfatning er at vi har hatt én grunnlov som fyller 200 år i år.
§ Stortingets bursdag 19. Grunnlovsjubileet blir også en 200-årsfest for Stortinget.
20 . En egen nasjonalforsamling er et hovedpunkt i arven fra Eidsvoll.
21. Stortinget holdt 8. oktober 1814 sitt første møte i Katedralskolens aula i Dronningens gate.
22. Denne salen, som ble brukt til 1854, er i dag på Folkemuseet på Bygdøy.
23. Fra 1854 til 1866 ble stortingsmøtene holdt i Gamle festsal på universitetet.
24. Stortingsbygningen, tegnet av Emil Victor Langlet, ble innviet i 1866.
25. Maleriet bak stortingspresidenten heter «Eidsvoll 1814».
26. Det er laget av Oscar Wergeland og ble ferdig i 1885.
27. Bildet viser situasjonen 11. mai 1814 da man drøftet hvordan Grunnloven kunne endres.
28. Det ble malt som et innlegg mot parlamentarismen, som likevel kom i 1884.
29. Det parlamentariske prinsipp — at Regjeringen er avhengig av Stortingets tillit - ble ikke skrevet inn i Grunnloven før i 2007.
30. På Eidsvoll fikk Stortinget et tokammersystem i lovsaker, Odelstinget og Lagtinget.
31. Denne todelingen besto helt til 2009.
32. Grunnlovsdokumentet fra Eidsvoll ligger godt gjemt og sikret i Stortings-bygningen.
§ Hvor demokratisk?
33. Norge ble i 1814 mer demokratisk enn de fleste andre land, men ikke et demokrati etter dagens målestokk.
34. Ingen kvinner, og bare ca. 40 prosent av menn over 25 år, fikk stemmerett.
35. Stortinget skulle ikke møtes mer enn noen få uker hvert tredje år.
36. Grunnloven avskaffet eneveldet, men ga fortsatt Kongen stor innflytelse.
37. Kongen beholdt retten, men ikke lenger eneretten, til å foreslå nye lover.
38 . Kongen hadde styringen med utenrikspolitikken og statsapparatet.
39. Grunnloven ga gjennomslag for viktige ideer om nasjonens uavhengighet og individets rettigheter.
40. På 1800-tallet var det bare få endringer av Grunnloven.
41. Pukking på formaliteter ble et viktig norsk våpen i den lange kampen mot unionen med Sverige.
§ Stormaktsbildet 42. Historien om Grunnloven og 1814 lar seg ikke skjønne uten å trekke inn stormaktspolitikken i Europa.
43. Av særlig betydning er Napoleonskrigene fra 1800 til 1815.
44. General Napoleon Bonaparte grep makten i Frankrike i 1799 og kalte seg fra 1804 keiser.
45. Napoleon erobret store deler av det europeiske kontinent, men hadde hele tiden England som sin store rival og hovedmotstander.
46. Danmark-Norge holdt seg lenge nøytralt, men endte som alliert av Frankrike og Napoleon etter at Storbritannia hadde stjålet den dansk-norske flåten i København i 1807.
47. Det engelske verbet to copenhagenize er senere brukt om å stjele en krigsflåte.
48. Etter danskekongens allianse med Napoleon gikk britene til blokade av Norge.
49. Blokaden utløste nødsår, ofte kalt barkebrødstiden.
50. Kielfreden var to separate fredsavtaler mellom Danmark-Sverige og Danmark-Storbritannia.
51. De ble undertegnet 15. januar 1814 etter Napoleons store nederlag ved Leipzig i oktober 1813.
Ikke så deilig å være dansk konge i Norge
52. Danskekongen og svenskekongen avtalte overføring av Norge fra Danmark til Sverige, uten at Norge var part eller ble spurt.
53. Kong Frederik 6. ga avkall på Norges trone.
§ Norsk trass
54. Etter 10 døgn nådde nyheten prins Christian Frederik, som var stattholder i Norge.
55. Christian Frederik samlet 21 menn til et stormannsmøte (notabelmøte) på Eidsvoll 16. februar.
56. Prinsen erklærte at han ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges krone.
57. Han møtte motstand. Stormannsmøtet mente at suvereniteten nå måtte tilfalle det norske folk.
58. Christian Frederik bøyde seg for flertallet.
59. 19. februar kunngjorde han at det skulle sammenkalles en riksforsamling som skulle lage grunnlov.
60. Det måtte skje fort — før den svenske hæren rakk å gå til angrep.
§ Hvorfor akkurat Eidsvoll? 61. Eidsvolds Værks hovedbygning var en av Norges største trebygninger da den sto ferdig i 1770.
62. Carsten Anker kjøpte jernverket i 1794 og videreførte en større ombygging.
63. Anker var Christian Frederiks nærmeste venn og rådgiver i Norge.
64. Han flyttet selv inn i 1811.
65. I andre etasje skulle Anker ha festsal med malerisamling, men denne var ikke ferdig i 1814.
66. I april ble salen tatt i bruk for Riksforsamlingens plenumsmøter.
67. Huseier Anker var selv ikke til stede men var i England for å samle støtte for Norges sak.
68. I dag er det Eidsvoll 1814, en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum, som holder oppsyn med Eidsvollsbygningen.
69. Statsbygg har hatt ansvar for all rehabilitering siden 2011.
70. Kostnadsrammen er 380 millioner kroner.
71. Alt er blitt malt og tapetsert for å tilbakeføre rommene til hva de var i 1814.
72. Kjelleretasjen, der kokkepiker og andre tjenestefolk hadde tilhold, er blitt rekonstruert.
73. Forsøk er gjort på å tilbakeføre møbler og annet inventar som ble solgt etter Ankers konkurs i 1822.
74 . Lite av dette er kommet tilbake til Eidsvoll.
§ Ideene, inspirasjonen
75 . Hendelsene på Eidsvoll var i norsk historieskrivning en nasjonal frihetskamp.
76. Ellers i Europa ble de omtalt mer som et opprør som forstyrret den internasjonale rettsorden.
77. Mirakelåret 1814 kom etter 1700-tallets opplysningstid, en periode med revolusjoner revolusjoner og nye ideer om politisk frihet og menneskerettigheter.
78. Blant de viktigste filosofer og inspiratorer var briten John Locke (1632-1704).
79 . Begrunnelsen for å ha en stat, forklarte Locke, måtte være å ta vare på enkeltindividenes liv, frihet og eiendom.
80. Franske Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) videreutviklet folkesuverenitetsprinsippet.
81. Charles Montesquieu (1689-1755) formulerte maktfordelingsprinsippet, arbeidsdelingen mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.
82. To revolusjoner var til særlig inspirasjon: Den amerikanske i 1776, der maktfordelingsprinsippet ble satt ut i livet, og den franske i 1789, da eneveldet falt i grus.
§ Den ukjente «bestefaren» 83. På Pax forlag utgis i neste måned «Frihetens forskole», redigert av Ola Mestad, den første i en forskningsserie på seks om nye perspektiver på Grunnloven.
84. Hovedpersonen i «Frihetens forskole» er den danske professoren Johan Frederik Wilhelm Schlegel (1765-1836), omtalt som Grunnlovens ukjente bestefar.
85. Schlegel var en foreleser i statsrett.
86. Minst 20 av eidsvollsmennene pluss prins Christian Frederik hadde sittet under hans kateter ved Københavns universitet.
87. Schlegel var av tysk ætt, snakket tysk med sin far og fransk med sin mor.
88. Han avla som 19-åring filologisk eksamen i latin, gresk, hebraisk, geografi og historie før han fordypet seg i juridiske studier.
89 . Schlegel fulgte nøye med på debattene som ble ført rundt i Europa. Han hadde studieopphold i Göttingen, Dresden, Berlin og London.
90 . Han samlet, tolket og videreformidlet sentrale opplysningsideer i skandinavisk språkdrakt.
91. I et langt kapittel om «Den almindelige Statsret» drøfter Schlegel i 1798 de mest sentrale spørsmål rundt begreper som frihet, representativt demokrati og konstitusjoner.
92. «Det var akkurat en slik bok man trengte hvis man ble bedt om å skrive en konstitusjon — slik eidsvollsmennene ble kallet til å gjøre 16 år senere,» skriver Ola Mestad.
93. Schlegel foreleste under eneveldet, og støttet det, men bare ut fra en naturrettstankegang om at folket hadde avgitt sin suverenitet til en rettferdig konge.
94. Parlamentarisk demokrati, som han kjente fra England, betydde uorden, men Schlegel åpnet for demokrati i fremtiden.
95. «Først når oplysning og retfærdighed har rodfæstet sig hos alle folkeklasser … synes den demokratiske statsform at være den fortrinligste, indtil da må man foretrække «den monarkiske», skrev han.
§ Eidsvollmennene 96. De 112 i Riksforsamlingen ble valgt fra menigheter og militærforlegninger. 33 kom fra hær og flåte, 25 fra kjøpstedene og 54 fra amtenes landdistrikter.
97. To grupper skulle komme til å stå mot hverandre, Unionspartiet og Selvstendighetspartiet.
98 . Mindretallet, unionistene, så etter Kielfreden ingen annen realistisk utvei enn union med Sverige.
99. Den mest sentrale i denne gruppen var Herman Wedel-Jarlsberg.
100 . Flertallet på Eidsvoll, Selvstendighetspartiet, ville ikke drøfte noen ny union.
101. Georg Sverdrup, professor i klassiske språk, var sammen med Christian Magnus Falsen, sorenskriver i Follo, leder i Selvstendighetspartiet.
102. At eidsvollsmennene var en gjeng med gamle gubber, er en misforståelse.
103. Prins Christian Frederik var bare 28.
104 . Forsamlingens yngste, løytnant Thomas Konow (1796-1881), var 17.
105. Bare fem var over 60 år.
106. Gjennomsnsnittsalderen var 42 år.
107. Even Thorsen, matros fra Aust-Agder, var eneste analfabet.
108. Han signerte Grunnloven med påholden penn.
109. Av de 112 var det 26 jurister og 20 teologer, alle utdannetved universitetet i København.
110 . 57 av de 112 — 51 prosent - var embedsmenn.
111. Historikeren Jens Arup Seip lanserte i 1963 begrepet «embadsmannsstaten» om det norske regimet fra 1814 til 1884.
112. Mens kongemakt og adel styrte i andre land, ble Norge på 1800-tallet i praksis styrt av en liten akademisk elite, konkluderte Seip.
113. Ingen fra Nord-Norge deltok på Eidsvoll fordi representantene derfra ble valgt for sent.
Fikk ikke posten, rakk ikke å lage Grunnloven
114. Men Falsen, ofte omtalt som Grunnlovens far, hadde bodd to år som barn på Engeløya i Steigen i Nordland.
115. Årsaken var at hans far, landets høysete dommer Enevold de Falsen, ble beordret til Nordland som lagmann etter en utroskapshistorie.
116 . På maleriet bak stortingspresidenten, er det Falsen som står oppreist og leser.
117 . Som senere stortingsmann tapte Falsen mye av sin popularitet. Han ble anklaget for å ta kong Karl Johans parti for å fremme egen personlige karrière.
118. Falsen døde i 1830 og er gravlagt i Gamlebyen.
§ Riksforsamlingen 119. Forhandlingene på Eidsvoll pågikk i seks uker fra 12. april til 20. mai.
120. Det ble ikke tatt stenografiske referater fra debattene.
121. Historikere har tre hovedkilder til hva som ble sagt: Skriftlige innlegg vedlagt protokollen, dagbøker som ble ført av 15 av eidsvollsmennene samt brev de skrev hjem.
122. Representantene satt på lave, stofftrukne trebenker uten ryggstø.
123. Veggene var prydet med girlandere av granbar.
124. Representantene var innlosjert på gårder rundt i området, mange klaget over hvor langt og strevsomt det var å reise til og fra.
125. Arbeidsdagen gikk i to økter, fra 10.00 til 14.00 og fra 16.00 til 19.00.
126. Det ble drukket betydelige mengder alkohol underveis.
127 . Noen arbeidet langt mer enn andre.
128. I en særstilling var de 15 som var oppnevnt som medlemmer av konstitusjonskomiteen. De skulle utarbeide et utkast til grunnlov.
129. Flere av eidsvollsmennene kom til Riksforsamlingen med private utkast til grunnlov.
130. Klart viktigst av disse utkastene var Adler-Falsen-utkastet, laget av Christian Magnus Falsen og lektor Johan Gunder Adler fra Halden.
131. Dette utkastet hadde mer enn 300 paragrafer, men tallet ble redusert til 110 på Eidsvoll.
132. Den som særlig kuttet og fjernet forblommede verdiparagrafer, var konstitusjonskomiteens sekretær, Christian Adolph Diriks.
133. Danske Diriks var over 30 år da han kom til Norge for første gang.
134. Konstitusjonskomiteen ba først om tilslutning til 11 grunnsetninger som skulle gjennomsyre grunnlovsteksten.
135. De største debattene oppsto rundt avskaffelse av adel og innføring av verneplikt.
136. 16. mai ble Grunnloven vedtatt. Den ble datert 17. mai og underskrevet og beseglet av representantene 18. mai.
137. 19. mai holdt Christian Frederik sin trontale i Rikssalen og avla ed som Norges første konstitusjonelle konge.
138. 20. mai la eidsvollsmennene strid og krangel bak seg.
149. De tok hverandre i hendene og sverget eden «Enig og tro til Dovre faller».
140. Dovre er et fjellområde i Sør-Norge som har beveget seg lite i årene etter.
§ Skammens paragraf 141. Konstitusjonskomitéen på Eidsvoll foreslo at staten skulle være evangeliskluthersk, men med religionsfrihet for alle unntatt jøder.
142. I den vedtatte grunnlovsteksten var hovedregelen om religionsfrihet glemt bort, bare unntakene skrevet inn.
143. Paragraf 2 nekter jøder, jesuitter og munkeordener adgang til riket.
144. Grev Wedel-Jarlsberg tok ordet og talte imot, men ble ikke hørt.
145. Blant pådriverne for paragraf 2 var bondeføreren Theis Lundegaard fra Vest-Agder.
146. Han skal ha reist seg og sagt, ifølge et dagboksnotat: «Staae op alle, som ingen Jøder ville have i landet — hvilket strax, som ved et elektrisk Stød, blev fulgt».
147. Det var trolig Riksforsamlingens sekretær Wilhelm Koren Christie som foreslo at også jesuitter og munkeordener skulle utestenges.
148. Til flertallet hørte også presten Nicolai Wergeland, far til dikteren Henrik Wergeland, som skulle bli en anfører i kampen mot paragraf 2.
149. Innreiseforbudet for jøder ble opphevet i 1851.
150. Innreiseforbudet for munkeordener ble opphevet i 1897.
151. Jesuittene fikk adgang til riket fra 1956.
152. Dagens pave, argentinske Frans, kommer fra jesuitterordenen og har full adgang til Norge.
§ Etter Eidsvoll
153. Spinkle norske håp om at England eller andre skulle gå bort fra Kielavtalen, brast.
154. Sverige gikk til krig mot Norge 26. juli 1814, med start ved Hvaler.
155. Alt 3. august sendte svenskene følere om fredsforhandlinger.
156. Samtalene startet 10. august i Moss mellom Christian Frederik og den svenske oberst Magnus Björnstjärna.
157. 14. august ble Mossekonvensjonen undertegnet.
158 . Den inneholdt en avtale om våpenhvile, samt et løfte fra Christian Frederik om straks å kalle sammen Stortinget for å endre Grunnloven.
159. Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere overfor Stortinget og gi kongemakten tilbake til folkets representanter.
160. Svenskekongen forpliktet seg til å samarbeide med Stortinget - og bare foreslå grunnlovsendringer som var nødvendige for å gå i union.
161. På stortingsmøtet 7. oktober møtte 79 tingmenn, hvorav 50 embetsmenn.
162. Bare 19 av de 79 hadde vært med på Eidsvoll.
163. Christian Frederik orket ikke selv å åpne Stortinget.
164. 10. oktober frasa han seg tronen under en tårevåt seremoni på Bygdøy kongsgård og reiste etterpå til Danmark.
165 . 4. november ble Grunnloven vedtatt i ny form.
166 . Omtrent to tredjedeler av grunnlovsparagrafene fra Eidsvoll overlevde.
167 . Karl 13. ble valgt til Norges nye konge.
168. Da Karl 13. døde i 1818, ble kronprinsen Karl Johan konge i Sverige og Norge.
169. Christian Frederik endte som Danmarks siste enevoldskonge.
170. De kjedelige stortingsdebattene, uten klappsalver, buing og støy som i det britiske parlamentet, har sammenheng med grunnlovsrevisjonen i november1814. Man ville ha mindre uro enn det hadde vært på Eidsvoll.
§ Typiske trekk ved Grunnloven 171. Grunnloven er den raskest utarbeidede i verden.
172 . Den er en av de korteste i verden.
173. Grunnloven var den nest mest radikale i verden da den ble laget i 1814.
174. Grunnloven er av de aller eldste i verden som fortsatt er i bruk.
175 . Grunnlover har gjerne to sentrale pilarer, det politisk-ideologiske og det praktisk-juridiske.
176. I den norske grunnloven ligger tyngdepunktet i det praktiske.
177. Grunnlovens første paragraf er at Norge er et «frit, uafhengigt og udeleligt Rige».
178. Fanfarer av typen «Frihet — likhet - brorskap» er ikke tatt med i Grunnloven.
179. Grunnloven var ikke bare en forfatning, men dikterte også at det måtte lages lovbok med detaljerte bestemmelser for samfunnslivet.
180 . Endringer i Grunnloven krever to tredjedels flertall i Stortinget.
181 . Forslag til endringer må fremsettes i første, andre eller tredje år av en stortingsperiode og først voteres over i neste stortingsperiode, altså etter et valg.
182 . Den første grunnlovsendringen kom i 1821. Den ga stemmerett til reindriftssamer.
183. Den hittil siste store forandringen kom med den nye kirkeordningen i juni i 2012.
184. Ingen av de største revisjonene av Grunnloven - den i november 1814, den ved unionsoppløsningen i 1905 eller Elverumsfullmakten etter krigsutbruddet i 1940 - ble formelt riktig gjort etter reglene i Grunnloven.
185. Men det rådet ytterst ekstraordinære forhold ved disse anledningene. En av bøkene som snart kommer om aktuell grunnlovsforskning, handler om unntakstilstandens plass i forfatningsretten.
186 . Bestemmelsen om at bare menn kan arve den norske tronen, ble endret i 1990.
187 . Vedtaket ble ikke gitt tilbakevirkende kraft. Derfor er kronprins Haakon, ikke hans storesøster Märtha Louise, første tronarving.
188. Utviklingen av velferdsstaten er lite omtalt i Grunnloven. Det nærmeste man kommer, er paragraf 110c om retten til arbeid.
189. Språket i Grunnloven oppleves av mange som gammeldags og tungt tilgjengelig.
190. En omfattende språklig revisjon kom i 1903.
191. Professor Finn-Erik Vinje fikk i 2000 i oppdrag av presidentskapet å redegjøre om Grunnlovens språk og stil og foreslå justeringer.
192 . Vinje påpekte slurvete omgang med språket ved grunnlovsendringer.
193 . I dag ligger det inne forslag til full språklig revisjon av Grunnloven.
§ Over til internett 194 . Stortingspresident Dag Terje Andersen leder hovedkomiteen for grunnlovsjubileet.
195 . Nettstedet minstemme.no skal rette seg mot barnehager og skoler.
196. Utenlands er det fem steder der UD skal profilere jubileet spesielt: Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Nord-Amerika.
197. Jubileet har for lengst fått sin egen logo, bygget på ordene «Ja, vi elsker».
198. Symbolet skal gjenspeile at engasjement og lidenskap er drivkrefter i demokratiet.
199. Det har et ungdommelig preg og er fremtidsrettet, skriver komiteen i en pressemelding.
200. Hjertet i symbolet er i tråd med hvordan dagens barn og unge uttrykker seg på SMS og i sosiale medier, mener komiteen.
Kilder: Stiftelsen Eidsvoll 1814; Stortinget; professorene Dag Michaelsen og Ola Mestad, UiO; Aschehougs Norgeshistorie bind 7. Bilder: Stortingsarkivet; NTB Scanpix; Oslo Museum.
Denne saken ble publisert i A-magasinet nr. 20, 16. mai 2013
