Norge

Somaliske foreldre er livredde for det norske barnevernet. Det utnytter barn for å få frie tøyler.

Nå trygler somaliske foreldre om bedre dialog med nettopp barnevernet. Myndighetene mener at tillit ikke endres over natten.

Hassan Ali Omar, daglig leder i den somaliske organisasjonen Info 123, skolerer somaliske foreldre til å hjelpe andre foreldre som sliter med barneoppdragelse og å bli integrert i Norge. Her er han sammen med f.v. Farhigo Diini, Shabæaan M. Hussein, Said Ali Omar, Margan Wardhae, Hussein M. Ali, Burhan A. Kulmiye og Sadiq Juma. Jan Tomas Espedal

  • Olga Stokke
  • Thomas Olsen
    Journalist

Fembarnsmor Shabæaan M. Hussein peker på telefonen: – Jeg sjekker mobilen mange ganger hver dag: Har barna mine gjort noe galt? Kommer barnevernet?

Hun er opprinnelig fra Somalia og enslig mor til fem barn på 13, 9, 7, 3 og 2 år.

– Hver dag er jeg livredd for at barnevernet skal komme og ta barna, sier hun.

Aftenposten møter Hussain på et seminar i regi av organisasjonen Info 123. Hun er en av flere som kurses til å hjelpe somaliske foreldre som sliter.


40.000 personer med somalisk bakgrunn bor i Norge, noe som gjør dem til den største ikke-vestlige gruppen innvandrere i Norge.

I en serie saker ser Aftenposten på barneoppdragelse, oppvekst og integrering i somaliske miljøer i Norge.


Barn kidnappes fra barnevernet

Foreldre med somalisk bakgrunn har en sterk mistillit til myndigheter som barnevernet, viser flere forskningsrapporter.

Det kommer tydelig frem i en hemmeligstemplet redegjørelse fra Politidirektoratet om unge som tvangssendes til Somalia, som Aftenposten nylig omtalte: Barn er blitt sendt utenlands rett før barnevernet fatter vedtak om plassering.

Aftenposten fortalte denne uken om alenemoren som rakk å bortføre sine to yngste barn til Somalia samme dag som barnevernet overtok omsorgen.

Barn blir tatt av barnevernet! Slik løper fortsatt ryktene i det somaliske miljøet. Hassan Ali Omar, daglig leder i den somaliske organisasjonen Info 123 (i forgrunnen), vil hjelpe norsksomaliere som sliter med barneoppdragelse og å bli integrert i Norge. Det vil også f.v. Farhigo Diini, Shabæaan M. Hussein, Said Ali Omar, Margan Wardhae, Hussein M. Ali, Burhan A. Kulmiye og Sadiq Juma. Jan Tomas Espedal

Ønsker dialog med barnevernet

Men hvorfor er det sånn? Alle Aftenposten snakker med i det somaliske miljøet peker på et gedigent kulturkræsj mellom somalisk, kollektivistisk kultur og norsk liberal, individualistisk kultur.

– Mange foreldre trenger og ønsker dialog med barnevernet, men de vet ikke hvordan de skal gå frem. Kommunikasjon mellom barnevern og somaliske foreldre mangler, sier Hassan Ali Omar, daglig leder i Info 123.

  • Samme dag som mor ble fratatt omsorgen: Bortførte småbarna til Somalia

Grenseløs oppvekst

Barn som legger seg når de vil. Barn som spiser når de vil. Vi får høre om grenseløs oppvekst for mange små barn fordi foreldrene deres ble kollektivt oppdratt av slektninger, naboer, venner og foreldre i Somalia.

I Norge blir foreldre – ofte uten jobb og norske språkferdigheter – møtt med forventning om å følge opp barna med skole, fritidsaktiviteter, bursdager, lekser og venner.

– Foreldre synes det er flaut at de ikke har kontroll på barna sine. Økt kunnskap vil gjøre foreldre tryggere og bedre som oppdragere, sier Ubah Aden, trebarnsmor med full jobb og en rekke frivillige verv. Dan P. Neegaard

– Mange foreldre kommer til kort når de skal oppdra barna i Norge. De forstår ikke samfunnet her. Barna får frie tøyler, foreldre mister sin autoritet. Kulturkræsjen begynner når barna begynner å komme i puberteten. Da forsøker foreldrene å stramme tøylene, men da er det ofte altfor sent, sier Ubah Aden, som er Ap-politiker og medlem av Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Barna truer med barnevernet

Hassan Ali Omar sier at noen barn lærer å utnytte at foreldrene deres ikke kjenner det norske systemet.

– Barn truer foreldrene sine med barnevernet for å slippe grensesetting, for å få viljen sin. Mange foreldre er livredd barnevernet.

– Men barnevernet kan ikke ta barna fra foreldrene uten grunn?

– Men noen foreldre opplever at det skjer. Hvis foreldre gjør feil, trenger de hjelp og enda mer informasjon.

Hussein M. Ali (stående) er svært opptatt av at mange foreldre i det somaliske miljøet frykter barnevernet. Her er han på seminar sammen med t.v. for ham, Hassan Ali Omar, Farhigo Diini, Shabæaan M. Hussein, Said Ali Omar, Margan Wardhae, Hussein M. Ali, Burhan A. Kulmiye og Sadiq Juma. Jan Tomas Espedal

– Vi hører stadig om enslige mødre i det somaliske miljøet, men hvor blir det av fedrene?

– De gifter seg på nytt med andre kvinner, de orker ikke alt bråket med barna, svarer Shabæaan M. Hussein tørt.

På kurset er også Hussein M. Ali, som bor sammen med kone og fem barn på 17,15, 9, 8 og 3 år. Han er rykende uenig i at mennene skygger banen.

– Men mange menn synes det er vanskelig når kvinnene skal kontrollere alt, sier fembarnsfaren som ikke er i tvil om hva som er mest krevende:

– Det er barnevernet som er det største problemet vi har i Norge. Til og med folk som ikke sliter, blir jo skremt, sier Ali.

Farhigo Diini, som også kurses for å hjelpe andre foreldre, er enslig mor til syv barn på 24, 23,19, 13,11,10, 9 og 8 år. Hun sier at mange familier trenger mer hjelp og mye mer informasjon fra barnevernet.

Hassan Ali Omar sier at han kan skaffe hundrevis av godt integrerte foreldre som kan hjelpe barnevernet med å hjelpe norsksomaliske familier som sliter. Jan Tomas Espedal

Opprørt over barnevernet

Mange i det somaliske miljøet som Aftenposten har vært i kontakt med, kjenner eller vet om noen desperate foreldre, ofte alenemødre, som har sendt barna sine til utlandet.

Hassan Ali Omar hevder han kan skaffe hundrevis av godt integrerte personer som kan bistå norske myndigheter med å hjelpe foreldre som sliter med å håndtere barna sine.

– Det skal ikke mye til for å skape endring i positiv retning, sier Omar.

Fire år etter at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) uttalte til Aftenposten at det er viktig å styrke kulturkompetansen i barnevernet, og at det var nedsatt et ekspertråd med blant annet personer med somalisk bakgrunn, er somaliere fortsatt opprørt over barnevernet.

Bufdir: Endring skjer ikke over natten

Bufdir sier nå de er kjent med utfordringene knyttet til kommunikasjon med det somaliske miljøet. Assisterende direktør Kjetil Ostling svarer i en e-post at å bedre kommunikasjon og endre tillit ikke er en prosess som skjer over natten.

– Bufdir har forsøkt å ta fatt i problemstillingene gjennom å kartlegge utfordringer for tillit mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer, skriver Ostling, og viser til sin handlingsplan.

– Er det på tide at barnevernet inntar en mer aktiv rolle overfor det somaliske miljøet?

– Problemstillingene er komplekse, og det er derfor nødvendig å bruke ressursene slik at de kommer flest mulig til gode. Bufdir er åpne for dialog med alle minoritetsmiljøer og deltar av og til på informasjonsmøter og lignende aktiviteter. Dersom et somalisk miljø/gruppe/organisasjon ønsker kontakt med Bufdir, er de alltid velkomne til dette.

Også i en film om barnevernet som Bufdir har finansiert, er endel av budskapet at barnevernet må bli flinkere til å informere og veilede foreldre i det somaliske miljøet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Somalia
  3. Oppvekst
  4. Integrering
  5. Islam i Norge
  6. Ungdom
  7. Likestilling

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Foreldrekurs bør bli obligatorisk for flyktninger

  2. NORGE

    Politiet om koranskoler i utlandet: Barnevernet utløser bortsending av barn

  3. NORGE

    Hun var 15 år og analfabet da hun kom til Norge fra Somalia. Hun ble gift, fikk fem barn og skilte seg. Så tok hun grep.

  4. NORGE

    Tusenvis av tiltak har vært meningsløse. Dette er somaliske innvandreres råd til statsråden

  5. NORGE

    Analfabeter som ikke kan stave, tilbys CV-kurs

  6. NORGE

    – Foreldre som ikke møter på foreldremøter, bør få hjemmebesøk av læreren