- Asylinnstramming kan gi ny flyktningbølge

UDI-direktøren og Flyktninghjelpen frykter at strengere krav til familiegjenforening kan føre til at flere kvinner og barn – og hele familier forsøker å ta seg over Middelhavet.

Asylminister Sylvi Listhaug (Frp) rakk å avslutte flyktningåret 2015 med å presentere en lang liste med innstramminger for asylsøkere og flyktninger i Norge.

Blant annet foreslås det at asylsøkere som har reist fra familiemedlemmer, ikke får disse til Norge før de har klart å stå på egne ben i fire år i Norge. Også Sverige og Danmark har varslet strengere krav for familiegjenforening. Målet er å dempe tilstrømmingen av asylsøkere og motivere til å komme i arbeid og bli integrert.

Sylvi Listhaug:

– Kan få motsatt effekt

Men direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Frode Forfang advarer mot en helt motsatt effekt av en slik innstramming.

— Konsekvensen av forslaget er at det vil ta veldig lang tid for noen å få familiegjenforening. Det er lagt opp til at alle må ha minimum fire års arbeid og utdanning, men du må også legge til saksbehandlingstid for både asylsøknad og søknaden om gjenforening. Det blir veldig mange år, i tillegg til at man skal skaffe seg arbeid og inntekt, sier Forfang.

Regjeringen vil stramme inn:

Med en slik tidshorisont før man kan leve sammen med familien igjen, vil noen velge å trekke asylsøknaden og flytte til familien i land som Tyrkia eller Libanon, tror UDI. Men det kan også føre til at flere forsøker å komme til Norge på egen hånd.

— Den motsatte effekten er at familiene kommer hit som asylsøkere i stedet for gjenforening. De som ser at de ikke vil få hit familien på annen måte, vil enten reiser tilbake eller så kommer familien etter som asylsøkere, sier UDI-direktøren.

- Så det kan forsterke strømmen av flyktninger og migranter hit?

— Ja, jeg hører nå fra flere at det kan bli en effekt. Sverige har også varslet innstramminger i familiegjenforeningsregelverket, og det svenske Migrasjonsverket spekulerer i at det kan komme til å skje. Og så kan du få en situasjon der flere av dem som ennå ikke har kommet inn til Europa, kommer som da som hele familier i stedet, svarer Forfang.

Kun 23 prosent er kvinner:

Han tror mange innstrammingsforslag og grensekontroller gir lavere asyltilstrømming. Men usikkerheten om familiegjenforening gjør at UDI opererer med alt fra 10.000 til 60.000 forventede asylsøkere i år.

Les også:

Flyktninghjelpen kritiske

Flyktninghjelpen er svært kritiske til at Norden nå gjør det vanskeligere for flyktningfamilier å gjenforenes. Åtte av ti asylsøkere som kom til Norge i fjor var menn.

Seniorrådgiver Pål Nesse forteller at deres representanter på den greske flyktningøya Khios registrerer at flere kvinner og barn nå tar seg over Middelhavet.

-Flere tar seg over havet— Våre folk rapporterer om flere tilfeller der barn med sin mor kommer over fra Tyrkia. For kvinner og barn som kommer etter, er det kun to måter å komme til Europa på lovlig vis: Enten som kvoteflyktning eller gjennom familiegjenforening. Hvis de mulighetene ikke er der, må de komme som vanlige asylsøkere. Og da må de ta ferden over Middelhavet, sier Nesse.

Sylvi Listhaug:

I fjor døde 3,771 personer døde i forsøket på å krysse Middelhavet. På vinterstid gjør vær og temperaturer overfarten ekstra farlig.

Men Flyktninghjelpen frykter at innstrammingene i Nord-Europa fører til at mange likevel tar sjansen.

— Vi har fått signaler om at flere vurderer å reise nå av frykt for innføringen av strengere europeisk politikk. Vi tror det kommer en ny, stor flyktningbølge i 2016, fordi krigen i Syria raser fortsatt og at forholdene i nabolandene er vanskelige. Mange flyktninger har opparbeidet seg så mye gjeld at de ikke ser annen mulighet enn å dra til Europa, sier Nesse.

- Men vil ikke strengere regler motivere asylsøkerne til å komme seg ut i jobb og få det bedre?

— Vi vet av erfaring at integreringsprosessen er lettere hvis familier er samlet. I utvelgelsen av kvoteflyktninger prioriteres barnefamilier av slike hensyn.

Hvorfor vil vi hindre dette med vanlige flyktninger? Det er ofte vanskelig å få orden på livet for enslige menn som går og uroer seg uten familien. Men vi mener at dette uansett er en uheldig politikk for kvinner og barn. Hva er det som gjør at vi er så strenge på dette med familiegjenforening? Vi ville aldri tenke at ektefeller og barn ikke skal få være sammen på noe annet område, mener Pål Nesse.