Norge

Sivile kan ta roret på norske krigsskip

Flukten fra Sjøforsvaret er oppe i 150 befal i året. En stor del besetningen på en fregatt kan bestå av sivile, sier forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Militære ledere stritter i mot at sivile uten videre skal kunne overta roller om bord i fregattene, som her KNM "Otto Sverdrup". Men sivile vil bli et stadig vanligere innslag i Forsvaret, mener forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Anton Ligaarden

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Sivile vil bli et stadig vanligere innslag i Forsvaret. Det sier Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Forskeren ser ingen problemer med at sivile kan stå til rors ved landets største krigsskip. Også i uniform, om nødvendig med et kurs med den nødvendigste militære opplæring bak seg.

I vår ledet han arbeidet med «En sterk norsk maritim næring – en trussel for Sjøforsvaret». Rapporten er omtalt i siste nummer av magasinet Norges Forsvar.

Steder sier til Aftenposten at Forsvarsdepartementet selv ser på de sivile mulighetene. Og at flukten fra Sjøforsvaret til det private næringsliv bare vil fortsette, og trolig øke i omfang de kommende årene.

Forsker Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Foto: FFI

Også på høyt gradsnivå

Steder mener at kvalifiserte sivile bør kunne gå rett inn i posisjoner som i dag er forbeholdt befal på høyere gradsnivå. Og at sivilt utdannede vil dempe effekten av eldrebølgen som nå er et faktum blant militært, teknisk personell.

— Har dette vært forsøkt på norske marinefartøy?

— Ikke det jeg kjenner til.

- Har man noen erfaringer med dette i andre land?

— Ja. Spesielt i USA.

- Hvilke funksjoner fyller sivile her?

— Alle mulige funksjoner. Noen funksjoner er likevel veldig omdiskutert, etisk og på andre måter, spesielt når sivile går inn i stridende stillinger og etterretningsfunksjoner.

Les også

- Én seiler. En annen kan. Da er det ingen krise

— Du mener at Forsvarsdepartementet åpner for dette i Norge?

— Ja. De vurderer dette i det de kaller "Kompetansereformen". Det store spørsmålet er hvor langt inn i de militære kjerneområdene de skal gå.

- Hvor vil du selv sette grensen, som om bord i en fregatt?

— Det er ikke lett å svare på, og jeg understreker at det er viktig å bevare den militære profesjonen og Forsvarets eget utdannings- og karrieresystem. Imidlertid mener jeg at sivile med militært grunnkurs og maritime sikkerhetskurs kan fylle en rekke funksjoner ombord på en norsk fregatt. Spesielt støttefunksjoner og driften av skipet.

- Det er ingenting i veien for at sivile kunne stå til rors?

— Nei, egentlig ikke. Tidligere var det jo menige i førstegangstjenesten som styrte fregattene. De fulgte bare ordre som rormann.

- Du mener at det sivile kan overta også på høyere gradsnivåer?

— Ja, om du ser Sjøforsvarets organisasjon som helhet. Primært tenker jeg på funksjoner innen virksomhetsstyring, økonomi og kontrollvirksomhet. Sjøforsvaret risikerer at unge offiserer stiger litt for raskt opp i høyere stillinger. For det første risikerer man å redusere mengden tilgjengelig personell for selve sjøtjenesten. For det andre kan unge offiserer være mer risikovillige i viktige stabsfunksjoner enn eldre offiserer med bredere erfaring.

Les også

Bli med om bord i en fregatt

— Hva med uniform og kommandolinjer?

— Det er de i Forsvaret som sier at alle som opptrer i en militær sammenheng skal ha militær uniform, kompetanse og utdanning. Jeg mener at dette prinsippet innfris ved at Forsvaret holder kortere kvalifiseringskurs og opplæring i de aller nødvendigste, militære ferdigheter.

- Er dette en bedre løsning enn utenlandske offiserer om bord, som også har vært trukket frem?

— Fordelen da er at du raskere får inn militær kjernekompetanse. Ulempen er at det kan oppstå situasjoner der de nasjonene som har lånt ut offiserene har motstridende interesser, og at utenlandske offiserer "plutselig" kan bli tatt ut av norske besetninger, sier Steder.

Møter sterk motstand

I dag må alle om bord på fartøyene ha en form for militær utdanning.

Slik vil personellsjef i Sjøforsvaret, Anders Lekven, og sjefen for fregattene, Svein Erik Kvalvåg, at det skal fortsette.

— På noen områder vil fagkompetansen være lik sivilt og militært. Økonomiske prinsipper er nok mye de samme. Men på et militært fartøy har en logistikkoffiser også militærfaglige oppgaver, sier Svein Erik Kvalvåg.

Les også

Superfregattene kostet 20 mrd. I dag seiler kun ett til to av dem.

— Kan dette løses ved kurs?

— Mye kan løses ved kursing. Men jeg spør tilbake, hva er et kurs og hvor langt er det? Det kan ta lang tid å bygge opp en militær profesjon hos en person.

- Hva hvis valget er å ligge til kai eller seile med innslag av sivile?

— For meg er det å senke kravene til kompetanse pr. definisjon uaktuelt, som ansvarlig for å kvalifisere besetninger.

- Heller ligge ved kai?

— Det er et hypotetisk spørsmål. Jeg har vanskelig for å akseptere at den militære kompetansen ikke skal være nødvendig. At man skulle si til en siviløkonom at nå er du løytnant, du kan gjøre en jobb her, sier Kvalvaag.

"Under kritisk masse"

I mai sa personellsjef Anders Lekven til Aftenposten at Sjøforsvaret er "under kritisk masse".

— Vi har så mye gjennomtrekk, og et så ungt befal, at folk rykker opp før de er kompetente. Det er den reelle utfordringen, sa Lekven.

Han hevder også at Sjøforsvaret hverken har ressurser til å bemanne eller drifte organisasjonen i dag, og at situasjonen er dramatisk.

— Men å ansette sivile som hverken kan brukes i kampsituasjoner, under havari eller til sanitetsoppdrag, er lite kosteffektivt og svært upraktisk. Under skarpe oppdrag må selv økonomer være forberedt på bruke våpen, sier han.

Heller ikke Eivind Solberg, leder for Befalets fellesorganisasjon (BFO), er positiv.

— Dersom målet er å drifte forsvaret i fredstid, kan alle være sivile. Men er målet å ha en oppegående operativ kapasitet, må den militære profesjonen ivaretas langt bedre enn i dag, sier han til Norges Forsvar.

  1. Les også

    Fortsatt aktuelt å si opp helikopterkontrakt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her er forsvarets største fartøy noensinne. Hva skal Forsvaret med gigantiske KNM Maud?

  2. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Dette får enorme konsekvenser for Norges marine

  3. NORGE

    Norge brukte 19 mrd på fregatter fulle av feil - nå blir det oppvask

  4. NORGE

    Her er Forsvarets største og nyeste skip til 2,2 milliarder kroner. Nå får det ikke lov til å seile.

  5. NORGE

    Her seiler nesten hele Norges overflatemarine – om få er de fleste fartøyene borte

  6. NORGE

    Besetningsmedlem på Facebook: «Jeg var knappe 10 cm unna å bli revet i stykker. Halve lugaren er revet bort og knust.»