Norge

E-sjefen: Derfor trenger Norge to spionskip i nord

For første gang i historien har Norge to spionskip. Det er et direkte svar på Russlands voldsomme oppbygging og økte aktivitet i nordområdene.

Begge Norges spionskip lå ved kaia i Horten på forsommeren 2016. Det nyeste skipet, «Marjata», ligger bak det gamle, som Forsvaret har valgt å modernisere og beholde. Gamle «Marjata» er omdøpt til «Eger» og har kallenavnet «strykjernet» fordi det er svært bredt, mye bredere enn etterkommeren. Hans O. Torgersen, Aftenposten

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Norges splitter nye spionskip «Marjata» er nå på plass øst i Barentshavet.

I internasjonalt farvann, men tett på russisk territorium, skal skipet holde seg mer eller mindre permanent for å overvåke russernes aktivitet.

Russland har rustet kraftig opp i nordområdene, med etablering og reetablering av baser, og med nye typer fly og fartøy.

Økt russisk aktivitet i nord gjør at Etterretningstjenesten mener det er behov for mer overvåkingskapasitet, og dermed også to spionskip.

Om noen måneder får derfor «Marjata» selskap av skipet det var ment å skulle erstatte, som nå er kraftig modernisert og omdøpt til «Eger».

  • Russisk atomubåt testet atomraketter i Barentshavet i morges.

Generalløytnant Morten Haga Lunde, sjef for Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Olav Standal Tangen, Forsvarets mediesenter

– Behov for overvåking i Barentshavet

Generalløytnant Morten Haga Lunde er inne i sitt første år som sjef for den militære etterretningstjenesten, E-tjenesten, og har gitt ytterst få intervjuer.

Nå gjør han et unntak for å besvare Aftenpostens spørsmål om hvorfor vi i Norge for første gang i historien skal operere med to spionskip.

– Det var ikke den opprinnelige planen, bekrefter Lunde.

– Men så vurderte vi om det fortsatt kunne være noe å hente ut av «Eger». Behovet er der, vi observerer økende russisk militær aktivitet i våre nærområder. Spesielt er det behov for overvåkning i Barentshavet, sier han.

Nye "Marjata" har langt bedre kapasitet enn sin forgjenger: - Det er som å kjøpe en ny datamaskin. Det er en generasjonsforskjell, sier E-sjefen. Hans O. Torgersen, Aftenposten

– Vi ønsker å være flere steder, i Barentshavet og Norskehavet, sier Lunde.

– Hva kan det nye skipet gjøre, som det gamle ikke kunne?

– Det har langt bedre kapasitet. Det er som å kjøpe en ny datamaskin. Det er en generasjonsforskjell.

– Og «Eger»?

– Den skal følge aktivitet på overflaten, som sivil og militær transport, inkludert risikotransport, dessuten aktivitet i luften og under vann.

Prislapp: 1,5 milliarder

Nye «Marjata» begynte å seile i mai, etter å ha blitt utstyrt med nytt materiell i USA. Prislappen for skipet endte på halvannen milliard kroner. Etter en lang periode med testing i Nord-Norge var skipet på plass i sitt «primærområde» i august.

«Eger» skal derimot utstyres i Norge.

– Hva koster det å holde to skip i drift?

– Begge driftes over E-tjenestens budsjett. Det har vært økning i budsjettene som har tillatt dette. Først når vi tar det nye skikkelig i bruk, får vi vite hva det koster. Jeg ønsker ikke å opplyse om summene, sier Lunde.

Mens «Marjata har tilholdssted i det østlige Barentshavet, skal «Eger» følge russisk og annen aktivitet på havoverflaten, under vann og i luften i det nordlige Norskehavet og vest i Barentshavet.

«Eger» skal ha base i Harstad, nye «Marjata» har base i Kirkenes.

Ikke populære i Russland

– Har det vært russiske reaksjoner på at Norge nå skal seile med to skip av denne typen?

– Ikke meg bekjent. Som en russisk admiral sa til meg: «Det er viktig å ha god kunnskap om naboene. Det er viktigere enn å ha kunnskap om slekten», sier Lunde.

Norske spionskips seiling nær russisk territorium har provosert tidligere. Det har tidligere admiral Einar Skorgen, i sin tid øverstkommanderende for Nord-Norge, konstatert.

I februar sa forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt følgende til NRK, om nye «Marjata»s seilingsområde:

– Det kan godt hende at russiske myndigheter vil ta opp saken og at man diskuterer detaljer. Det er klart at Russland er generelt bekymret for NATO-militært nærvær i områder som ikke er langt unna Kola-basene. Men samtidig har man vært vant til det over veldig lang tid.

"Marjata"s motorer er plassert forut for å gi minst mulig forstyrrelser til skipets lyttesystemer. Hans O. Torgersen, Aftenposten

Trekkes tilbake om det skulle bli en krigssituasjon

– Hvilken rolle får skipene om en reell konflikt skulle bli et faktum?

– Disse fartøyene vil være utsatt i en tradisjonell krig. Da vil de bli trukket ut, sier Lunde.

– Hva med en situasjon med hybridkrig?

– Vi vil bruke dem så lenge det er forsvarlig.

– Hvor hentes besetningen fra?

– Vi rekrutterer kvalifisert personell internt og eksternt slik vi har gjort i alle år. (Blant annet fra marinefartøy, red. anm.)

– Hvor store er besetningene?

– Jeg ønsker ikke å si noe om omfanget.

Utstyrt i USA - men Norge eier dataene

Da e-sjefen introduserte det nye spionskipet i mars 2016, understreket han at overvåkingsskipene i særlig grad har bidratt til situasjonsforståelse i nord, og har fremstått som tydelig norsk tilstedeværelse i området:

– Skipet er utstyrt i USA. Går dataene det samler inn også direkte til USA eller til andre NATO-land?

– Det samler norsk informasjon. Men vi deler det vi selv velger å dele, med andre allierte. Det vi gjør, gjør vi i en nasjonal operasjon, sier Lunde.

– Er det tilsvarende fartøy fra allierte i samme område som «Marjata» opererer?

– I svært liten grad.

– Er skipet ute og seiler permanent?

– Det er mye ute. Det er det designet for.

Tolererer hverandres spionskip

Slik har pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen beskrevet hvordan man åpenlyst kan operere med spionskip:

– Det er etablert en praksis der man tolererer hverandres tilstedeværelse. Man er innforstått med at det drives etterretning. Så lenge man opererer i internasjonalt farvann er det lite man kan gjøre med det, og på sett og vis har mange en interesse av at det skjer. Det bidrar til stabilitet, ikke minst i perioder med høy spenning. Man kan konstatere at det ikke foregår noen opptrapping, det er et bidrag til å unngå at man havner i en rustningsspiral.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Russland
  2. Forsvaret
  3. Etterretning

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Dette vet vi om hvordan E-tjenesten jobber

  2. NORGE

    Trente russerne på invasjon av Svalbard? Nei - sier E-tjenesten i disse syv punktene

  3. NORGE

    Her er forsvarets største fartøy noensinne. Hva skal Forsvaret med gigantiske KNM Maud?

  4. VERDEN

    Russerne øver mer krig i Barentshavet - og lover nye supervåpen

  5. NORGE

    Russland simulerte tre flyangrep på Norge – norske fly klarte ikke å henge med

  6. NORGE

    Ordføreren i Sør-Varanger: – Måtte be PST «ligge unna» nordmenn som jobbet i Murmansk