Norge

Veivesenet kutter 1650 ansatte – internkostnader skal ned 1,7 mrd.

Det er for mange kokker i Statens vegvesen. Et mål om mer vei for pengene fører til at mange mister jobben i etaten. Disse punktene forklarer hva som skjer.

Veidirektør og tidligere samferdselsminister Terje Moe Gustavsen har jobben med å lede omorganiseringen av Veivesenet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Hver femte mister jobben i Statens vegvesen når 7824 ansatte skal bli 1650 færre. Transportkjempen skal gjennom en storstilt omorganisering.

Veivesenets eget forslag til omorganisering ble oversendt Samferdselsdepartementet klokken 14.00 tirsdag. Klokken 15 ble det holdt et allmøte i Veivesenets lokaler på Bryn i Oslo.

Mister ikke nødvendigvis jobben

Når ansvaret og administrering av alle landets fylkesveier skal overføres til de nye fylkene, vil det bli behov for veikompetanse her. Det skjer enten 1.1.2020 eller 1.1.2021.

– 1.650 ansatte skal overføres til fylkeskommunene som en følge av Regionreformen, fremholder Statens vegvesen i en pressemelding.

Mange vil altså få jobb i fylkene, men det gis ingen garantier. Dokumentet konstaterer at det ikke blir snakk om samme løsning som når ansatte som i dag jobber på Sørlandsbanen «virksomhetsoverføres» til den nye driveren Go-Ahead.

Disse punktene gir deg oversikten over det som skjer:

Hvorfor skal Statens vegvesen omorganiseres?

Omorganisering er pålagt av Samferdselsdepartementet. Men Veivesenet mener selv at det er blitt for mange kokker. At det er styringssystemer som står i veien for hverandre. Kort sagt for mye byråkrati. Det går frem av dokumentet som tirsdag oversendes samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).

Spesielt er de ikke godt nok rustet til å håndtere nye måter å løse persontransport på i byer, inkludert det å teste ut ny, digital trafikkstyring.

Digitalisering er et viktig stikkord for fremtiden, knyttet til kjøretøykontroll, biltilsyn, transportstyring og utbygging.

Mener de har tviholdt på for høy kvalitet

Internt i Veivesenet har man hatt for rigide og høye krav til kvalitet, ifølge tirsdagens dokument.

«Det er drivkrefter i dagens organisasjon for at faglige normaler og standarder for løsningsvalg brukes på en slik måte at det kan medføre uforholdsmessige høye kvalitetskrav. På noen områder kan det også stilles spørsmål om standardkravene i de faglige normalene er for kostnadskrevende,» heter det i dokumentet.

Les også

Veivesenet avdekker omfattende lovbrudd i veidriften

Kommuner kan miste veimakt

I dag har kommunene stor innflytelse når det skal planlegges nye veistrekninger. Uten at kommunene selv betaler for veiene. Dette kan det bli en endring på.

«Veiprosjekter blir påvirket av ønsker fra kommunene som er beslutningsmyndighet uten kostnadsansvar i veiplansaker. Dette kan virke kostnadsdrivende, særlig i en situasjon hvor det er tidkrevende å få avklaring på konflikter og begrenset mulighet for porteføljestyring,» heter det i dokumentet.

Statens vegvesen skal fortsatt være Norges nasjonale veimyndighet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hva blir de viktigste endringene i Veivesenet?

I dag er Veivesenet delt i Veidirektoratet, som har hovedansvaret for det aller meste som skjer innenfor regelverk, utbygging, kjøretøy- og trafikkvirksomhet, og fem regionkontorer, som har ansvaret for veiene i sør, øst, vest, nord og Midt-Norge.

Nå skal Veidirektoratet slankes. Det skal sitte igjen med ansvaret for å lage regler og forskrifter, stå for teknisk godkjenning som av broer og tunneler og håndtere klager.

I stedet for fem regionskontorer kommer seks avdelinger oppdelt etter funksjoner:

Divisjon utbygging skal styre og kontrollere store prosjekter.

Divisjon vei skal håndtere Norges 10.000 km med riksvei.

Divisjon trafikant og kjøretøy skal håndtere trafikksikkerhet, miljø og
fremkommelighet, inkludert førerprøve, kjøretøyregistrering, andre publikumstjenester og utekontroll.

Divisjon Transport og samfunn får ansvar for å forberede nasjonale transportplaner, utvikle regioner, for trafikksikkerhet, klima, miljø og nasjonal beredskap.

Divisjon IT – her er oppdraget ikke klart.

Fellesfunksjoner – drift av Veivesenet, krimenheten og ivaretagelse av Norsk vegmuseum.

Blir alt liggende i Oslo?

Nei. Allerede i dag jobber 85 prosent av de ansatte utenfor Oslo. Og nettopp det å lokalisere deler av den nye organisasjonen andre steder i landet er et mål. Men hvor, er foreløpig ikke avgjort.

Svekkes eller styrkes Veivesenet?

Ifølge tirsdagens dokument styrkes Statens vegvesen. Det skal fortsatt ha rollen som nasjonal myndighet innen vei, transport, trafikant- og kjøretøyområdet.

For å gi et bilde: Veivesenet skal følge opp 10.000 km med riksvei. Til sammenligning har regjeringens eget veiselskap Nye Veier inntil videre ansvar for under 600 km med riksvei.

Vil folk flest merke endringene?

På kort sikt, i liten grad, ifølge Veivesenet selv.

Men målet er å forme et fremtidsrettet Veivesen, som skal være bedre i stand til å møte nye utfordringer og håndtere nye oppgaver på en mer effektiv måte. Ikke minst skal Veivesenet spille en viktigere rolle for klima og miljø.

Les mer om

  1. Statens vegvesen
  2. Samferdselsdepartementet
  3. Jon Georg Dale

Relevante artikler

  1. NORGE

    2500 kan bli nedbemannet i Statens vegvesen

  2. NORGE

    Tøffe valg for ansatte i Statens vegvesen

  3. NORGE

    Hun har tvunget Veivesenet til forandring utenfra – nå skal hun lede veikjempen

  4. NORGE

    Slutt på særbehandling, nå må Veivesenet slåss med Nye Veier om hvert eneste veiprosjekt

  5. NORGE

    Nytt prestisjenederlag for Statens vegvesen

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 23. januar